Norsk
Gamereactor
anmeldelser
One Punch Man: A Hero Nobody Knows

One Punch Man: A Hero Nobody Knows

Odd Karsten har prøvd å bli en helt i One Punch Man: A Hero Nobody Knows. Var det verdt innsatsen?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Treningsregimet er som følger: 100 armhevninger, 100 magebøyinger, 100 knebøy, og løp 10 kilometer hver dag. Klarer du å holde følge med programmet til verdens sterkeste mann?

One Punch Man: A Hero Nobody Knows

På en planet ikke så ulik vår, jobber superhelter til daglig med å bekjempe monstre og andre trusler. En av disse er Saitama, den titulære One Punch Man. Til å begynne med var han bare en vanlig person som deg og meg, standard "mann i gata" med et hode fullt av hår. Men en dag etter å ha mistet jobben kom han mellom et monster og en gutt det prøvde å drepe, hvorpå han måtte ta et valg: La gutten dø, eller sette seg selv i fare.
En kort slåsskamp seinere kom han akkurat i fra det med livet i behold, og med en ny ambisjon: Å bli en superhelt! (Mest bare for gøy.)

Han trente så hardt at alt håret hans falt av, og nå er han så sterk at han dreper alt han slår med ett enkelt slag (derav navnet). Nå er han deprimert og på søken etter noe som kan gi han en utfordring.

Dette er en annonse:

I dette spillet spiller vi ikke som Saitama.

Det har nemlig dukket opp en ny helt med ambisjoner om å nå opp til toppen. Det er oss!
Man starter spillet med å bygge seg en helt egen helt, og noe som er helt standard i begynnelsen, er utvalget av tilpasningsmuligheter litt begrenset. Likevel klarte jeg å skrape sammen en kurant skapning.

One Punch Man: A Hero Nobody Knows

Etter en litt klumsete introduksjon kommer man i gang, og det viser seg at spillet er av en action-rollespill-aktig sjanger. Om du er kjent med Naruto: Ultimate Ninja Storm-serien så vet du allerede hva mye av det går ut på. Løpe rundt, skaffe oppdrag, utføre de via 3D-slåssing, kanskje samle noe stæsj. Alt virker relativ kjent, og man kan undre på om Namco har funnet en liten nisje å plassere animé-spilladapsjoner i. Noe som gjør det hakket mer interessant er at man som tidligere nevnt spiller en (enda mer) ukjent helt (enn seriens hovedperson).

Dette er en annonse:

Når jeg har loket rundt litt kommer jeg etter hvert i gang med historien, og det viser seg at vi spiller parallelt med mangaen. En par-tre småskurker får smekk på lanken, jeg hjelper en "salaryman" med å levere noen dokumenter, men så plutselig må byen evakueres på grunn av et særs kraftig monster! Siden jeg bare er en lusen C-rangs helt er det ingenting jeg kan gjøre for å bekjempe denne trusselen, og jeg blir beordret til å bistå i evakueringsprosessen. Men skulle man sett, på ett merkelig plot-relatert vis klarer jeg å befinne meg akkurat der monsteret bestemmer seg for å angripe neste gang, og kampen for tilværelsen kan begynne.

Her skal spillet få skryt for at istedenfor en grusevanskelig slåsskamp hvor jeg ikke har sjans til å vinne, så presenterer de meg med en grusevanskelig slåsskamp hvor jeg ikke har sjans til å vinne - MEN de informerer meg om det på forhånd. Hele 30 sekunder må jeg holde ut for å unngå gravens klamme klem. Og det er her vi virkelig blir introdusert for spillets "gimmick" som skiller det fra de andre 3D-anime-actionspillene.

One Punch Man: A Hero Nobody Knows

Tidligere får man beskjed om at man kan forvente forsterkninger underveis i slåsskampene. En nedtelling dukker opp på siden av skjermen, og man kan se helten som kommer deg til unnsetning stadid komme nærmere. Etter å ha blitt banket sønder og sammen av "VACCINE MAN" (han er moder jords apostel, en konsekvens av all forurensingen vår, og skal ta hevn på hennes vegne) (ja, alle bakgrunnshistoriene er omtrent like teite, og det er herlig), får jeg beskjed om at en skallet og kappekledd person nærmer seg. Det er nemlig Saitama, og når han endelig dukker opp kan vi ta kontroll over han.

Kampen ender som forventet etter ett slag og jeg blir pinlig klar over forskjellen mellom min vordende helt og den legendariske ett-slags mannen.
Det finnes en rekke andre helter som kan dukke opp på dette viset, bestemt av "innflytelse"-verdien til helten min. Jo høyere verdi, jo større er sjansen for at en av seriens kraftigere helter gjør en opptreden. Morsomt er det jo, og jeg måtte le litt da Saitama selv tilfeldigvis dukket opp for å sette et punktum ved en veskenapping i et sideoppdrag. Snakk om overkill!

Når jeg etter hvert har kommet meg gjennom en del hoved- og sideoppdrag låser jeg opp online-delen av spillet. Om man velger å spille tilkoblet nettet så får man se andre folk sine helter løpe rundt i spillverdenen. De kan også dukke opp som en av forsterkningene når man gjør sideoppdrag, så da kan man se hvordan andre spillere har satt sammen sine helter og - til min store underholdning - hvordan de har kledd de ut.

For det er hvordan man kan tilpasse heltene som er kanskje det mest underholdende i dette spillet. Spesielt kombinert med den tidligere nevnte online-delen. Spillet byr på en bugnende overflod av gjenstander og klær jeg kan låse opp og sette på helten min. Selv om ansiktene er begrenset til forhåndsdesignede "masker" så kan man likevel lage veldig mye forskjellig. For alt av tilbehør kan ankres til omtrent hver eneste lem og X-Y-Z-justeres så jeg kan lage meg et akkurat så idiotisk utseende jeg vil.
Så langt er nok min favoritt badering-mannen jeg så løpende rundt tidlig i spillet, som rett og slett hadde festet baderinger opp langs bena, armene, kroppen, og hodet sitt. Om du ser for deg en Michelin-mann bare i oransje og hvite striper kommer du farlig nært.
Du kan såvidt glimte hen i bakgrunnen på bildet nedenfor:

One Punch Man: A Hero Nobody Knows

Såklart, spillet har en del å hente i selve slåsse-systemet. Det føles til tider litt stakkato, og jeg skulle ønske at det var litt mer flyt i sakene. Et cancel-system hadde nok gjort underverker her, for jeg føler meg svært bundet til hvilke angrep jeg har iverksatt. Ganske ofte havner enten jeg eller motstanderen i en slags stunlock, noe som ikke alltid er like gøy, spesielt om man spiller mot en venn i VS-modusen.

Kanskje Spike Chunsoft kunne sett litt mer mot Ultimate Ninja Storm-serien, for der klarte Cyber Connect 2 virkelig å spikre slåssefølelsen fra første stund. Jeg våger meg ut på å håpe at Bandai Namco kan sette de to i kontakt neste gang.
Enn så lenge er det ikke så mye i dette spillet som appellerer til de som ikke allerede er fans av One Punch Man. Dog, for dere som er det (undertegnede inkludert) finnes det masse moro å hente om man er villig til å overse et par blemmer.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Masse, masse fanservice. Kraftig figur-skape-modus. OK RPG-elementer.
-
Stakkato slåssing. Noen ytelsesproblemer i den åpne verdenen. En god del prating før man kommer i gang.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content