Ninja Gaiden Sigma 2

Det første Ninja Gaiden for Xbox er et av mine favorittspill, og gleden var derfor stor da Tecmo bestemte seg for å gi ut en ny versjon for Playstation 3 ved navn Ninja Gaiden Sigma. Å oppdatere grafikken fra forrige generasjon og forsøke å forbedre et såpass gjennomført utgangspunkt føltes likevel ikke helt nok, og spillet ble belønnet med 7/10 her hos oss. Å lage en oppgradering av Ninja Gaiden II var derimot vanskeligere, både fordi det er en konvertering fra en likeverdig plattform og fordi det belager seg på et spill som ikke var en like umiddelbar klassiker som det første Ninja Gaiden.

Ninja Gaiden II handler om en kvinnelig agent som på leting etter ninjaen Ryu Hayabusa blir kidnappet, noe som leder til en voldsom jakt over hele verdenskartet og konfrontasjoner med et stort antall ninjaer og en bråte monstre. Kanskje ikke en historie det blir kastet litteraturpriser etter, men et helt greit utgangspunkt for å få muligheten til å vifte litt med sverdet og drepe hundrevis av slemme ninjaer og uhyrer. Og det er jo det Ninja Gaiden II til syvende og sist handler om.

Siden lanseringen av Ninja Gaiden II forrige sommer har det vært turbulent for utgiveren Tecmo, og de har måtte kvitte seg med store deler av prestisjestudioet Team Ninja, deriblant sjef og primusmotor Tomonobu Itagaki, dette i tillegg til å bli kjøpt opp av Koei. Det er tydelig at en rekke nye folk står bak utviklingen av Ninja Gaiden Sigma 2, og det er merkbart allerde fra man trykker på Start-knappen for første gang.

Når det kommer til den grafiske oppdateringen merker jeg såvidt en noe bedre detaljrikdom og en litt mer stabil bildeoppdatering. Mens noe helt klart ser bedre ut, er andre ting nå styggere. Kantutjevningen ser ut til å ha blitt helt glemt, og resultatet er at Ninja Gaiden Sigma 2 flimrer mer enn før, og også kameraet fungerer dårligere denne gangen. Noe som virker unødvendig, og med et såpass pent spill som Uncharted 2: Among Thieves rundt hjørnet er det bare snakk om kort tid før grafikken er håpløst utdatert.

Når det er sagt er det lenge siden jeg spilte et Team Ninja-spill for grafikkens skyld, og den fantastiske spillbarheten er heldigvis fremdeles inntakt. Det føles alltid som om man har total kontroll på figuren og at man kan hugge løs hvor man måtte ønske. Man får derimot ikke hugge av nøyaktig hva man vil.

For å få ned aldersgrensen på Ninja Gaiden Sigma 2 har Team Ninja nemlig valgt å holde tilbake på blodet som var så utmerket i Ninja Gaiden II. Borte er kroppsdelene som pleide å ligge strødd etter en lang kamp, og kløyvede hoder forsvinner med et poff i en sky av blå røyk. Kampene føles faktisk en del tammere uten alt blodet.

De har dog kompensert på andre måter med Ninja Gaiden Sigma 2. Det beste tillegget er muligheten for å spille som Momiji fra Ninja Gaiden Dragon Sword, Ayane fra Dead or Alive og Rachel på hver sin bane. At disse brettene er laget i ettertid merkes på lengden som er betraktelig forkortet fra de forrige spillene i serien, og damenes mulighet til å variere med ulike våpen er også begrenset. De er likevel velkomne tilskudd, og de bidrar med variasjon til spillet. Spesielt delen med supersøte Ayane er virkelig underholdende.

En samarbeidsmulighet har også dukket opp, noe det lenge ryktes at Itagaki jobbet med for Ninja Gaiden II. Ved å koble seg opp på internett kan man spille gjennom 30 mindre oppdrag sammen med en kompis. Selv om brettene er utformet med tanke på én spiller, fungerer det fremdeles greit.

Team Ninja har også tuklet med brettdesignet, og det er nå lett modifisert fra Ninja Gaiden II. På både godt og vondt. Blant annet har de lagt inn ganske meningsløse minibosser som verken passer inn i historien eller føles like finpusset som en boss skal være. Disse hadde det vært like greit å bare hoppe over, men det veies opp for disse ved at en rekke frustrerende passasjer i originalspillet nå har blitt redesignet i tillegg til at sjekkpunktene nå er bedre plassert. Vanskelighetsgraden er også lavere, noe som for mange vil regnes som positivt, men for meg fjerner det en stor del av det jeg anser for å være Ninja Gaiden.

Der det første Ninja Gaiden Sigma var en kjærlig hyllest til Ninja Gaiden, bare med bedre grafikk, er følelsen fra Ninja Gaiden Sigma 2 mer delt. På den ene siden har en del elementer blitt bedre, men andre har samtidig blitt verre, og noe virker det som de har endret på bare for endringens skyld. Ninja Gaiden II fikk en sekser av Jon Cato for halvannet år siden, og har ikke eldes særlig bra.

Spillkontrollen i Ninja Gaiden Sigma 2 er heldigvis fremdeles svært god, og det er like morsomt å sette opp enorme kombinasjoner som før. Men det må likevel konstateres at Team Ninja begynner å gå ut på dato, og med tanke på årest fremdragende spillhøst kan jeg ikke annet enn å anbefale å spare pengene til de klart bedre Uncharted 2: Among Thieves og Assasin's Creed 2 i stedet.