NBA 2K11

Mange anser NBA 2K-serien som det beste alternativet for basketfans. I løpet av de siste årene har simpelthen ikke konkurrenten EA Sports med sin NBA Live-serie kunne tilby den samme kvaliteten som 2K-serien. Noe som ble tydelig indikert når serien ble skrapet og utviklerne gikk tilbake til dreiebenken for å introdusere en ny start i NBA Elite. Men NBA Elite ble utsatt i siste sekund. Det var proppfullt av feil og svarte ikke til forventningene. Nå er NBA-sesongen i ferd med å fyres i gang, og basketløver over hele verden står igjen med kun ett alternativ i spillhyllene. Heldigvis er ikke det noen ulempe for basketsultne spillere, ettersom NBA 2K11 er et glimrende basketspill og et av de beste på mange, mange år.

Men hold på hatten for spillet er ikke for hvem som helst. For folk med et snev av interesse for sportsspill kan dette fort bli en noe utilgivelig affære, ettersom spillet er så simulasjonspreget. Det er et over gjennomsnittet avansert kontrollsystem, og i tillegg til dette burde man ha en viss forståelse for basketsporten for å få flyten i spillet. Selv for meg, som har spilt basket gjennom hele oppveksten og drøssevis av sportsspill, blir jeg med NBA 2K11 nødt til å rive meg ut av rutinene og sette meg inn i flere omfattende driller og opplæringssituasjoner.

Med min skreddersydde spiller får jeg ballen sentralt på toppen av trepoengerlinjen, og idet forsvarsspilleren er i ferd med å posisjonere seg foran meg, beveger jeg den venstre analoge spaken rolig mot høyre for å starte driblingen, og ser at forsvarsspilleren trekker mot høyre og mister balansen. Med en liten bevegelse har jeg plutselig skapt meg rom i feltet og benytter øyeblikket til å fyre av rett fra innsiden av trepoengerlinjen. Klesfysikken gjør at drakten deiser ned over spillerens skuldre idet han lander, mens ballen svever gjennom luften med perfekt tyngde før den sneier ned inntil venstre side av ringen og spinner gjennom nettet. Fantastisk spillfølelse. Alt virker så troverdig og naturlig. Man føler virkelig at man har kontroll og fyrer av skuddet selv - noe som er ganske utrolig.

Øyeblikket ovenfor husker jeg fra karrieredelen i spillet, som virkelig er velgjort og proppet til randen av tyngde. Her starter man med å skreddersy sin egen spiller med et hav av valgmuligheter. Alt fra tatoveringer, basketsko og kneteip til animasjoner på dunker, hoppskudd og det meste som skulle være nødvendig for å personliggjøre sin egen spiller, er tilstede. Etter man har skapt et alterego man er fornøyd med, gjelder det å lære seg å mestre diverse driller. Dette innebærer skuddøvelse, forsvar (stjele ballen, hindre og forstyrre skudd) og drible - blant andre - før man til slutt inntar parketten i treningskamper for å formes til en vaskeekte lagspiller.

Jeg nevnte innledningsvis at det gjelder å ha en viss basketforståelse i NBA 2K11, og i denne spillmodusen gjelder det mer enn noe annet. Nesten alt du tar deg til på banen blir veiet opp i positiv eller negativ favør av en måler på toppen av skjermen, et virkelig omfattende system som imponerer med alle detaljene som blir plukket opp. Visste ikke at konsollen var så lur. Mange av dine små positive bidrag som å sette en sperre på lagkameraters forsvarsspiller eller å finne rett løpslinje ved kontringer gir en positiv oppsving, mens dårlig markering i forsvar eller dårlig skuddvalg i angrep gjør at prestasjonsmåleren daler. Prestasjonen på parketten blir vurdert av mange faktorer, så det gjelder å henge med både i forsvar og angrep.

Etter kamper og driller blir man belønnet med poeng avhengig av innsatsen, som kan benyttes til å forbedre spillerens ferdigheter. Her bør man smøres inn med avhengighetsfaktor 30 for å ikke bli sittende hele natten. Det er ikke lett å legge fra seg kontrollen når man blir fristet til å spille bare en ørliten kamp til for å forbedre dunkeegenskapene sine. Da følger det gjerne en ekstra med på kjøpet - og enda en for trepoengerferdighetens skyld.

Det hele starter med rolige treningskamper i nesten folketomme gymsaler, før man spiller college-aktige kamper gjennom off-season og tilslutt blir man «draftet» til NBA. Oppbygningen er spennende og tanken på å gå veien fra å være treningslagets kløne til å bli en del av startfemmeren i et NBA-lag er inspirerende. For ikke å snakke om å bli plukket ut til All-Star-laget og kanskje til og med vinne NBA-mesterskapet. Veien er lang og underholdende i NBA 2K11 som serverer en glitrende karrieredel.

Atmosfæren i kampene i NBA 2K11 er ikke noe annet enn imponerende. Spillere snakker til hverandre på banen, trenere gestikulerer med bein og armer fra sidelinjen, benken responderer til prestasjonene på banen, sportsfotografer sitter parate nær kurven for å snappe opp plakatbilder, elleville maskoter og hurrajenter er selvfølgelig på plass og tribunene er fylt til randen av publikum. Det oser av liv og røre.

Presentasjonen er det nærmeste et av dagens sportsspill kommer en TV-sending, og står igjen som et skoleeksempel på hvordan presentasjonen i et sportsspill burde være. Kommentatorene snakker om det som skjer på banen med stor variasjon, trekker inn historiske elementer, forteller om bakgrunnen til forskjellige spillere og gjør dette på en mer spennende og mer detaljert måte enn andre sportsspill. For ikke å snakke om presentasjonene midtveis i kampene og ved kampslutt. Her får vi se en høydepunktfilm pakket inn i et fyrverkeri av effekter, samtidig som kommentatoren snakker om hvordan kampen har utspilt seg. Når skal FIFA- og PES-serien komme med en slik presentasjon? Det er gjort på en særdeles smakfull måte, og det er voksent at fokuset ikke bare ligger på kampens beste dunker, men at høydepunktene også består av returer, pasninger, skudd og kontringer.

NBA 2K11 er en knallstram basketsimulator som gir fans av sporten full valuta for pengene. Man skal være klar over at dette ikke passer for alle ettersom spillet er såpass simulasjonspreget og kontrollen er over gjennomsnittet avansert. Men likevel burde sportfans vurdere spillet for den fantastiske presentasjonen og karrieredelen. NBA 2K11 ligger helt i toppsjiktet av hva en god sportssimulator bør være, og setter på mange områder standarden for sjangeren.