Nintendo Switch Sports

Wii Sports: Meningen med livet, anno 2006. Det fantes ikke en Wii-konsoll som ikke ble kjærtegnet av denne plata med jevne mellomrom. Alt var enkelt å sette seg inn i, hvilket som helst familiemedlem kunne ha moro av et par serier med bowling. Etter noen mindre nevneverdige etterfølgere på Wii og Wii U, er nå tiden endelig over oss igjen.

Nintendo Switch Sports gjør som sine forgjengere: Alt er lettfattelig, alt er enkelt å utføre. Hvem som helst kan ha det moro. Det er nettopp her suksessoppskriften ligger. Alt er så ukomplisert som overhodet mulig. Alle forstår hvordan man skal svinge armen for å kaste en bowlingkule, alle vet hvordan man gjør bevegelsen for å slå med en tennisracket. Når man legger til at kontrollen er presis og følger bevegelsene godt, er fundamentet bunnsolid i så måte.

Anmelderversjonen gir meg ingen tilgang til å spille over internett, noe som tilsynelatende er en relativt stor del av spillet. Om jeg forstår det rett kan man her låse opp nye klær og hårfrisyrer til figuren, samt konkurrere om å havne på toppen av ledertavla. Basisutvalget av utstyr er fryktelig lite, og man kan kun velge mellom et knippe moderne frisyrer. I det store og hele betyr det kanskje ikke allverden, og man kan også velge å bruke en Mii.

Alle sportsgrenene, med unntak av badminton og fekting, støtter opptil fire spillere. Alt kan spilles med kun én joy-con med et par unntak jeg kommer tilbake til. Spiller man alene mot computeren kan man velge mellom tre vanskelighetsgrader. Selv ikke den tyngste graden er så fryktelig vanskelig, men nå er det muligens ikke meningen å spille dette alene heller?

Det er seks sportsgrener å velge mellom i Nintendo Switch Sports, og det skal utvides med golf til høsten. Tre av disse er helt nye for anledningen.

Badminton er ganske simpelt men likevel veldig artig. Det skjer ikke så veldig mye, men nettopp dette fordrer til ganske lange og intense matcher. Volleyballspillet blir litt i overkant for enkelt for min smak, all den tid figurene flytter seg automatisk og alle bevegelsene kan bli veldig rutinemessige. Det har noe for seg, men jeg kan ikke se for meg at det er her timene mine kommer til å havne.

Fotballspillet er det desidert kuleste av de nye grenene, og kanskje det morsomste som finnes her. Det er noe med det enkle og tiltalende Rocket League-gameplayet og lagspillet som virkelig fungerer fint. Jeg ser for meg at dette kommer til å bli veldig moro å spille over nett. Dette spillet krever at man bruker to joy-cons, noe som er litt irriterende om man spiller to, og bare har ett sett. Det blir også litt styr å koble til og fra kontrollere kun for å spille fotball. Her er det også et straffesparkmodus som tar i bruk den medfølgende leg-strap-en hvor man skal skyte et innlegg i målet. Dette føles mer som en gimmick enn noe annet, men det fungerer helt greit.

Jeg synes at fektingen er det svakeste som finnes i Nintendo Switch Sports. For meg blir det litt i overkant tamt og trøtt. Her finnes det også et modus som tillater bruk av to joy-cons for å fekte med to sverd samtidig. Det treffer ikke meg, men det kan godt tenkes at det er mange andre som får stor glede av det.

Tennis er den samme klassikeren det alltid har vært. Også her flytter figurene seg selv, men det virker utrolig godt. Bowling har riktignok bestandig vært høydepunktet for meg. Det er ikke 100% likt "det gamle", men dette virker like bra. Jeg savner riktignok statistikkene for å måle framgangen, som la et ekstra press på spilleren. Det er også et modus hvor man skal bowle på baner med hindre, uten at dette imponerer stort.

La oss reflektere litt over sluttdommen. Nintendo Switch Sports har muligens aldri forutsetningene for å få en solid 10/10 i min verden. Her er det viktig å legge premissene til grunn, og kanskje se spillet fra en litt annen vinkel. Det er i disse situasjonene jeg kunne ønske at karaktersystemet var avskaffet, all den tid scoren ikke nødvendigvis forteller hele historien i dette tilfellet.

Det som er et faktum er at dette spillet sannsynligvis kommer til å bli et viktig partyspill for veldig mange, uavhengig av om det egentlig er så veldig bra eller ikke. Alt er enkelt å forstå, hvem som helst kan bli inkludert - alder ingen hindring. Ingenting her vil imponere i noen særlig grad, men det er aldri poenget heller. Musikken tar lite plass, er ganske kjedelig og er lite variert, men betyr det egentlig så mye? Litt kanskje, men til syvende og sist koker alt ned til om det er moro å spille sammen med andre, og det er Switch Sports virkelig.