Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Murasaki Baby

Murasaki Baby

Ei lita jente leter etter mammaen sin. Vi har ledsaget henne og satt en karakter på barnepasseropplevelsen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Playstation Vita har for lenge siden markert seg som Sonys bærbare indiekonsoll, i hvert fall når man analyserer det vestlige markedet. Borte er de store, prestisjetunge navnene som Uncharted og Killzone med nedkokte, håndholdte utgaver, og inn i stedet kommer titler som Tearaway og Velocity 2X i håp om å kapre publikum.

Murasaki Baby er det nyeste spillet i indierekken, som med sin Vita-eksklusivitet forsøker med store forhåpninger å lokke til seg et publikum sugne på særegne, unike spill. Og at det er unikt må vi kunne si at spillet er. At det derimot er nok, det er det slettes ikke.

Murasaki Baby

Spillets opphavsmann, Massimo Guarini, har tidligere arbeidet med en av spillbransjens særeste hoder, Suda 51, og kan skilte med spill som Killer 7, No More Heroes og Shadows of the Damned på CV-en sin. Det er med andre ord lurt å ta på seg her-kommer-det-noe-sært-og-spesielt-skoene i møte med den lille jenta som fyller hovedrollen i Murasaki Baby. Med sin lilla ballong og sløyfe (murasaki er for øvrig det japanske ordet for lilla) våkner denne jenta med opp-ned-hodet opp midt på natten, åpner døra ut av soverommet sitt og begynner å lete etter mamma.

Dette er en annonse:

At jenta har munnen i øverste del av hodet er det første tegnet på at dette spillet ikke er ditt normale indie-spill. Verden som møter deg så snart du setter foten utenfor døra burde fjerne all resterende tvil. Her er det tentakler, kaninmonstre, dystre streker og fryktinngytende ansikt i månen som måter deg. Murasaki Baby fortoner seg ganske snart som det surrealistiske avkommet vi ville fått om Tim Burton og Salvador Dali hadde gått sammen om å lage et Limbo-lignende spill. Det høres kanskje forlokkende ut, men som tilfellet ofte er med surrealisme etterlater spillet flere spørsmål og frustrasjoner enn svar og fascinasjon.

Jentas jakt etter mammaen sin bringer henne på en reise hvor hun raskt møter andre barn med andre farger på ballongene sine. Disse barna er helt tydelig forstyrret på ett eller annet vis, men det er vanskelig å helt forstå hva de skal representere. Representerer barna galskap? Omsorgsvikt? Hat? Krangel? Sjalusi? Frykt? Her tjener det nesten mot sin hensikt at spillet er fullstendig blottet for dialog, og det hele fremstår som temmelig søkt når man etter to-tre timer er ferdig med spillet. Jeg er slettes ikke imot at man eksperimenterer med tematikk i spill, heller ikke at man utfordrer spilleren til å tenke litt. Det blir derimot meningsløst når spillets innhold ikke tjener en høyere funksjon, og at man heller sitter igjen irritert enn funderende.

Murasaki Baby

Det er imidlertid kontrollene som skaper det helt klart største irritasjonsmomentet. Touchkontroller er muligens denne tidsalderens svøpe i spillbransjen, og Murasaki Baby er bare med på å forsterke disse sterke, negative følelsene. Her er det, med unntak av en liten snutt på 3-5 minutter, kun snakk om å bruke de to touchskjermene Vita har å by på. For å gå frem i spillet må man bruke en finger til å leie den lille jenta i hånden, og er man for ivrig vil hun snuble og falle (og dette vil skje ofte, tro meg). Er ballongen hennes i fare må du sørge for at den ikke sprekker, og løse gjenstander kan også kontrolleres ved å stryke på den fremste skjermen. I og for seg greit nok, men når man ikke alltid får et like godt grep om ting som man burde fordi skjermen og spillet ikke reagerer skarpt nok på dine kommandoer, da sprekker ballongen oftere enn nødvendig.

Dette er en annonse:

Bakskjermen bruker man på sin side til å skifte bakgrunner etterhvert som disse åpner seg gjennom spillets gang. Her er vi etter alt å dømme inne på spillets mest interessante konsept: Ved å skifte bakgrunn og fargetema, forandres også resten av omgivelsene. Hver fargebakgrunn har også en spesiell funksjon: Med blå bakgrunn kan man fremkalle lyn, og med lilla bakgrunn kan man snu på gravitasjonen, for å nevne noe. Sistnevnte er imidlertid langt ifra uproblematisk: For å snu gravitasjonen må man snu Vita-konsollen, og snur man Vita-konsollen er det fort gjort å komme borti bakskjermen og skifte bakgrunn uten at det var meningen. Igjen kan dette forårsake at ballongen sprekker oftere enn nødvendig. Igjen irriterer man seg.

Hadde spillopplevelsen i det minste gitt meg noe nytt og interessant kunne jeg svelget en del irritasjon og kritikk i møte med obskur tematikk og knotete kontrollsystem. Dessverre uteblir denne følelsen. Spillet fører ikke med seg noe spesielt nytt, og gir meg heller ikke noe jeg har sett andre forsøke seg på tidligere. Aller mest føles spillet som et forsøk på å lage en surrealistisk versjon av Limbo kombinert med Among the Sleep. Resultatet er imidlertid ikke særlig vellykket, og da føles det langt mer naturlig å anbefale nettopp inspirasjonskildene snarere enn Murasaki Baby.

Nå er det klart at surrealismens kjennetegn er at ikke alt skal gi mening og følge de faste reglene, og mitt velplasserte ståsted i et mer funksjonelt (muligens aristotelisk) virkelighetsforståelse betyr nok også at jeg ikke er det umiddelbart rette publikum for spillets tema og innhold. Samtidig, med en viss forkjærlighet for det sære og det sprøe skulle man tro at det her var en mulighet for å bli positivt overrasket. Men den gang ei.

Murasaki Baby

For surrealistene og de som er på jakt etter noe nytt og særegent, er det godt mulig at Murasaki Baby vil slå an. For alle oss andre fortoner spillet seg som et litt for spesielt spill til at det er verdt oppmerksomheten.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Særegen visuell stil, glimter til med gode øyeblikk nå og da.
-
Vanskelig å forstå formålet, bakgrunnen og tematikken i spillet. For surrealistisk for folk flest. Upresise kontroller skaper irritasjon. Bringer ikke med seg noe nytt.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • asshole
    En helt unik spillopplevelse. Det er noen spill som aldri ville fungert på en annen platform enn PS Vita og Murasaki Baby er ett av dem. Spillet... 8/10

Relaterte tekster

2
Murasaki BabyScore

Murasaki Baby

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Ei lita jente leter etter mammaen sin. Vi har ledsaget henne og satt en karakter på barnepasseropplevelsen.



Loading next content