Når spill blir bedre og bedre...

De fleste av oss har opplevd det. Vi har kjøpt et spill som ikke klarte å levere hva utviklerne hadde lovet på forhånd, et spill som holdes igjen av tekniske problemer og andre feil. Det er et resultat av muligheten til å gjøre feilrettinger gjennom oppdateringer etter lanseringen, som dagens utviklere benytter seg flittig av. Heldigvis betyr de samme mulighetene at spill som i utgangspunktet ble lansert i skammelig stand kan bli fikset i etterkant. Vi har plukket ut et knippe titler som passer til denne beskrivelsen. Et knippe spill som bare ble bedre og bedre.

Battlefield 4
(PC, Playstation 3, Playstation 4, Xbox 360, Xbox One) - 2013
Da Battlefield 4 ble lansert var flerspillerdelen rene havariet. Det fungerte sjelden å koble seg opp til matcher, spillet krasjet stadig og lagringsfilene forsvant sporløst. Utvikler Dice innrømmet tidlig at spillet var i dårlig stand, og lovte på det helligste at de skulle rette opp i situasjonen. Og det gjorde de også! Det tok litt tid, men til slutt fungerte spillet slik vi hadde håpet på og blitt fortalt om på forhånd. I tillegg har det svenske studioet sluppet masse gratis ekstrainnhold i form av nye våpen og kart. Dette holdt de på med frem til spillet var blitt to år gammelt, og fansen begynte etterhvert å tilgi dem. Det er nemlig en kjensgjerning at flerspilleren til Battlefield 4 lokker til seg 400 ganger flere spillere enn Battlefield: Hardline og 50 prosent flere enn Star Wars Battlefront.

DMC Devil May Cry: Definitive Edition
(PC, Playstation 4, Xbox One) - 2015
Ninja Theorys DMC Devil May Cry var allerede et bra spill da det ble sluppet i 2013. Å skulle restarte en av Capcoms største serier kan ikke ha vært en enkel oppgave for det britiske studioet, og det hjelp heller ikke at mange satte spørsmålstegn ved behovet for en reboot etter bare fire titler. Likevel gikk de løs på oppgaven med iver og glede. De leverte godkjente varer, men spillet var ikke uten sine skjønnhetsflekker.

Etter lanseringen fikk de mange kritiske tilbakemeldinger, som de tok med seg videre til arbeidet med Definitive Edition til PS4 og Xbox One. Fremfor å bare portere spillet og pynte på grafikken gikk de langt grundigere til verks. Nye vanskelighetsgrader ble lagt til, samt en modifiserbar "Turbo Mode" og justeringer i balansen og designet. Alt sammen var basert på feedback fra fansen, som siden fikk påfyll av mer innhold gjennom DLC-pakker. Bildeoppdateringen hadde også blitt doblet til de nye konsollene, en forbedring som sammen med den nye "lock on"-funksjonen fikk spillerne til å juble. Capcom og Ninja Theory kunne ha sluppet DMC med bedre grafikk og kommet unna med det, men i stedet valgte de å heve listen for seg selv.

Killer Instinct
(PC, Xbox One) - 2013
Forventningene til Killer Instinct var høye ved lanseringen. Det var tross alt snakk om en oppfølger til et av Rares mest kjente spill, et spill med ekstremt lange komboer som sitt varemerke. Snart ble det imidlertid klart at nye Killer Instinct var et free-to-play-spill, med primitiv grafikk og et fåtall lavoppløste fightere. Spillmekanikkene var dessuten lite polerte og derfor var de færreste fornøyd med innsatsen til utvikler Double Helix. Det var et grunnlag der, men ikke så mye mer.

Så begynte ting å skje. Rettighetene ble kjøpt opp av Amazon og Iron Galaxy Studios fikk jobben med det som skulle bli spillets sesong to. Dermed ble det som var et nokså uinspirert spill forvandlet til en hardtslående godbit med interessante figurer, kanskje sjangerens beste musikk og polerte mekanikker på høyde med hva vi forventer av moderne spill. De nye utviklerne hørte på fansen, og den gode trenden fortsatte videre til sesong tre. Gratisspillet har fått kraftig forbedret grafikk, en strøken treningsmodus, flere figurer enn Street Fighter V og takket være den nye PC-versjonen er communityet større og mer engasjert enn noen gang. Snakk om helomvending!

Driveclub
(Playstation 4) - 2014
Oppgaven til Evolution Studios var tydelig. De skulle ha et racingspill klart til PS4-lanseringen, som kunne hamle opp med Forza. De klarte ingen av delene, og problemet lå åpenbart i tiden de hadde til rådighet. De merket presset og selv etter flere utsettelser lanserte de et utferdig spill. Online-delen fungerte nesten ikke i det hele tatt, den kunstige intelligensen til motstanderne var svak og kjørefysikken var ikke balansert mot fartsfølelsen. Vi ble raskt lei av hele spillet, og ga det en solid pause.

18 måneder senere så derimot Driveclub ut som et annet spill. Før selskapet ble lagt ned hadde Evolution Studios forvandlet det til spillet de burde ha lansert i oktober 2014. I dag er Driveclub riktig så underholdende, med bedre kjørefysikk, penere grafikk, flere vanskelighetsgrader, masse valgmuligheter og en helstøpt flerspiller. Den siste DLC-pakken Evolution rakk å slippe, med det treffende navnet Finish Line, er suveren. Derfor er Driveclub vel verdt en titt i dag.

Diablo III
(Multi) - 2012
Det tredje spillet i Blizzards populære serie hadde en hel del brister da det ble sluppet. Ved siden av irriterende løsninger for kopisperre (DRM) opplevde en stor porsjon av fansen "end game"-materialet som ekstremt repeterende og trist. Det stod ikke i stil til hva Blizzard hadde levert tidligere. I dag derimot, fire år senere, ser ting annerledes ut. Med hjelp fra fansen har Blizzard implementert en masse feilrettinger og forbedringer, og forvandlet Diablo III til et helt annet spill.

Forvandlingen startet med Loot 2.0, en endring som totalt reviderte strukturen, og gjorde det belønnende å spille igjen. Det andre steget kom da det lite gjennomtenkte auksjonshuset ble fjernet, slik at spillerne faktisk ble nødt til å dra ut på eventyr for å skaffe seg bra utstyr. Nå må man faktisk spille spillet, fremfor å kjøpe seg alt man vil ha. Siden introduserte dessuten utviklerne "Adventure Mode", en modus som lar deg utforske såkalte "Nephalem Rifts" og derigjennom få opplevelser som er adskilte fra hovedhistorien. Alt i alt har Diablo III blitt et komplett spill, som fansen digger både til PC og på konsoll.

Destiny
(Multi) - 2014
Da Bungie endelig presenterte Destiny la de samtidig frem mektige ambisjoner. De snakket om sømløs co-op-spilling, episke planeter å utforske og en gigantisk tiårsplan for den nye serien. Det var vanskelig å unngå tilsvarende mektige forventninger. Et konsollspill som skulle bli like stort, omfattende og sosialt som World of Warcraft til PC? Ja takk!

Da spillet endelig ankom viste det seg imidlertid at lovordene fra Bungie hadde bosatt seg litt vel høyt oppe i stratosfæren. Spillet var spennende, men det manglet substans. Historieformidlingen var tynn og oppdragene som fulgte fortellingen var uinspirerte. Mange mistet interessen før de rakk å fullføre, men heldigvis ga ikke Bungie opp av den grunn. De hørte på fansen, og innen den tredje utvidelsen, The Taken King, var sluppet, hadde de revidert nesten alt. Spillet fremstod nærmest som nytt. Det hadde mer fokus på karakterutvikling, et bedre oppgraderingssystem, mer belønnende loot og hundrevis av hemmeligheter i form av nye våpen og artige "easter eggs". Med fortsatt nesten sju år igjen på reisen har Bungie fremdeles mer enn nok tid til å oppnå de storslåtte visjonene deres. De har allerede bevist at de kan hvis de vil.