Naruto Shippuden: Clash of Ninja Revolution 3

Jeg har som mange andre vært fan av Naruto-serien siden jeg så tegnefilmserien som begynte i 2002. Jeg ble faktisk så hekta at jeg valgte å starte en nettside for serien, som siden har vokst til å bli Norges største for japansk underholdning. Spillene til Gamecube var fantastiske da de kom ut, men dette er ikke følelsen jeg sitter igjen med etter Naruto Shippuden: Clash of the Ninjas Revolution 3 - European Version. Litt av en munnfull, den tittelen.

Som i alle slåsspill er det forskjellige moduser: Story Mode, VS Mode, Wi-Fi Connection og Training. Story Mode tar for seg de første episodene i Naruto Shippuden-serien, og gjør dette på samme måte som de tidligere spillene. Mellomsekvenser forteller en nedkortet versjon av historien. Stemmene er de originale fra den amerikanske dubbingen. Personlig syns jeg de japanske er bedre, og gjør en bedre jobb med å bringe frem følelser og lignende. De engelske føles bare slitsomme og masete, og når du er vant til de japanske, blir det faktisk irriterende å høre ord som "ninjutsu" uttalt med amerikansk aksent. Merkelig nok er stemmene når du slåss på japansk, som gjør at du får alle de riktige navnene på angrepene når de gjør et superangrep.

I VS Mode kan du spille mot venner av deg, og du kan bruke det du har av kontrollere, inkludert Gamecube-kontrollen. Og som i de andre spillene må du låse opp de forskjellige figurene i butikken ved hjelp av poeng man tjener fra slåssingen. Noen av figurene er temmelig dyre, og det tar derfor enormt lang tid før man har et komplett rollegalleri til disposisjon. Det morsomme er at du kan spille opp til fire stykker sammen, hvor man har tag-team kamper. Dette gjør det hele til en sosial greie, og er noe som kan være gøy å dra frem på fest eller når man har kompiser på besøk.

Kontrollen til spillet føles bra når det spilles med en Gamecube-kontroll eller Classic-kontrolleren. Om du spiller det med de tradisjonelle Wii-kontrollene kommer du til å angre veldig, ettersom responstiden på disse er grisetreg. Kontrollen i seg selv er også ekstremt simpel, og det er også litt av poenget. Du har en knapp for normale angrep og en for litt større angrep, som for eksempel å kaste Kunai. Det er også en egen knapp for superangrep, som da krever at du fyller opp et meter øverst på skjermen. Når du spiller enspiller tag-team vil meteret til figuren som ikke spiller automatisk fylles opp, og når du har fylt opp begge kan du gjøre en kombinert superangrep.

Superangrepene er som i alle Naruto-spill storslåtte og til tider morsomme. Problemet er at når du har sett dem èn gang er de ikke like kule neste gang, som gjør dem mindre kule hver gang du prøver dem. De fleste vil nok mene at dette er tilfellet i Street Fighter-serien også, men forskjellen er at i Street Fighter bruker man sjelden superangrepene. I Naruto er hovedangrepene kjempelette å utføre, samt å få tilgang til. Det ender veldig ofte med at du bare venter på at måleren er full, for så å gjøre ett superangrep. Dette gjør at det ikke er verken taktikk eller spenning inne i bildet. Det er nesten førstemann til å få fylt opp sin måler.

Naruto mangler en dybde du finner i andre spill, og her tenker jeg ikke på historien, men spillbarheten. De fleste spill - deriblant Tekken, Street Fighter, Virtua Fighter, Blaz Blue, Guilty Gear og Soul Calibur - har alle en slags finish over seg. Du føler at du faktisk blir bedre ved å spille, og at du lærer deg mer og mer hvordan du skal bruke de forskjellige figurene. I Naruto føles alle like. Ja, angrepene er forskjellige, de ser annerledes ut og de gjør andre typer spark og slag, men til syvende og sist er de en og samme figur. Så klart, det finnes unntak til alle slike påstander. Tenten er morsom fordi hun tryller frem sverd og lignende, Rock Lee er sykt rask og Itachi er som alltid for kraftig.

Dette er definitivt et spill for fansen, og få andre. Utvikleren regner tydeligvis med at du har spilt Naruto på Gamecube eller Wii før, og ingen holder deg i hånden når du skal spille. Det er utilgivelig på alt av spillbarhet.

Som tidligere fan kan jeg også se det litt kule i det, men dessverre har serien stagnert. På lik linje med Pokémon, som ikke har gjort særlig revolusjonerende de siste 15 årene. Utenom Pokewalker og at du endelig har Pokémon bak deg når du går, er spillet det samme som det var i 1996. Og det er her Naruto har endt opp. Jeg gledet meg til hver eneste episode, men når Shippuden kom, falt jeg helt av, etter nesten tre år med fillers på den originale serien var det faktisk nok. Naruto-serien har som Naruto vokst og blitt eldre, men innerst inne er han som Sakura sier "Akkurat som før".

Naruto er et søtt slåssepill og vil gi fans av serien timer på timer med underholdning. For resten av oss - om det er tidligere fans, eller folk som aldri har hørt om serien - er det bedre om man plukker opp Street Fighter IV.