Norsk
Gamereactor
forspill
Need for Speed: Most Wanted

Need for Speed: Most Wanted

Vi besøkte Porsches fabrikk i Leipzig for å prøvespille Criterions lovende Need for Speed: Most Wanted...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Need for Speed har blitt en av EAs årlig utgivelser på samme måte som sportsspillene deres, men siden de har brukt forskjellige utviklere har kvaliteten vært variererende. Med Need for Speed: Most Wanted bare noen uker unna, ble vi invitert til å teste fartsfølelsen både på skjermen og i virkeligheten.

Sammen med spilljournalister fra hele verden dro vi til Tyskland, nærmere bestemt Leipzig for å besøke Porsche-fabrikken i tillegg til å få prøve oss på testbanen. På asfalten fikk vi kjøre biler som Porsche 911, 911 Carrera S og Boxster, og etterpå skulle vi ut i skogen for å teste firehjulstrekkeren Porsche Cayenne.

Å kjøre rundt på testbanene var en fantastisk opplevelse, og det ble enda bedre med en profesjonell sjåfør bak rattet. Derfra ble det en uforglemmelig kjøretur, og G-kreftene rev i kroppen på en måte som var på høyde med de beste berg- og dalbanene jeg har prøvd. Utenfor asfalten ble det selvfølgelig en helt annen sak. Cayenne lot seg ikke vippe av pinnen på grunn av hindringer som 80 graders motbakker, meterbrede elver eller steinete nedoverbakker. Jeg har aldri kjørt en bil med slik enkelhet - det var noe selv et barn kunne ha klart.

Til slutt fikk vi en guidet tur inne på fabrikken, hvor biler og bildeler gled over samlebåndet mens de rødkledde ansatte monterte ved hver sin stasjon. Selv om jeg ikke er spesielt interessert i hvordan bilene virker, kunne jeg ikke unngå å bli imponert av det sømløse samarbeidet mellom mennesker og teknologi. Det er heller ingenting å utsette på effektiviteten - fabrikken kan produsere over 500 biler på én dag.

Opplevelsen hos Porsche var uansett bare toppen av kransekaken, for vi hadde større ting i vente: Få prøvespille Need for Speed: Most Wanted. Vi ble møtt av Criterions egne Matt Webster og Craig Sullivan, henholdsvis produsent og designer på spillet. Først ble vi introdusert for Fairhaven City, området hvor all kjøringen i spillet finner sted. Byen har mange likhetstrekk med Criterions Burnout Paradise fra 2005, men de ønsker å fokusere mest på deres viktigste mål - nemlig å gi spillere et helt nytt perspektiv på racingspill:

- Vi har tatt sikte på å bryte med tradisjonell, lineær progresjon. Hver gjennomspilling skal være unik, ettersom hver korsvei tar spilleren til nye biler og utfordringer, forklarer Craig Sullivan.

I løpet av de første tre timene med spillet ser det ut til at løftene holder vann, og frihetsfølelsen var oppmuntrende. Spillet holdt meg kun lenge nok i hånden til jeg hadde funnet min første bil - en Porsche, selvfølgelig - men siden kunne jeg gjøre akkurat hva jeg ville. Deretter var det en overflod av muligheter på veien foran meg. Det sto en ny bil rundt hvert hjørne, og hver bil åpnet nye løp og utfordringer. Hver bil har sine egne løp og oppdateringer som kan gjennomføres for at bilen skal passe til ulike underlag. Selv om de fleste bilene er tilgjengelige allerede fra start, må man selv skaffe seg nitro-boost ved å vinne løp.

For å sørge for at man altid vet hvor man kan kjøre for å ta oppdrag i denne åpne verdenen, har de lagt til noe som kalles Easy Drive. Et trykk på D-paden åpner opp en meny hvor du ser en oversikt over alle tilgjengelige løp, og her får du også beskjed hvis noen har slått bestetiden din. Med Easy Drive kan man altså velge nye løp, endre oppsett og farge på bilen mens du kjører, i tillegg til at du kan hoppe rett inn i flerspilleren. Den pauser ikke spillet, og alle valgmulighetene utføres med det samme. Det krever forståelig nok litt trening å ikke smadre bilen mens man gjør dette. Kinect-eiere kan gjøre dette ved å bruke stemmestyring.

Den største åpenbaringen vedrørende Need for Speed: Most Wanted, er spillets perspektiv på forholdet med enspiller og flerspiller. Det finnes ikke noe særlig historie her, og i stedet fokuserer spillet på konkurransen mellom venner via det nye og forbedrede Autolog. Tidligere begrenset det seg til å holde styr på rundetidene, mens nå blir alt sammenlignet med andre spillere. Det er umulig å ingorere, og man lokkes til å forsøke seg på andres rekorder om og om igjen. Hver utfordring, fotoboks, reklameskiltsmadrene hopp, løp og brutte sperringer blir registrert og presentert i spillet. Når du ser din kamerats glis på et digert reklameskilt, så har du ikke noe annet valg enn å gi gass gjennom i håp om å slå rekorden hans. Matt Webster går langt i å påstå at det ikke finnes noe morsommere, men jeg er helt enig.

Need for Speed: Most Wanted

Det var berusende gøy å konkurrere mot de andre journalistene, og jeg hadde problemer med å legge fra meg kontrollen for å ta notater. Gamereactors ære sto tross alt på spill, men når støvet hadde lagt seg var det undertegnedes navn som var å se øverst på listen med Speed Points. Speed Points er også et nytt tillegg i serien. De gjennomsyrer alle aspekter av spillet, og blir delt ut som en belønning for hvert fullførte løp, utfordring takedown og så videre. Poengene er også grunnlaget for progresjon i enspilleren, ettersom man må ha et visst antal poeng før man kan utfordre Fairhavens Most Wanted. Det er heller ikke noe problem at du ikke gidder å spille alene, for du får også Speed Points i flerspilleren. Gjennom såkalt Cloudcompete kan du også lenke sammen spillet på tvers av plattformer. Det betyr at hvis du spiller på smarttelefon eller PS Vita på vei til og fra jobb, så får du alle poengene inn på kontoen når du kommer hjem igjen.

Flerspilleren er også sterkt preget av at dette er en åpen verden. I stedet for en lobby, kastes spillerne rett ut i Fairhavens gater. Criterion ønsker at spilleren sitter bak rattet den meste av tiden, så derfor slipper man å vente på andre spillere i en lobby eller meny. Siden jeg skulle vært vert for spillet, valgte jeg en allerede klargjort Criterion Speed List, og i det neste øyeblikket var alle på vei til møtestedet for det første løpet. Selv om man kjører mot startstedet, så er det fullt mulig å skaffe poeng i Autolog-systemet. I offentlige spill er ventetiden noe kortere enn i spill med venner, og trege etternølere blir teleportert til startlinjen.

Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted

Speed Lists er en slags miniturnering som består av fem forskjellige events med løp, utfordringer og fartsprøver. I prøvene har spillerne 90 sekunder til å sette rekorden for lengste drift, den høyeste hastigheten ved en fotoboks, lengste hopp og så videre. Utfordringene består av stunts eller prøvelser som krever at hele gruppen samarbeider. Det var det sistnevnte jeg brydde meg mest om - hvis man ikke kan få et rom med journalister til å samarbeide, hvordan skal det da gå på nettet med ukjente? Det tok litt tid før vi kommuniserte godt nok, og jeg vil tro at noen av samarbeidsoppdragene vil være forbehold vennespilling.

Til slutt har vi løpene. De foregår enten alene eller i lag. Alene er det et forholdsvis enkelt race mot målstreken, mens i lagløp er det Speed Points som gjelder. Det innebærer at selv den raskeste føreren kan falle på resultatlisten hvis vedkommende ikke utfører poenggivende aktiviteter underveis.

Flerspilleren er til tider kaotisk, men på en underholdende måte. Man kan nesten alltid sabotere motstandernes forsøk på å nå sine mål. Hvis du for eksempel har satt en lengderekord på et hopp, kan du kjøre tilbake og gjøre alt i din makt for å hindre andre i å få fart opp på rampen. Dette er ikke et spill for gentlemen.

Need for Speed: Most Wanted

Styring og kjørefølelse går hånd i hånd. Bilene har en viss realistisk tyngde, men utover det snakker vi rendyrket arkademoro som alle kan ta del i. På spørsmålet om hvorfor Criterion ikke siktet seg inn mot et mer realistisk preg, svarte Matt Webster ganske enkelt:

- Simulasjon føles for enkelt, det er bare ikke morsomt.

Etter seks timer spilletid fordelt på to dager, var det på tide å runde av mitt møte med Need for Speed: Most Wanted. Jeg har aldri vært en stor fan av Need for Speed, og jeg har følt at de årlige utgivelsene har vannet ut serien. Likevel må jeg innrømme at Most Wanted har omvendt denne skepsisen til entusiasme. Gameplayet med den åpne byen, og den nye Autolog som gjør alt til en konkurranse gjør både kjøring og organiserte løp til nervepirrende moro. Visse ting er ikke like bra, som at historien er nedprioritert og at politijaktene opptrer for ofte, men spillet føles likevel som en gjennomtenkt og polert pakke. Folk som like arkaderacere har virkelig noe å se frem til når Need for Speed: Most Wanted sladder inn i butikkene den 2. november.

Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most Wanted

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.