For noen merkelige dager dette har vært. Som forventet fikk ikke akkurat Outriders en god start. Med enorme serverproblemer fikk jeg irriterende nok bare spilt et par timer på fredag og rundt åtte timer spredd mellom serverbrudd på lørdag. Maken til dritt, men samtidig kommer da spørsmålet: hvorfor brukte jeg da nesten ti timer foran skjermen både på søndag og mandag etter å ha opplevd slike kjedelige ting dagene før? Fordi Outriders er ekstremt underholdende når ting går som de skal.
Da snakker jeg ikke om historien, for den passer virkelig ikke undertegnede. Med en overdrevent "tøff" hovedkarakter som går fra å få betalt for hvert banneord som sies og behandle de fleste som dritt til å plutselig føle empati og være snill blir det vanskelig å like noen av personene og skapningene man møter på. At begrunnelsene for å dra rundt omkring og gjøre ulike ting er tynnere og mer påklistret enn en parykk i Bob Kåre sin gjenbruksjappe gjør ikke saken bedre. Ganske synd siden selve universbyggingen som gjøres i sideoppdrag og samleobjekter generelt er ganske bra og gir meg lyst til å vite mer om hvorfor denne mystiske planeten gir enkelte superkrefter og hva som skjedde de tretti årene jeg var fryst ned. Her kunne People Can Fly like gjerne nøyd seg med å fortelle historien gjennom samleobjekter og detaljer i omgivelsene i stedet for å presse inn filmatiske sekvenser og samtaler som mangler mål og evne.
Heldigvis gjør gameplayet mer enn opp for dette. I starten oser det litt vel mye skytespill fra starten av tusenårsskiftet med ekstremt trange og lineære omgivelser hvor gjentander beleilig nok har blitt plassert i hoftehøyde rundt omkring slik at man vet en kamp nærmer seg, men når superkreftene blir tilgjengelige etter en kort introduksjon blir det klart at disse beskyttende elementene i hovedsak er ment for fiendene.
Alle de fire klassene man kan velge blant belønner nemlig offensiv tankegang. Ikke bare ved å lege deg når du dreper fiender i nærheten som Devastator (min favoritt)- eller Trickster-klassene, men også ved at flere av evnene og fiendene dine nærmest fremprovoserer action. Sistnevnte har for eksempel ingen problemer med å pælme granater eller sende noen kniventusiaster mot deg om du huker ned bak en mur for lenge, samtidig som at ekstremt deilige ferdigheter sender deg rett inn i fiendehorden med blodig og dødelig effekt. Ta Devastatoren min for eksempel. Personlig digger jeg å skyte fra dekning i noen sekunder for å myke opp noen fiender, deretter sveve gjennom luften med Giant Leap og kræsjlande med stor skade på alle rundt, skyte noen kroppsdeler i fillebiter med den legendariske haglen min som også fryser fiender i nærheten og deretter stoppe de hundrevis av kulene som kommer mot meg i skikkelig Titanfall/The Matrix-stil med Reflect Bullets for å få noen sekunder til å orientere meg og deretter slenge de rett tilbake i trynene på de som prøver å drepe meg. Å se dette belønnes med blod, kroppsdeler og nytt utstyr spredd overalt er ufattelig tilfredsstillende.
Du har tross alt ikke bare superkrefter å rutte med. Et meget belønnende og variert lootsystem gjør også sitt for at nye våpen og klær også er med på å gjøre hver kamp morsom. I starten virker det kanskje litt kjedelig med vanlige pistoler, automatrifler, hagler og lignende, men når sjeldenhet begynner å spille en rolle får enda en meget god del av Outriders vist seg frem. Etter over tretti timer har jeg fortsatt til gode å finne to identiske ting, noe et mangfold av egenskaper og modifikasjoner skal ta mye av æren for. Med ulike typer skade, skuddfrekvenser, statuseffekter, oppgraderinger av både ferdigheter og attributter og mer er det alltid noe interessant å finne og prøve ut. Toppen av kransekraken blir da at du kan gi favorittene dine de egenskapene og modifikasjonene du vil ved å bryte ned andre ting som har noe som frister. Å finne våpen som kan kombineres på godt vis med kreftene er orgasmisk. En skarpskytterrifle som viser fienden du treffer og alle rundt sammen med en Giant Leap som deretter gjør massiv skade og får alle til å blø før du tar frem pistolene som har ekstra effekt mot blødende fiender? "Perfection"!
Dette kommer godt med når du jevnlig møter på personer og skapninger med lignende krefter som deg. Disse må du ofte tømme en drøss med magasiner i før de dør, samtidig som at våpnene og egenskapene deres kan fryse, forgifte og generelt gjøre livet til et helvete for deg også. Heldigvis dukker det opp en måler over hodene deres når de skal til å bruke spesielle egenskaper, og da har du alt fra ett til noen sekunder på å avbryte dem ved å bruke en av superkreftene dine med såkalt "Interrupt"-effekt. Fy så gledelig det er å stoppe et angrep som ville drept meg og deretter snu situasjonen til min fordel. Særlig siden utfordringen blir stadig høyere om jeg gjør det bra.
Outriders sitt "World Tier"-system baserer seg nemlig på hvor bra du gjør det. Jo flere og tøffere fiender du dreper uten å dø - jo høyere "World Tier" får du. Hvert nivå øker nivået både på fiendene, maksnivået på utstyr du finner og sjansen for å finne sjeldnere utgaver av noe. Spill som The Division 2 og Diablo III har lignende varianter, men både flyten i dette og at du ikke kan nedgraderes med mindre du velger det selv om ting blir for utfordrende gjør denne utgaven ekstra kjekk. Slik får du alltid utfordringsnivået som passer deg, uansett om du spiller alene eller med andre. Dessverre gjør ikke andre deler av spillet en like god jobb med å skape variasjon og moro.
Som sagt føles det litt merkelig å bli tatt tilbake tjue år med et veldig generisk og kunstig design av områder. Rent visuelt er det relativt bra med både jungler, ørkener, vulkaner, snødekte fjell og noen overraskelser, men selve utformingen blir raskt ensformig på grunn av at nærmest hvert eneste område hvor fiender venter har meget like dekningspunkter, hull fiender kan komme ut fra og lignende. Kanskje må det nærmest bare bli slik når hvert sted må passe til alle fire klassene, men samtidig gjør det at enkelte kamper vil kunne utspille seg ganske like.
Selv uten å tenke på serverproblemene siden disse forhåpentligvis bare blir gamle minner raskt er det ikke til å legge skjul på at PlayStation 5-utgaven også henger noen år etter. Jeg måtte bare le av de stive animasjonene i en filmsekvens hvor en stor skapning slengte seg over en av følgesvennene mine, og førstnevnte tydeligvis ikke klarte å sluke den vesle tassen som bare veivet armene i hytte og pine uten å gripe tak i hornene eller noe annet passende. Når i tillegg lyden henger etter en rekke ganger og ofte er dårlig mikset, detaljer plutselig dukker opp i miljøet og et skummelt antall lasteskjermer (til tross for at de som oftest bare varer et par sekunder) stadig bremser tempoet ødelegges litt av moroa.
Disse tingene er uansett altså langt fra nok til at jeg ikke kommer til å tilbringe langt flere timer med Outriders og få Platinum i det. Med ekstremt underholdende kamper takket være glimrende våpen og egenskaper, et kult lootsystem og et fascinerende univers er det ikke så farlig at det grunnleggende designet føles litt gammelt og at historien gir meg frysninger av den fæle sorten. Outriders er nemlig enkel moro som stadig får meg til å si "bare ett oppdrag til"...."og enda et"...