Parappa the Rapper Remastered

"The skunk over here will bring you luck
The pump over here comes with a truck
Oh yes, I had a lot of lot of fun
I made a lot of bucks and now I'm on the run"

Jeg var 19 år og hatet hip-hop, men jeg elsket min Playstation. I jobben som anmelder var jeg dessuten åpen for å teste nye spillopplevelser. "Open minded" som en ungdommelig person ville ha sagt. Eller med et åpent sinn. Jeg hadde dessuten gjort meg kjent med Rodney Greenblats kule illustrasjoner tidligere, og jeg var ganske forventningsfull i forkant av premieren på Masaya Matsuuras originale musikkspill. Og ja, Parappa trollbandt meg fra første sekund. Jeg hadde aldri fått testet denne typen musikkspill (med denne typen opplegg tidligere), og i kombinasjon med de kule låtene og morsomme historie føltes Parappa the Rapper som en fin pakke.

Jeg gjorde spillet til mitt eget. Min greie. Du vet hvordan det kan se ut. Man blir opphengt i en detalj eller en helhet, og kjøper deretter hele opplevelsen med hud og hår uten å bry seg om feil eller mangler. Parappa var akkurat passe unikt og akkurat passe merkelig slik at jeg som "spillekspert" tok det til meg, og jeg skulle aldri slippe taket. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg introduserte spillet for et 20-talls personer som ikke spilte til vanlig, og de ble fans hele gjengen. Den effekten hadde spillet for 20 år siden, og på mange måter var det Parappa som startet musikkspillrevolusjonen som flere år senere endte med Guitar Hero og Rock Band.

"When I say boom boom boom! you say bam bam bam!
No pause inbetween Come on, let's jam!"

20 år senere har Sony blåst nytt liv i den lille rapperen, skalert og polert den enkle papirfigurgrafikken, og blåst opp hele eventyret til oppløsningen 4K. Nye spillere kan nå få teste et gammelt spill, men hjulpet av moderne teknologi. Jeg begynte å glede meg for tre måneder siden, og har omsider tilbragt halve helgen sammen med Parappa for å se om vår kjærlighet kunne blomstre på nytt.

Mye har skjedd siden 1997. Eller, alt har vel egentlig skjedd siden den gang. Spill som underholdningsform har utviklet seg i rakettfart siden den gangen, og spesielt musikkspillsjangeren har gjennomgått en utvikling som jeg ikke hadde tenkt over før jeg installerte Parappa the Rapper på min PS4 Pro. Dessverre er det slik at noen av de gode, gamle spillminnene bør få hvile i fred. La dem ligge i bakhodet som gode minner, og i hvert fall ikke oppsøke dem i den tro at de vil underholde på samme måte i dag. Slik fungerer ikke. I hvert fall ikke spesielt ofte.

Dette spillet er egentlig fryktelig dårlig. Dessverre. Det finnes liksom ingen pen måte å si dette på, så jeg må bare si det rett ut. Parappa er nærmest uspillbart fordi systemet nesten ikke tar hensyn til timingen din, og dermed forsvinner rytmespillaspektet ut vinduet. Det som står igjen er en sjansebasert, dårlig gjettelek. Rytme-trykkingen som består av at du trykker i takt med musikken er så ødelagt av en forsinkelse at det nesten blir umulig å holde takten. Dermed forsvinner også den belønnende følelsen av å mestre de ulike utfordringene i spillet.

Dette med forsinkelsen var et problem allerede i originalen, men jeg opplever det som enda verre her. Uansett hvordan jeg trykker, så rapper Parappa dårlig. Det hjelper ikke at spillets dommer sier at det er "Good" når jeg hører hvor ille det låter. Ordene kommer ut minst ett helt sekund etter at jeg har trykket på knappen, og det er selv om jeg trykker i samme øyeblikk som spillet ber meg om å trykke. Dette gjør at opplegget faller i staver, og frustrasjonen tar overhånd.

Jeg forsøker å slå spillsystemet ved å trykke på knappen et sekund før jeg skal, men da må jeg bare spille på nytt siden "noe er galt" ifølge dommeren. På grunn av dette blir spillet meningsløst. Det overgår at musikken er fantastisk og at Parappa er en figur med masse identitet, attitude og personlighet. Som rytmebasert musikkspill er dette ubrukelig, en åpenbaring som gjør vondt i sjelen. Det gjør virkelig vondt å innse at det ikke var noe bedre før i tiden.