Parkour med sikkerhetsnett - vi har testet nye Mirror's Edge

Da det originale Mirror's Edge ble lansert i 2008 fikk det generelt skryt for parkour-systemet og hvordan dette satte sitt preg på gameplayet. Samtidig ble det kritisert for å ha en kjedelig historie, et tamt kampsystem og irriterende "prøve og feil"-mentaliteten. Utvikler Dice hevder de har lært av feilene sine, og at Mirror's Edge Catalyst er spillet fansen ønsket at originalen skulle være. Etter vår tid med betaen vil vi si de har klart målet på enkelte områder, men ikke alle.

Ett område de ikke vil rekke å endre før lansering er historien, og det vi har sett tyder ikke bra. De fleste karakterene, deriblant Faith selv, er ekstremt uengasjerende. Det virker som om Dice ønsker å gjøre personene "kule" ved å ha småfrekke dialoger, men dette oppleves heller som påtvunget og overdrevet. Karakterer som snakker om hverandre i tredjeperson, kaller hverandre "gamlinger" og er karikaturaktig onde, føles rett og slett som klisjeer i et spill som dette. Forhåpentligvis er dette bare en konsekvens av at de ønsker å starte historien så raskt som mulig, og kanskje blir det bedre etterhvert. Vi har dog vår tvil med tanke på bakgrunnen til Dice, som ligger i spill der ikke nødvendigvis historieformidlingen har vært høydepunktene.

Originalen hadde heller ikke en minneverdig historie, men ble reddet av gameplay og design. Vi kan derfor tilgi utviklerne hvis det samme er tilfellet på nytt, og på dette området er det i hovedsak gode nyheter. Faith er lettere å kontrollere, samtidig som kontrollene fortsatt føles naturlige. Det tok oss bare noen sekunder å gjøre de samme kompliserte manøvrene som for åtte år siden. Det skal dog nevnes at enkelte egenskaper er låst bak ferdighetstreet denne gagen. Blant annet kan man ikke rulle fra starten av, noe fans av originalen vil savne. Heldigvis tar det ikke lang tid å tjene litt erfaringspoeng, slik at man kan kan aktivere de mest nødvendige egenskapene. Det er likevel synd at vi må grinde i noen timer for å få åpne ferdigheter vi lekte oss med gjennom hele Mirror's Edge.

Vi fikk høye forventninger da Dice tok ordene "open world" i sin munn da de snakket om spillet. Tanken på å kunne utforske en hel by med de akrobatiske ferdighetene våre hørtes virkelig interessant ut. Forventningene er til en viss grad innfridd, men ikke til det fulle. Vanligvis har du en rekke ruter å velge blant på ferden mot destinasjonen din, og det føles utrolig å manøvrere seg fremover på en så smidig og elegant måte. Samtidig mangler det begrensede området i betaen variasjon. De sterile fargene, og relativt like områdene begynte å føles ensformige ekstremt raskt. Når vi samtidig var vitne til en rekke tilfeller hvor Faith av en eller annen grunn ikke kunne klatre opp ting hun helt klart burde klare, ødelegges mye av gleden. Klarer virkelig ikke en parkour-ekspert å klatre opp en hylle med esker eller en vegg som er en halv meter høyere enn henne?

En av de nye mekanikkene innen bevegelsesystemet er SHIFT-knappen. Denne knappen lar deg i korte trekk gjøre bevegelsen dine raskere. Du vil for eksempel klatre opp en vegg raskere, komme deg på beina raskere etter å ha sklidd under et hinder og liknende. Det er en fin idé, men den er dårlig implementert. For det første lurer vi på hvorfor i alle dager hvorfor vi trenger en knapp for å gjøre dette når den uansett ikke har begrensninger. Blant annet kan du bruke den for å dukke unna fienders angrep. Slik det er nå er det veldig enkelt å bare spamme knappen når fienden slår etter deg. Når de så bommer kan du enkelt spamme "lett angrep"-knappen for å slå de i svime. Det blir litt for simpelt.

Når vi uansett er inne på kampsystemet bør det nevnes at Dice helt klart ikke ønsker at vi skal slåss så mye. Det ville de ikke i forgjengeren heller, og dette fokuset er tatt med videre. Mirror's Egde-serien handler heller om å løpe, og muligheten til å plukke opp skytevåpen har blitt helt fjernet. Samtidig har de heller ikke utvidet angrepene til Faith noe særlig, for å tydeliggjøre at man som regel heller bør ta beina på nakken.

Når det er sagt hender det at slåssing ikke er til å unngå, for eksempel hvis man er omringet av fiender av ulike typer. Ett av tipsene i betaen forteller at fiender ofte vil blokkere angrep om vi spammer de samme angrepene, men dette er ikke tilfellet hver gang. Titt og ofte kan vi gyve løs på én fiende, samtidig som de andre står og ser på. Dermed kan vi lett spamme "lett angrep"-knappen, for deretter å gyve løs på nestemann. Enkelte ganger må vi dog også bruke miljøet eller tunge angrep for å uskadeliggjøre fiendene. Da må vi ta hensyn til omgivelsene, slå fiender inn i hverandre, bruke SHIFT-unnvikelsen og variere mellom lette/tunge angrep. Disse sekvensene føles mer givende, men fortsatt litt for automatiserte. Både vi og fienden har ganske for simple angrepsmønstre.

Fiender med skytevåpen møtte vi vanligvis i historieoppdrag, men vi tenkte sjelden nevneverdig over det. Som regel klarer de nemlig ikke mer enne å skyte skremmeskudd mens du løper mot destinasjonen din. Om du av en eller annen grunn bestemmer deg for å kjempe mot dem er det i grunn bare å bruke de samme taktikkene som mot vanlige fiender. De tørr nemlig ikke å skyte hvis du kjemper mot en av kompisene deres. Hvis de skyter samtidig som du har fullt Focus-meter (etter å ha løpt uten stopp over en lengre periode) vil kulene dessuten aldri treffe deg heller. Igjen, Dice ønsker virkelig ikke at vi skal slåss over en lengre tid, og personlig har jeg ikke nevneverdige problemer med dette. Vi spiler uansett Mirror's Edge for parkour-ens skyld.

Selv om historien tar oss til noen lekre områder, som viser designstilen til Mirror's Edge-serien fra sin beste side, var hovedoppdragene vi fikk prøve i betaen litt tamme. Dette er grunnen til at det foreløpig er "Social Play"-funksjonene som har underholdt oss mest. I betaen lar disse oss sammenlikne tidene våre med andre i tidskonkurranser, noe de virkelig har pøst på med i Catalyst. Vi har brukt flere timer på å finne nye veier og finpusse timingen vår for å klatre oppover på tabellen. Tidsutfordringene var meget populære i originalen, og de kommer nok til å forbli populære denne gangen også. Å kun fokusere på den gode løpefølelsen, uten å bli forstyrret av kamper, viser spillets styrker. Det handler om å finne flyten og løpe sømløst over hustakene. Uheldigvis fremhever det også mangelen på variasjon i miljøet. Forhåpentligvis vil muligheten til å lage egne løyper over hele byen forbedre dette i det ferdige spillet .

I løpet av timene våre med Mirror's Edge Catalyst-betaen har vi fått inntrykk av at spillet har videreført både de positive og de negative sidene av Mirror's Edge. Parkour-systemet er fortsatt underholdende, utforskningen av byen er gøy de første timene og Social Play-funksjonene vil underholde fans av originalen i timesvis. Vi er fortsatt bekymret for mangelen på variasjon og forbedringer, men er ikke i tvil om at fanen bør holde øye med Catalyst i juni. Har du aldri prøvd det første spillet vil dette dessuten føles veldig friskt og annerledes. Og vakkert.