Mortal Kombat vs. DC Universe

Mortal Kombat har lidd mer eller mindre samme skjebne som Sonic. Serien hadde noen bra spill en gang i tiden, men de siste 15 årene har utviklerne slitt med å finne tilbake til suksessformelen. Gamle og trofaste fans kjøper det ene makkverket etter det andre, og lever på nostalgien og delvis i fornektelse. Nå har et konkurstruet Midway sluppet nok et spill i deres blodige fightingserie, og resultatet er ikke spesielt imponerende.

Det er snakk om et ganske simpelt fightingspill med karakterer fra Mortal Kombat-universet og DC Comics' skattekiste. Det betyr at gamle sparringspartnere som Sub-Zero og Scorpion kan møtes til kamp mot Superman og Batman. Blant annet. Og ideen er god nok - det er utførelsen det skortner på.

Selv om de fleste av modellene er helt ok (unntatt Lex Luthor, som ser ut som en ekstremt lavoppløst og skallet Master Chief), er animasjonene elendige og få i antall. En rekke av figurene deler det samme bevegelsesmønsteret, og dermed forsvinner også litt av personligheten til hver og en. Dessuten har alle mer eller mindre identiske angrep: Ned, frem, og en eller annen knapp er alltid ett eller annet. Bak, frem, og en knapp er noe annet. Dermed krever de ulike figurene minimalt med trening for å beherske 90 prosent av angrepene deres. De resterende 10 prosentene er såkalte Pro Moves: avanserte komboer som krever mer trening og innøvd presisjon. Det frister imidlertid aldri å begynne å terpe på en spesiell karakter, siden kampene baserer seg i stor grad på knappemosing fremfor strategi og taktikk.

Det er lett å gjennomskue at utvikleren har jobbet under et voldsomt press og ikke hatt tid til å gi slåssesystemet den oppmerksomheten det trenger. Tiden har istedet gått til å lage en klønete og unødvendig historie om de to universene som kolliderer, for å lage en setting der alle kan slåss mot alle. Tordenguden Raiden sender Mortal Kombats erkeskurk Shao Kahn inn i en dimensjonell rift i samme øyeblikk som Supermann gjør det samme med DC-kjeltringen Darkseid. I en parallell dimensjon forenes de to skurkene og vår nye superantagonist er født: Dark Kahn. En mørk kraft og et villt raseri fortærer alle som nærmer seg Dark Kahn, og dermed kommer alle til å slåss mot hverandre før dette er over.

Settingen er billig, men overraskende forseggjort. De har laget massevis av mellomsekvenser med mye dialog. Det er to forholdsvis lange historiedeler lar deg oppleve det hele fra både Mortal Kombat-slåsskjempenes side, og våre velkjente superhelters side. Videre har vi en ordinær arkade-modus og en treningsmodus, i tillegg til en to-spiller-modus og en onlinedel.

Moduser er det med andre ord nok av, det er slåssingen som er hovedproblemet her. Vi snakker helt grunnleggende knappemosing, krydret med enkle minispill. Ved å trykke inn en universell knappekombinasjon går man inn i noe som kalles Klose Kombat. Her kan man dele ut litt ekstra skade med noen sviende nyreslag, eller få opp blokka og slenge ut en sint kontra om noen kommer for tett på deg. Dette føles mest klønete og forvirrende da den står helt uforklart og uten noen hint om hvordan man mestrer det - helt til man innser at det er knappemosing som gjelder her også. Det samme gjelder såkalt Freefall Kombat, en lignende modus som begynner når du får kastet motstanderen ut av ringen. I et par sekunder kan man kjempe om overtaket, og vinneren får sende motstanderen i bakken med et brak, og kan tappe han for en god posjon helse. Enkelt, men det gir kampene en viss variasjon.

Det er virkelig en overgang å komme fra superspillet Street Fighter IV til det ikke fullt så supre Mortal Kombat vs. DC Universe. Man merker ekstra tydelig hvor briljant og perfekt balansert Street Fighter IV er. Hvor dypt og gjennomtestet spillmekanikken er, hvordan Capcom har telt hver eneste frame for å få det så balansert og perfekt som mulig. Og der Capcom har funnet tilbake til røttene i både Street Fighter-serien og fighting-sjangeren, og laget en klassiker vi kommer til å spille i 20 år, har Midway mislykkes miserabelt. Mortal Kombat vs. DC Universe er ikke mer enn et middelmådig blaff som er glemt i morgen.

Jeg husker vi fikk en tidlig kode på Mortal Kombat vs. DC Universe for kanskje seks måneder siden. Vi hadde redaksjonsfest, og etter flere runder av OL-spillet Beijing 2008 og Soul Calibur IV, fyrte vi opp dette fightingspillet sånn passe sent på kvelden (les: tidlig på morgenen). Og vi hygga oss, vi. Vi lo av den fjollete Jokern og serverte juling med Sub-Zero og hadde det helt prima i en halvtimes tid før vi tok kvelden. Dette er antagelig den ideelle settingen for Mortal Kombat vs. DC Universe. Er du ikke interessert i å investere mye tid og energi i et fightingspill - du vil bare ha noe du og kompisene dine kan hamre løs på hvert jubelår, så er dette helt ok. Flere av karakterene er morsomme, og alle har selvsagt noen favoritter, enten fra Mortal Kombat-universet eller heltegalleriet til DC Comics.

Jeg skulle gjerne sett at utvikleren brukte mindre tid på å lage tullete historie og mellomsekvenser, og mer tid på å snekre sammen en solid og velfungerende kampmotor. Som det er nå fremstår det altfor billig og mangelfullt, selv om det byr på en viss underholdning i mindre doser. Mitt råd er: vil du ha solid fighting, kjøp Street Fighter IV. Vil du ha en real dose superheltmoro så vent å se om Batman: Arkham Asylum blir verdt penga dine.