Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Patapon 2

Patapon 2

Et nytt Patapon er i salg og Halvor Thengs har nok en gang inntatt rollen som en trommende krigsgud.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Denne anmeldelsen har jeg gledet meg til å skrive. Ikke fordi det er morsommere å skrive anmeldelser av virkelig gode spill - tvert imot, det kan være minst like inspirerende å gå rett i strupen på dårlige utgivelser. Denne teksten har jeg gledet meg til fordi jeg lenge har hatt et håp om hvordan den kom til å se ut etter at jeg hadde spilt oppfølgeren til ett av de beste spillene på PSP til nå: Patapon. Jeg skriver denne anmeldelsen med et smil om munnen fordi Patapon 2 er et glimrende spill som treffer samme punkt som sin forgjenger, samtidig som et par av tingene som ikke fungerte like godt sist har blitt endret. Resultatet er en fornøyd anmelder og et sterkt skudd på stammen for PSP.

Veien til Earthend skulle vise seg å være vanskelig for de små pataponene. På vei over havet i skipet sitt blir de angrepet av et sjømonster, og ender opp sammen med vrakrestene på en øde øy. Her må de finne tilbake til sin krigerske natur, og prøve å komme seg videre mot sitt endelige mål. De små øyekrigerne er lojale mot sin gud (det er deg) og gjør det du ber dem om på slagmarken, ja, gitt at du klarer å holde rytmen da. PATA - PATA - PATA - PON (firkant-firkant-firkant-kryss) for å bevege deg fremover og PON - PON - PATA - PON for å angripe. Samme opplegg som sist, med andre ord, men i oppfølgeren finnes det mange nye ting man kan oppdage på krigerreisene sine.

Patapon 2 følger som sagt i samme spor som forgjengeren, men i eneren var det et par elementer som irriterte undertegnede. For det første var oppgraderingssystemet keitete - det var ikke spesielt oversiktlig, samtidig som det ikke var spesielt enkelt å sette opp en balansert hær. I oppfølgeren finnes det et enklere rutenettsystem der man kan oppgradere og lage nye enheter etter hvert som man får kjøttet og steinene og de andre obskure tingene som trengs. Det er viktig, for Patapon 2 handler i stor grad om å sette opp en hær som fungerer, i hvert fall om man planlegger å spille på andre vanskegrader enn den letteste. Tateponer, Yumiponer og Yariponer med ulike angreps- og forsvarsroller kan brukes strategisk i kamp, og når man i tillegg nå introduseres for Heroponen, helten, er det duket for dengefest. Helten går i front i kamp, og du kan endre klassen hans slik at han brukes på ulike måter, nok en gang med fordeler i angrep og forsvar.

For det andre virker spillet faktisk mer(!) rytmisk enn forgjengeren. Jeg liker at pataponene selv tar ansvar for å angripe selv når jeg bruker forsvarstrommene, og jeg opplever mindre løping frem og tilbake fra Hataponen (fanebæreren i hæren). Det er fortsatt lett irriterende å miste komboer når fienden står klar til hugg, men hei, jeg kan jo bare skylde på meg selv og den lett håpløse rockefoten min der.

Dette er en annonse:

Både rytmekomboene og oppgraderingssystemet gir de av oss som har det første spillet en fordel, ikke minst fordi man kan bruke lagrede spill fra Patapon til å overføre Ka-ching (penger) og gjenstander til Patapon 2. Det er enkelt å finne tilbake til rytmefølelsen, men samtidig legger spillet nok en gang opp til en rekke "introduksjonsnivåer" for å få nye spillere inn i systemet. Hvis man klarer å lage en hær som fungerer, kommer de vanskelige brettene senere i spillet til å gå ganske greit. Som i forgjengeren må man likevel regne med å spille noen av brettene flere ganger; vi leker jo ikke krig, tross alt. Sammen med strategiske angrep og forsvar, kommer miraklene som nok en gang kan hjelpe deg med å nedkjempe fiendene dine.

Brettene er lagt opp på samme måte som tidligere, og risikoen for repeterende gameplay er absolutt til stede. Allikevel synes jeg rytmeforbedringene og variasjonen i utfordringer i stor grad veier opp for likheter i utseende. Det er heller ingen svakhet i seg selv, og når musikken er minst like livsglad og engasjerende som sist er det en fryd å tromme seg fra A til B. Pataponene jubler over den minste seier, og når Fever-modusen slår inn tar alt helt av. Glimrende moro - timene flyr av gårde hvis man kommer inn i "sonen" i Patapon 2.

På samme måte som sist skaper det enkle grafiske uttrykket en veldig spesiell stemning i spillet. Patapon 2 fremstår som et spill som passer PSP-formatet perfekt med tanke på utseendet, med sine rene linjer og enkle grensesnitt. Alt av informasjon dukker enkelt opp på skjermen, og trommeslagene vises tydelig i hjørnene uten at de forstyrrer spillingen. Fiendene er humoristiske og enkle, og bygger opp under den uformelle stemningen sammen med det glitrende lydbildet.

Skal jeg peke på svakheter i Patapon 2, må det være at spillet kanskje ligner for mye på eneren. Her er jeg likevel usikker på argumentet mitt - hvorfor skal det være en svakhet å videreføre positive trekk fra et spill som var en like sikker vinner på PSP som Gears of War var det på Xbox 360? Når småklattet fra sist gang er rettet på, ender Patapon 2 opp som en minst like sikker vinner. Har du ikke prøvd å lede en hær bestående av illsinte øyne med ulike våpen før, kan det være like greit å gå rett til toeren. Historien er ikke altfor problematisk å komme inn i, og med introduksjonsbrettene som setter deg inn i spillet er Patapon 2 en klar vinner i PSP-året 2009.

Dette er en annonse:
Patapon 2Patapon 2Patapon 2Patapon 2
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Lekker grafikk, fine animasjoner, sjarmerende spilldesign.
-
Kan bli repeterende.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • VVolf
    Herlig avhengighets skapende spill til Sonys lille grafikkmonster. Story: Historien i Patapon 2 er en slags fortsettelse på eneren. Du skal hjelpe... 8/10

Relaterte tekster

Patapon 2Score

Patapon 2

ANMELDELSE. Skrevet av Halvor Thengs

Et nytt Patapon-spill er i salg og Halvor Thengs har nok en gang inntatt rollen som en trommende krigsgud.



Loading next content