Need for Speed Most Wanted

Så sitter jeg her nok en gang skal til å teste ut et nytt Need for Speed spill og denne gangen skal jeg bli den mest ettertraktede eller som det så fint heter på engelsk - Most Wanted. Det er som vanlig Electronic Arts som serverer oss dette gateracingspillet for det ente året på rad. Hva er det som er så spesielt med dette spillet i forhold til de foregående spillene i serien? Er det verdt pengene hvor du må betale full pris i forhold til fjorårets spill som nå ligger til "nice price"? Det er akkurat dette vi nå skal finne ut!

Allerede i fra introen ser jeg at dette er annerledes i forhold til fjorårets Underground 2 hvor alt foregikk i nattens mulm og mørke. I dette spillet skal all kjøringen foregå på ettermiddagen hvor solen er på tur ned og skaper de lekreste farger du kan tenke deg.

Det hele starter med at du er på vei inn til byen Rosewood, en typisk amerikansk småby hvor de lovløse førerne herjer vilt på veiene mens lovens lange arm sliter med å få slått håndjernene på disse. I byen møter jeg en lekker babe som heter Mia og hun advarer meg mot den råe racingmentaliteten som finnes i Rosewood. Ikke minst lederen Razor - han bør jeg passe meg for. Men byen er ikke så stor og jeg havner fort i klammeri med Razor som absolutt ikke liker at jeg kommer skrensende i min überfete BMW M3, en bil som er bedre enn hans. Han utfordrer meg i et såkalt "pink slips" løp hvor vinneren stikker av med doningen til taperen. Mia anbefaler meg å slippe han forbi i starten av løpet, for så å komme sterkt tilbake. Det hele ser innmari bra ut og etter noen gode svinger og en kontrollert bruk av nitroen, ligger jeg i tett i hælene på han. Men plutselig hører jeg noen skranglelyder fra motoren og BMW’en begynner å miste farten. I løpet av et sekund er Razor milevis fremfor meg. Jeg ligger nå på tapsplass og med tårer i øyne får jeg høre at noen har sabotert bilen min før løpet startet. Hvem andre enn Razor selv kunne finne på noe slikt. Plutselig hører jeg sirener og politiet nærmer seg. Huff, hva kan jeg gjøre utenom å se at jeg hardt og brutalt blir kastet i bakken og håndjerna plantet på mine skjelvende hender, mens jeg blir ført inn i en ventende politibil. Razor, den sniken, kan innkassere bilen min like enkelt som løpet ble unnagjort med juks og fanteri.

Mia kommer da steppende inn og vil hjelpe meg. Hun har innsett at jeg MÅ jekke ned denne hovmodige Razor en gang for alle. Hun tilbyr meg et beløp som jeg kan kjøpe meg en ny bil med. Selvsagt har jeg ikke råd til all verden, men en Fiat Punto blir min nye doning som jeg i tykt og tynt skal oppgradere og bygge sammen til et vidunder før neste bil innkasseres. Herved er kampen mot Razor i gang og du starter på å ta ut en etter en av Razor’s venner på den "svarte listen - The Black List". For hvert løp kommer du nærmere og nærmere toppen av listen. Fører etter fører blir strøket og du kan stolt se at doningen din blir fetere, kjappere og mer attraktiv. Men du er ikke alene på veien. Nei da, lovens lange arm gjør også alt de kan for å få kloa i deg. Jo bedre du kjører, jo større intensjoner har politiet for å sette deg i kasjotten. Men når din egen "rap sheet" er gedigen med massevis av ulovligheter, ja da er det ikke lett å slippe unna lovens lange arm, for er du blitt veldig populær hos dem, så kan du være trygg på at de sender hele styrken etter deg og da slipper du ikke unna med noen talentløse politibiler. Nei da kan du være sikker på at både "state police" og FBI med sine kjøretøyer deltar i biljakten, og de er ikke nådige. Her settes opp både veisperringer, de legger ut spikermatter og forfølger deg med tonnevis av biler som gjør alt for å presse deg ut av veien og inn i krinkel og kroker. Blir du først tatt, er det ikke noe kjære mor. Belag deg på en kraftig bot, og du må krype tilbake med halen mellom beina til garasjen din. Heldigvis med litt ære i behold, for ødeleggelsene ble enorme.

En annen ting du kan benytte deg av under disse forfølgelsene er såkalte "speed breakers" Dette kan være alt i fra vanntårn, bygninger, bensinstasjoner m.fl. som du kan kjøre på og smadres til pinneved. Disse forårsaker at politiet blir satt ut av spill enten ved at bilene deres blir totalt ødelagt eller blir innesperret slik at de ikke kan kjøre etter deg. Men bruk disse med omhu, for det kan være lurt å ha noen igjen til andre viktige slag mellom deg og politiet.
Det er flere ting som er forskjellig fra denne versjonen og Underground 2. I dette spillet har du nå muligheten til å kjøre i sakte kino for enten å komme deg ut av en knipe, unngå sperringer eller prøve å gjøre så stor skade som mulig. Jeg kan prise meg lykkelig over å ha denne muligheten. Dette har spart meg for mang en tur inn i kasjotten. Også historien i spillet er bedre og trangen til å få knekt Razor er stor etter at han jukset til seg bilen. Mia og Roger er dine allierte og det gjelder hele tiden å høre på hva de har å si. De kommer som oftest med gode råd som du uten problemer kan følge til punkt og prikke.

Klatringen til topps på den "svarte listen" er hard og det ligger mye slit og taktiske valg bak. For etter hvert som du vinner løpene får du penger, og disse kan du bruke på oppgraderinger av doningen din. Her gjelder det å velge rett oppgradering til rett tid, for penger finnes det ikke så altfor mye av og går pengesekken tom, ja så er det game over. Pass også på å ikke bli fanget av politiet for det koster flesk, her må du betale dyre bøter for å komme deg ut.

Det grafiske i spillet er noe av det beste jeg har sett i Need for Speed serien. Bare Porsche Unleashed klarte å gjøre like stort inntrykk på meg som dette. Til tider er grafikken blendende vakker og med flittig bruk av alle regnbuens farger. Animasjonene i spillet er gode med bevegelser i trær, busker, skyer i flere lag, blader som fyker, regndråper som faller flott mot frontruten og objekter som faller sammen etter din råe, hensynsløse kjøring. Mellomsekvensene er gode, glansen i bilene er av høyeste kvalitet og man ser speilinger som farer forbi med ekspressfart i bilens fine former. Men så sier noen, er ikke dette noe vi skal forvente oss av et spill i 2005. Jo, for så vidt, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så flott grafikk i et bilspill før. Byen Rosewood er bygd opp perfekt og områdene er store, variasjonen er enorm med tanke på alle de oppgraderingsmulighetene som finnes i spillet. Det er en ting som er verdt å nevne: med all den grafikken krever det litt av en monster-PC for å få tilgang til all herligheten. Jo eldre PC’en er, jo mindre grafiske effekter kan du bruke. Men bevares, selv på mindre oppløsning og mindre effekter ser spillet bra ut.

Lyden i Most Wanted er i samme vanlige gode kvalitet og lydsporene er fengende og stemningsskapende. Men jeg synes at artistene og melodiene var bedre i det første Underground-spillet.

Når det gjelder gameplayet, spilles Most Wanted best med ratt og pedaler. For skal man ha den skikkelige følelsen av å kjøre bil, så må man bare ha det. Men jeg prøvde også ut å kjøre spillet med tastaturet og må innrømme at dette også fungerte rimelig bra.

Holdbarhetsmessig er spillet like bra som de andre Need for Speed spillene og med muligheten til å kjøre som politi tror jeg du vil finne mange titalls timer god fartsspekket underholdning. Har du gått igjennom spillet, kan du jo alltids prøve deg på det store nettet og møte andre likesinnede. Men her anbefales det å trene en del. For det er mange som er gode og kjører lett i fra deg.

Konklusjonen min er at dette spillet er det beste i serien og havner fort i samme pallplassering som Porsche Unleashed gjorde i sin tid. Nå er jeg så hekta at jeg ikke kan sitte her å skrive mer. Nå skal alle på den "svarte listen" ikke føle seg så altfor trygge. For her kommer råkjøreren fra Snåsa.