De fleste gutter har nok på et eller annet tidspunkt hatt en drøm om å sette seg på en motorcross sykkel, for deretter å gå amok på det nærmeste jordet. Det som holder oss borte fra drømmen er frykten for å brekke 99% av beina i kroppen. Så da er det bra at man kan sitte foran den elskede PS2 maskinen sin, med en cola innen rekkevidde, og MX 2002 featuring Ricky Carmicheal.
Hva er det egentlig?
Spillet starter med en intro, der man får se forskjellige sinnssyke manøvrer, som de fleste antagelig ikke trodde var mulige å gjøre på ryggen av en kvern. Det fete er at du selv kommer til å gjøre disse triksene snart, selv om det ’bare’ er på TV’en.
Menyen i spillet byr på forskjellige spill-modes. Det er blant annet Exhibition og Freestyle, hvor du kan starte med det samme. Og så er det den litt mer interessante Career moden, hvor du velger en person du vil styre, for deretter å starte som amatør. Poenget er å at du skal rykke opp, og få flere baner og bedre motorsykler. I mellom de forskjellige løpene er det tutorials i alt fra å få bedre boost på sykkelen, til hvordan man kan hoppe høyere. Det hele foregår ved at man trykker på forskjellige knapper på kontrollen din, og alt forklares så greit og lett at du skal være rimelig sløv for ikke å få det med deg. Spillet byr også på forskjellige Freestyle baner, hvor du for eksempel skal hoppe over en buss. Hvis du skulle være så heldig at du har en venn eller flere, er det også mulig å ta seg et slag multiplayer, hvor du spiller med split-screen. Motstanderne er styrt av maskinen, og er ikke så dumme som man skulle tro. Når du kommer deg videre i spillet, blir de vanskeligere å kjøre mot, så man kan ikke forvente å bare sette seg ved maskinen og gjennomføre alle banene i løpet av et kvarters tid.
Er det flott?
Grafisk er det ikke noe å klage over. Det er en god hastighet, og banene og modellene er så flotte som det kan forventes i et PS2 spill. Angående banene er de enorme, og det kan ta lang tid før man kjenner dem inn og ut. Når man endelig kan dette, er det ekstra show å kjøre på disse banene, da man har en idé om hvordan man skal ta sving nummer fire, eller hvordan man skal komme inn på hoppet etter broen. Kontrollen er presis, noe som selvfølgelig er viktig, for det er ingenting som suger mer enn et spill hvor sykkelen svinger fem minutter etter at man utøvde vold mot kontrollen. Lyden består utrolig nok av motorlyder og lyden av jord eller snø som blir revet opp. Det er også musikk fra rock grupper, som for de meste spiller hardrock.
Er spillet verdt pengene?
Ja. Så lett kan det sies. Gameplayet, grafikken og lyden kommer sammen i en pakke det lukter røyk av. Er du bare ute etter litt fart, hører denne tittelen hjemme i PS2 samlingen din. Derfor kan jeg bare si en ting: hopp opp på motorsykkelen din, og kjør ned til din lokale software pusher.