Norsk
Gamereactor
artikler
Secret of Mana

Musikk i fokus: Secret of Mana

La oss gå flere gamle slagere i sømmene. Denne gangen har Tommy lyttet nærmere på Super Nintendo-klassikeren Secret of Mana.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er noe eget med tidløse slagere. De kommer ofte i en pakke med et design, et system og historie man aldri blir lei av. Samtidig er det jevnt over et fellestrekk at de har et enestående soundtrack, spesielt om Squaresoft har klistret navnet sitt på verket.

Secret of Mana, eller Seiken Densetsu 2 som det heter i Japan, ble utgitt til Super Nintendo i herrens år 1993 (1994 her til lands). Opprinnelig var spillet ment å bli utgitt på Nintendos nye PlayStation-utvidelse, men det er en annen historie. Som den japanske tittelen tilsier var dette det andre spillet i den såkalte Mana-serien, mens Mystic Quest var tittelen på det første Seiken Densetsu her hjemme.

Secret of Mana

Musikken i Mystic Quest, eller Final Fantasy Adventure som det av totalt uforståelige årsaker het i USA, ble komponert av Kenji Ito, og slo godt an som noe av det bedre man kunne by på. Ito skulle nok en gang flekse komponistmusklene sine i oppfølgeren til SNES, men endte opp med å snekre sammen lyd til Romancing SaGa istedet. Dermed ble Hiroki Kikuta valgt ut som lydmaker til Secret of Mana.

Dette er en annonse:

Kikuta ble ansatt som komponist i Squaresoft i 1991. Det var et hundretalls søkere på jobben, men Nobuo Uematsu mente at deres felles interesse for progressiv rock var tungen på vektskålen. Hiroki hadde blant annet stor sans for både ELP, Pink Floyd og Mike Oldfield og dette kommer tydelig fram ved flere anledninger. Spesielt A Wish høres ut som noe dratt rett ut fra Relayer-plata til Yes.

Har du spilt dette før, vet du allerede at musikken sitter som en kule hele veien. Det er egentlig helt vanvittig hvordan man har klart å skru disse låtene sammen til å passe med områdene i spillet, spesielt med tanke på at mye av dette ble komponert før designet var satt. I dag ville det nok ha vært totalt uhørt å lage musikk og ulyd før spillet i det hele tatt har kommet i gang på den fronten. På tidlig 90-tall var dette en helt annen prosess. Kikuta fikk ingen direktiver og total frihet til å lage det han måtte ønske (en taktikk som fungerte godt med alle spillene til legendariske Tim Follin).

Secret of Mana

Som alle andre på den tiden herjet han med MIDI-lyd, men som vi alle vet låter musikken i Secret of Mana latterlig mye bedre enn det meste annet. Dette kom av at han i stedet for å benytte seg av standardlydene, lagde sine helt egne instrumentsamples tilpasset Super Nintendoens kapasitet. Slik kunne han hele tiden vite nøyaktig hvordan det ville låte gjennom TV-ens høytalere. Dette er smart om man vil slippe å bli overrumplet av fløyter som høres ut som trekkspill, eller tromboner som låter som en kvernet tuba.

Dette er en annonse:

Det skal sies at dette var en genistrek. Hvem har vel ikke tenkt hvor fantastisk den akustiske gitarlyden låter i flere av de første områdene i spillet? Into the Thick of It har sannsynligvis den mest naturtro gitaremuleringen jeg noen gang har hørt på en 16bit-konsoll.

Spillmessig har Secret of Mana fremdeles en høy stjerne i spillhierarkiet, til tross for sine simple skavanker. Et voldsomt mesterverk er det helt klart ikke, selv om det er et helt greit action-RPG med litt klønete kampoppsett, historie og kontroll. Samtidig har det helt sikkert inspirert en rekke andre spill i svært positiv forstand, uten at jeg har noen sikre kilder på det. Dog, fra en musikkentusiast sitt ståsted er dette spillet en gigant. Det er ingen åpenbar tematikk i de forskjellige sporene, sett bort fra at flere av de benytter seg av svært hurtige rytmer og et stort utvalg perkusjonsinstrumenter.

Secret of Mana

Her har man virkelig fått litt av hvert servert på en spillkassett. Det er drøssevis av skeive takter, polyrytmikk, taktskifter, kreativitet og trommer fra en annen verden spredd utover i spillet. Alt fra urofremkallende zombiemusikk til den helt ville sistebossmusikken. Samtidig får man høre mye av påvirkningen fra progrocken - Angel's Fear og Kind Memories kunne like gjerne vært deler av noe Yes er kjent for, mens den totalt ukontrollerbare Steel and Snare nesten høres ut som noe Rush kunne ha laget. Felles for alt som finnes trykket inn i dette spillet er at det er svært godt arbeid.

Det hederlige unntaket er den latterlige trekkspilltrallen som dukker opp i dverglandsbyen - her er det sannelig ikke godt å vite hva som gikk gjennom hodet til Kikuta. Ikke bare er melodien slitsom, men instrumentene låter forferdelig også. Det hele stiller seg som en sterk kontrast til alle de gode melodiene som befinner seg i alle de andre områdene i spillet.

Secret of Mana endte opp med 44 spor, og majoriteten av disse befinner seg i ypperste klasse. Hiroki Kikuta lagde alt sammen på egen hånd, og jobbet på kontoret sitt tilsynelatende døgnet rundt.

Etter denne suksessen, kunne man igjen finne Kikuta bak spakene i Trials of Mana (Seiken Densetsu 3) som ble utgitt i 1995. Også her hører man mye av det samme lydbildet som finnes i forgjengeren, men personlig synes jeg ikke at det på langt nær innehar samme kvalitet som det forrige. I løpet av de sju årene han var ansatt i Squaresoft komponerte han bare tre soundtracks (det siste var Soukaigi). Deretter jobbet han med en rekke spill ingen har hørt om her til lands, samt Soul Calibur V.

Secret of Mana

Det er vel også på sin plass å nevne at Hiroki har gitt ut en rekke creative commons-CD-er med forskjellig innhold. For de av oss som liker musikken i Secret of Mana, finnes det veldig mye snadder som man burde låne bort et øre eller to til. Mye av dette er ubrukt materiale som ble skrevet til flere av disse japanske spilllene som vi her i vesten aldri fikk høre om.

Hele Secret of Mana-katalogen er solide saker, men skal jeg kun plukke ut noen spor som favoritter, ville jeg kanskje gått for den episke The Dark Star, tidligere nevnte Into the Thick of It, klassiske Distant Thunder og den humpebassende Leave Time for Love.

La oss for all del ikke snakke om den brutale karnøflingen som ble foretatt i den fæle 2018-remaken av spillet. Trist sorti? Ja, meget.

Hva er ditt forhold til Secret of Mana?

Denne teksten ble opprinnelig skrevet for Spillmuséet.no og er omarbeidet og publisert med tillatelse her på Gamereactor.

Relaterte tekster

1
Musikk i fokus: Secret of Mana

Musikk i fokus: Secret of Mana

ARTIKKEL. Skrevet av Tommy Johnsen

La oss gå flere gamle slagere i sømmene. Denne gangen har Tommy lyttet nærmere på Super Nintendo-klassikeren Secret of Mana.



Loading next content