Naruto 2: Broken Bond

Jeg husker da anime og manga kom til Norge på 90-tallet. Da vi hadde valget mellom Akira og Ghost in the Shell og Fist of the Northstar på import-VHS i videosjappa. Da Studio Ghibli var helt ukjent for oss, inntil vi ble kjent med han fyren som hadde bodd i USA og hadde Ghibli-opptak på VHS med engelsk tekst lagt på av anime-fans. Da japanske tegnefilmer var en mystisk, ukjent og utilgjengelig verden.

Slik er det ikke i dag, hundrevis av norske ungdommer kler seg ut og deltar på messer som Desucon. Egne mangablader selges på narvesen, og serier som Naruto og Dragonball har mange seere i Norge. Ikke via norske TV-kanaler som aldri har klart å fange opp reelle ungdomskulturer, men via mer lysskye metoder.

For en gammel mangafan som meg selv blir det litt overveldende. Jeg så en håndfull Naruto-episoder da serien begynte å ta av, men må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å bli hekta. Det er ikke det at serien er dårlig, det er mer det at serien bruker 20 halvtimes episoder på en handling som kunne vært fortalt i en episode. Det er langdrygt og seigt, og hadde jeg vært tretten år med uendelig fritid hadde dette vært helt perfekt for meg. Men voksenlivet har dessverre ikke uendelig med fritid.

Likevel, da vår manga-ekspert ble sykemeldt tok jeg med meg Naruto: Broken Bond på Xbox 360 hjem. Jeg spilte nemlig det forrige spillet i serien, Naruto: Rise of a Ninja, som var en riktig fornøyelig Zelda-aktig slåsseopplevelse.

Broken Bond følger i samme spor, man styrer fortsatt Naruto og vennene hans i et spill som foregår et eller annet sted i TV-serien. Narote befinner seg i Hidden Leaf Village, og må ut på oppdrag etter en svært dramatisk kamp der Hidden Leaf-mesteren slåss mot onde vesener i introduksjonen. Forøvrig en introduksjon som effektivt og greit introduserer deg for spillets slåssemotor.

Den er nemlig spillets største styrke. Naruto er som kjent en ninja, og i mye av spillet vil du slåss mot forskjellige motstandere. Slåssmotoren er sterk nok til å stå på egne bein, takket være intuitiv kontroll og god oversikt. Blokking, grep og bruk av potions er fort lært, litt verre er det med spesialangrep som må aktiveres med bevegelser av spakene, men også disse sitter etter hvert.

Men tilfredsstillelsen i kampene beveger seg snart over i monotoni. Kampene mot de mange motstanderne er som regel altfor enkle. Det minner mest om rollespill der tilfeldige monstre dukker opp ut av løse luften, monstre du bruker et par minutter på å bekjempe og som aldri klarer å skade deg noe mer enn 1% av helsa di uansett. Det blir for monotont i lengden, og virker mer som noe Ubisoft har lagt til for å forlenge spillets levetid enn de spennende slagene kampene burde vært.

De store kampene som jevnlig dukker opp er dog spennende nok. Det ser ut som en tegnefilm idet Naroto og co. banker løs på hverandre, og spillet har dybde nok i kampsystemet til at det blir en del å mestre i løpet av spillet.

Utforskingen er dessverre ikke like moro som kampene. Grafikken er som regel rålekker, men det er store begrensinger rundt hvor man kan gå, og man føler seg fanget av usynlige vegger i skogen rett som det er. Naruto har som regel med seg et par følgesvenner som man også kan slåss med, men jeg må innrømme at ingen av disse klarte å fenge meg like mye som den oransjekledde helten.

Oppdragene er et av spillets svakere sider, de føles nemlig mer som tidsfordriv enn noe som skal drive historien videre. Historien er nemlig engasjerende nok, det er bare det at å hente og bringe utallige gjenstander til utallige personer ikke er noen god motivator for å fortsette å nøste opphistorien. Men til spillets forsvar så holder jeg ut. Spillet har sjarm nok og spillmotoren er såpass stram at man tilgir lett slike svakheter.

Naruto: Broken Bond er nemlig ikke noe dårlig spill, men det mangler det lille ekstra som gjør dette supert. Det er et typisk eksempel på et spill der man har en solid spillmotor som man i hui og hast har laget et bra spill med, men der man tydelig ser at spillet med litt mer omtanke og kjærlighet kunne blitt et fabelaktig spill for alle som liker actioneventyr. Slik det står nå er dette helt topp for alle helfrelste Naruto-fanatikere og et solid actioneventyr for alle andre.