Nintendo Switch 2 Welcome Tour: Review-in-Progress

Mange hevet nok øyenbrynene da Nintendo annonserte Welcome Tour som en slags introduksjonstittel for Switch 2. På mange måter minner det om Wii Sports, i og med at spillet er ment å fungere som en slags demo av den nye maskinvaren og presentere mulighetene den byr på.

Min spontane tanke den gangen var at det burde ha fulgt med konsollen på samme måte som Wii Sports, som bidro sterkt til å gjøre Wii til Nintendos største konsollsuksess på den tiden. Welcome Tour har på langt nær den samme stilrene, nedstrippede og intuitive appellen som Wii Sports, og befinner seg snarere i den andre enden av skalaen. Her handler det om super-små tegn, mye tekst og en overraskende kompleks layout.

Under et besøk hos Nintendo Tyskland i Frankfurt nylig fikk jeg endelig muligheten til å prøve Welcome Tour for å se om det har det som skal til for å stå på egne ben, selv om det selges som en sterkt rabattert tittel. Og jeg må si jeg er litt overrasket... på en god måte.

Welcome Tour lever absolutt opp til navnet sitt, og hele spillet (eller i hvert fall den delen jeg fikk prøve) foregår på en gigantisk Switch 2 -konsoll med tilhørende tilbehør. Jeg spiller som en utrolig liten figur, og på toppen av konsollen er det en rekke telt som fungerer som demostasjoner eller quizpulter med ansatte som betjener dem, alt mens folk går rundt som turister. Alt på konsollen, som knapper, porter, høyttalere, magneter og annet, er klikkbare, og hvis du trykker på dem, får du en liten forklaring på hva de gjør.

Ved å se på alt, spille demoer og delta i spørrekonkurranser låser du opp nye områder på konsollen som du kan besøke. Jeg tok med meg min lille figur (som kan personaliseres) og begynte å utforske, fra den enorme venstre Joy-Con 2, deretter skjermen, og så den høyre Joy-Con 2. Det er ikke alltid like lett å komme videre, og det krever et visst antall medaljer og andre gjenstander, som viser seg å være ganske godt gjemt.

For min egen del ble jeg litt overrasket over hvor detaljerte Nintendos beskrivelser av alt er. Welcome Tour går virkelig mer i dybden enn man skulle tro, og da jeg klikket på sensoren som fungerer som musematte, lærte jeg hvordan Nintendo jobbet med ulike sensorvalg fordi det er litt større avstand mellom sensoren og en musematte enn på en vanlig PC-mus. På samme måte lærte jeg hvordan vibrasjonene i Joy-Cons 2 også kan brukes til å lage lyd, og hvordan teknologien oppnår dette, noe som illustreres av den umiskjennelige lyden av å plukke opp en krone i Super Mario Bros.. Det er ofte litt historie innblandet også, som at Nintendo minner oss på at de faktisk lanserte en offisiell mus allerede i 1992 med Mario Paint og også hadde Nintendo 64 Mouse i Japan i 1999. At Joy-Con 2 fungerer som mus er derfor mer kjent enn noe helt nytt for Nintendo.

Etter å ha lest deg opp på et bestemt emne, kan du gå til en Quiz -disk for å ta en rask quiz om et bestemt tema. Spørsmålene er ikke spesielt vanskelige hvis du faktisk har lest skiltene rundt disken, men hvis du ikke har gjort det, er noen av dem ofte nesten blinde gjetninger. Det er en uvanlig tilnærming som betyr at jeg studerer det som i realiteten er Nintendo-reklame, noe som både forsterker mitt syn om at det sannsynligvis burde ha vært inkludert i konsollen uansett, samtidig som det får meg til å innse at det absolutt ikke er for alle, noe som sannsynligvis er grunnen til at Nintendo ikke ønsket å inkludere det i pakken.

De forskjellige demoteltene som finnes her og der er alle dedikert til forskjellige funksjoner på Switch 2, og de er ganske fascinerende designet. Ta for eksempel måten Nintendo velger å illustrere 4K-grafikk på. De gjør dette med det elskede nivået 1-1 i Super Mario Bros., og viser hvor lite og frimerkeaktig det er på en ekte 4K-skjerm. Hele nivået får plass i en liten del, der du ikke bare må spille gjennom det, men også blant annet passere det utstyrt med en Fire Flower, gå ned et grønt rør og snappe en 1UP-sopp. For meg, som er i en viss alder, var dette hellig og kjent grunn (selv om jeg klarte n00b-bragden å dø øyeblikkelig på den aller første Goomba, overrasket over hvor utrolig lite alt var), men en yngre person ved siden av meg slet i godt og vel 15 minutter med å finne den usynlige blokken som gir en 1UP-sopp.

Andre øvelser jeg prøvde, var å styre en ball gjennom en labyrint ved å bruke Joy-Con 2 som mus, identifisere bildefrekvensen som objekter fløy over skjermen med (for å illustrere overlegenheten til 120 bilder i sekundet), og et minispill med maracas som demonstrerte hvor bra den nye ristefunksjonen er. Sistnevnte imponerte stort, og Joy-Con 2 føltes helt klart annerledes når en maraca ble fylt med større eller mindre objekter.

Min favoritt blant demoteltene var en Twister-lignende historie der du måtte sette fingrene på fargede ruter (noen demoer måtte spilles på TV, andre på enhetens skjerm, og dette var en av de sistnevnte) for å prøve å aktivere alle 10. Fingrene mine flettet seg raskt sammen, og jeg syntes likevel det var en morsom lek som bød på noe nytt. Alt i alt er disse demoteltene i utgangspunktet ikke noe spesielt, men de er likevel underholdende og oppfyller formålet med å virkelig demonstrere maskinvaren, i tillegg til å oppmuntre deg til å prøve igjen for å sette rekorder slik at du kan få flere medaljer og låse opp nye ting.

Bortsett fra at Nintendo åpenbart ønsker å tjene en ekstra slant på Welcome Tour i stedet for å pakke det sammen, har tiden min med spillet likevel fått meg til å forstå hvorfor de selger det separat. Det er plottungt, har mye tekst og føles designet for eldre spillere, fortrinnsvis de med litt kunnskap om Nintendos historie. Jeg tror det er et spill som mange barn og nybegynnere vil mislike, og det er absolutt ikke en tittel for alle. Det er imidlertid en tittel etter min smak, selv om jeg bare har rukket å utforske noe av det som finnes å oppleve. Jeg skal fortelle deg mer om hvorvidt det er verdt å plukke det opp eller ikke i den ferdige anmeldelsen som kommer om noen dager.