Paranorman

Jeg har alltid vært ubegripelig fascinert av stop-motion-animasjonsfilmer. Som mange vet er konseptet bak stop-motion-animasjon like enkelt som det er gammelt: Man flytter objekter, tar bilde, flytter litt mer, tar bilde og fortsetter med dette til man er ferdig med scenen. Dette krever store mengder tålmodighet og presisjon. Det er vanlig at en animatør lager tre til fem sekunder med film i løpet av én uke! Det er nemlig ikke bare snakk om å få en dokke til å bevege seg naturlig og følge fysikkens lover, men han må også gi gjenstanden karakter og sjarm - en illusjon av liv.

Som om det ikke var nok må man - siden man stort sett animerer i liten skala - sørge for å holde detaljnivået høyt. Alle omgivelser, rekvisitter, figurer og alt deres tilbehør må i stor grad lages for hånd. Og små og selvfølgelige detaljer som at ørene til Norman slipper gjennom noe sollys og at sekken er utrustet med hans favoritt-buttons må være med for å bringe scenen i liv. Igjen snakker vi om en tidkrevende og omstendelig prosess - for selv om teknologiske fremsteg gjorde at man kunne benytte farge 3D-printer for å lage utskiftbare ansikter for å oppnå utrykksdynamikken vi ser i ParaNorman, så må man innrømme at å printe ut rundt 30 000 ansikter med 3D printer ikke akkurat er unnagjort på en helg. I en scene der Norman pusser tennene og skjærer en zombie-lignende grimase krevde over hundre unike ansikter for å animere!

Det er ikke bare de tekniske prestasjonene som er med på å gjøre ParaNorman til en hyggelig affære. Hver scene byr på flotte visuelle inntrykk og det er en fryd å se helsprøe scener utspille seg. Regissør Chris Butler har gjort mye riktig for å lage et manus som byr på en fornøyelig kombinasjon av uhygge, spenning og humor. Norman, som får sin stemme fra Kodi Smit-McPhee, er hva man kan stemple som en litt spesiell gutt som bor sammen med sin svært stereotypiske familie. Han har en noe urovekkende appetitt for morbide grøssere og zombier - noe som kan være et direkte resultat av at han kan snakke med døde folk og dyr. Hans overnaturlige evner gjør ham på ingen måte mer populær på skolen, og det hjelper ikke at de døde etter hvert krydrer skolehverdagen hans med skrekkinngytende hallusinasjoner. Forvarslene er dog ikke rotløse, og plutselig blir han nødt til å håndtere zombier og stoppe dem fra å invadere den ellers rolige småbyen.

Sammen med godt komponert musikk, velutført stemmeskuespill og herlig overdrevne animasjoner, så blir dette eventyret utrolig fengende både for liten og stor. Når skuespillere som Anna Kendrick, Christopher Mintz-Plasse, Casey Affleck, Leslie Mann og John Goodman har lånt stemmene sine til de fargerike karakterene i småbyen Blithe Hollow, gjør det lett å la seg fange av stemningen.

Til tross for at filmens historie har litt problemer med å nøste seg sammen på en elegant måte, så byr opplevelsen underveis på et hav av referanser og en mengde minneverdige øyeblikk. Bonuser som at filmen er i 3D (ekte og ikke mikset) og at det er masse ekstramateriale for å se detaljer om hvordan ParaNorman kom til liv, teller på ingen måte negativt. Har du sansen for animasjonsfilmer i samme gate som A Nightmare Before Christmas og Coraline, så vil du uten tvil sette pris på denne perlen av en stop-motion-animasjonsfilm.