OutRun 2

Det var en ganske varm høstkveld når deler av redaksjonen samlet seg hjemme hos undertegnede, for å slukke tørsten og kjøre Ferrari. Det var med svette små hender vi fomlet med ledninger og rigget opp en Xbox og en prosjektor i stuen. Svetten i hende våre skyltes ikke varmen, men derimot spillet vi skulle til å nyte på en 3 x 4 meter vegg. I hus var ymse drikkevarer, snop og ikke minst kveldens stjerne, OutRun 2!

Spillnostaslgi er blitt "big business" de siste årene. Ikke i form av ROMs og annen online moro, men nærmere bestemt som remakes og oppfølgere til gamle klassikere, hvor fokusen på nådeløst old-school gameplay kombinert med dagens ypperste innen grafikk og annen snadder-teknologi. Vi er allerede blitt kjent med retro-pregede knalltitler som Viewtiful Joe og Ninja Gaiden, men nå er det en av tidenes aller største arcade-klassikere som skal til pers. Nå skal det jaggu mimres!

Jeg husker godt mitt først møte med OutRun arcade-maskinen. Den stod i et lite og klamt gatekjøkken, en drøy kilometer fra der jeg bodde på åttitallet. Da nyheten om den nye maskinen nådde meg og mine venner kastet vi oss naturligvis på syklene og tråkket avgårde ned til Grålum Grill. Den blanke nye maskinen stod der i det svette pomfritt-stenkte lokalet og lyste mot oss. Det var ikke en av de kule maskinene du kunne sette deg inn i, men en slik du står oppreist ved. Allikevel, dette var magisk. Vennegjengen var da rundt 12 år gamle og lommepengene våre var ikke allverden å skryte av, men jeg skal love deg at mesteparten gikk med på dette sinnsykt vanskelige spillet. Hver dag i flere måneder syklet vi ned med en felles pott surt sammenskrapte kronestykker, for å forgjeves prøve å komme oss i mål. Men nok om det. Nå er det OutRun 2 som gjelder.

Med et par pils plantet foran oss på bordet og en hel vegg ene og alene dedikert til spillet var vi klare til å gå igang. Det første skjermbildet lyste opp stua og musikken begynte å spille. Det var nesten som om den ramme lukten av gammel pommfriolje begynte å spre seg i rommet. Først ut var kveldens partiske gjest, Lars Stuanes fra distributøren Pan Vision. Lars flesket til og kom seg gjennom til endepunkt B, på ett av sine første forsøk og gjorde narr av oss andre resten av kvelden - for vi klarte det ikke... Men så hadde da også Lars ett forsprang på oss andre med en dag eller to. OutRun 2 er nemlig ganske vanskelig til å starte med og kveldens stadig økende promille gjorde definitivt ikke et positivt utslag på resultatene våre.

Dagen derpå var det tross alt litt greiere. Undertegnede hadde spillet helt for seg selv og joda, øvelse gjøre mester (oi, hørtes det litt klysete ut tro?). Denne oppfølgeren må nesten ses på som en remake, mer enn det er en faktisk oppfølger. Selve ånden og kjøringen er nesten identisk med det gamle spillet. Du starter med å kunne velge mellom 4 forskjellige Ferrarier, og ytterligere 4 kan åpnes opp etterhvert som du blir bedre. Det er selvfølgelig beste kjerrer OutRun 2 har i garasjen, representert ved Enzo Ferrari, Dino 246 GTS, 365 GTS/4 Daytona, Testarossa, 360 Spider, 288 GTO, F40 og F50. Du har 15 baner å bryne deg på, i form av det velkjente rutenettet fra det første spillet. Det vil si at alle banene er åpne hver gang du starter ett løp, og de varierer ut fra hvilken vei du velger å kjøre ved de mange checkpiontene. Kjører du til venstre velger du den enkleste ruten, svinger du av til høyre velger du de vanskeligste rutene. Dette rutenettet av baner gjør at du kan variere opplevelsen hver gang du kjører, i form av veivalg. Vel, nesten hver gang... etter hvert har du sett de alle og bare kombinasjonen av valg varierer. Når du så omsider kommer i mål rangeres prestasjonen din fra A til E, Hvor A er den enkleste løypa og E er den vanskeligste.

OutRun 2 er overfladisk, simpelt, innholdsløst og ganske enkelt vidunderlig! Kombinasjonen av de enkle spilltekniske delene og den superbe spillbarheten utgjør en snever men glimrende arcade-opplevelse. Denne nye Xbox versjonen er en konvertering av arcade-versjonen, men Sega har klart å gjøre det hele om til et fullkomment Xbox-spill, med flere moduser og også Xbox Live støtte for opp til 8 spillere online. I vår tidlige versjon var ikke Xbox Live delen aktivert ennå, så nøyaktig hvordan denne fungerer i praksis er ennå uvisst. Vi savnet også en split-screen modus, for lokale flerspillermuligheter. Til gjengjeld har Sega-AM2 inkludert en Heart Attack modus, som vil by på ytterligere utfordringer for garva retro-sjåfører. Her handler det om å gjøre som berta i passasjersetet ønsker. Hun kommer med nye utfordringer som f.eks. "pass more cars", "drift more" og "don’t crash". Det finnes også flere moduser under panseret, som bl.a. "Challenge" og "Time Attack". Bortsett fra de nye modusene er den eneste nyheten bare muligheten til å legge bredsiden til og drifte, eller sladde om du vil, gjennom de krappeste svingene.

Det høres kanskje ut som at OutRun 2 kun er for spesielt interesserte. Det er ikke tilfellet, selv om vi som er gamle nok til å ha knust sparegrisene våre for å spille originalen, kanskje får et større utbytte i form av ren nostalgi. OutRun 2 er sjarmerende, nådeløst og et perfekt party-spill. De originale elementene og sjarmen er glimrende ivaretatt, og du blir servert en spillopplevelse som ikke har vert å oppdrive på konsollene siden Sega Megadrive-dagene. Er du mann nok til å gå i barndommen igjen? Savner du tiden i arkadehallene? Har du en ukontrollert lyst til å putte en femmer inn gjennom nøkkelhullet på alle Ferrarier du ser? Da er OutRun 2 spillet for deg!