Oblivion

Året er 2077, og det er 60 år siden en utenomjordisk invasjon gjorde store deler av jorden ubeboelig. Tom Cruise spiller Jack Harper, en tekniker som fikser dronene som beskytter dem mot fiender nede på jorden. Men, som Shakespeare sa, noe er råttent i kongeriket.

Selve omgivelsene og verdenen som er bygget opp har troverdighet. Scenografi og dataeffekter spiller godt på lag. Jordens øde overflate spiller godt mot basen Harper og partneren bor på over skyene. Det er kontrastfylt og vakkert. Selv er jeg ikke fan av dataeffekter, og jeg mener mange av dem bare er ren latskap. Men i science fiction er jeg litt rundere i kantene, og her synes jeg det fungerer.

Får å få noen enkle fakta på det rene så liker jeg science fiction veldig godt. Jeg liker derimot ikke Tom Cruise, selv om han til tider kan levere gode rolletolkninger. Når det gjelder Oblivion vet jeg ærlig talt ikke hva jeg synes om Cruisern. Jeg har lest at flere er henrykt over rollen hans. Han er mandig, kan skyte med våpen, er følsom og så videre, og så videre... Selv ser jeg ikke noe spesielt.

Jeg satte stor pris på hans rolle i eksempelvis Minority Report, men her gjør han noe som fort vil bli glemt. Den er ikke dårlig, den er bare ikke noe mer en helt ok. I tillegg er kanskje denne rollen bare en gjentagelse av tidligere arbeid. Det blir med andre ord litt kjedelig og forutsigbart. Han er seg selv lik. Det skal derimot nevnes at han åpenbart er 100 prosent dedikert til rollen som Harper, og han er helt klart, dog ufortjent, filmens midtpunkt.

Olga Kurylenko gjør en god rolle som vakker kone, og det er virkelig ikke hennes skyld at filmen ellers ikke er topp. Morgan Freeman burde også nevnes, tross mange kontroverser og morsomheter på hans vegne, må jeg innrømme at jeg liker han. Det er derimot synd at han spiller i denne filmen.

Det er flere logiske brister og merkelige vendinger i historien. Det er også en del historielinjer som rett og slett ikke blir fulgt opp. Det er fantastisk mange klisjescener, og det blir veldig merkelig. Science fiction er en sjanger som trenger en enorm mengde logikk. En kan ikke bare si at filmen er satt til 2077 og at det har vært en krig, og dermed forvente frie tøyler til å gjøre hva som helst. Jeg sitter igjen med en del lite engasjerende spørsmål. Når det er sagt så er ikke begynnelsen av filmen helt forferdelig. Det er faktisk enkelte scener som hinter mot det spennende og interessante. Det holder bare ikke helt inn.

Soundtracket bør selvsagt nevnes ettersom vår egen Susanne Sundfør faktisk er med på tittelsporet. Ellers er det den franske produsentduoen M83 som står bak musikken. Musikken kan betegnes som svulstig og grandios med masse fiolin og elektronika. Spesielt tittelsporet er helt fantastisk. Susanne Sundfør har en nydelig stemme, og melodien har nærmest blitt en favoritt. Det er et godt stykke arbeid.

Fotograf Claudio Miranda vant nylig en Oscar for sitt arbeid på Life of Pi, og det synes at han har et stort talent for nydelige bilder her også. Og bare det i seg selv gjør kanskje at filmen fortjener en titt. Sammen med den fantastiske filmmusikken blir Oblivion som en enormt lang musikkvideo.

En av sluttscenene er neste hysterisk. Som om ikke det er nok at skipet Harper flyr rundt i ligner på en veldig blank penis, eventuelt en spermcelle, så klarer de faktisk kjøre greia inn i en gigantisk vulva som svever i skyene. For å toppe det hele er vulvaen full av egglignende glassbobler hvis senter er et pulserende triangel...hmm...hva kan det være mon tro? I tillegg fungerer den som en slags morsfigur. Det er bare for spekulativt!

For å sitere en anmelderkollega, så starter den bra, blir kjedelig og ender opp som langtekkelig.

Oblivion er en spesialeffektekstravagansa med enkel symbolbruk og lite ordentlig mening. Den har skinnende overflater som dekker et stort svart hull. Deler av ideen er god, men gjennomføringen har flere mangler. Filmen er skinnende og ser dyr ut, men er egentlig bare et livløst skall som ikke engasjerer. Ikke engang Morgan Freeman kan redde den. Fortjener en titt av rent visuelle og musikalske grunner, men det er også det hele.