Path of Exile 2 - Inntrykk fra Early Access

Jeg var på et LAN-party for en del år siden, og som det ofte skjer på slike sammenkomster, klarte vi ikke å bestemme oss for hva vi skulle spille. Etter litt diskusjon var det noen som foreslo Path of Exile, siden det var gratis å spille og visstnok minnet om Diablo II, som var en stor favoritt på tidligere arrangementer. Vi bestemte oss for å prøve, men jeg husker at det var ganske vanskelig å komme ordentlig i gang, og selv om vi spilte i noen timer, ga vi raskt opp.

Spillet var rett og slett for utfordrende, læringskurven var for bratt. Det var mitt første og eneste møte med Path of Exile - frem til nå. Spillet har alltid ligget i bakhodet mitt som noe jeg kanskje burde prøve igjen, men jeg har aldri tatt steget. Nå som jeg har fått tilgang til forhåndsversjonen av Path of Exile 2, er muligheten her. Det er på tide å finne ut om dette ARPG-spillet som i så stor grad bygger på Diablo kan overbevise meg.

Før jeg hopper inn i spillet, vil jeg nevne hva denne Early Access-lanseringen inkluderer. Det er fem spillbare klasser tilgjengelig - langt fra de tolv som angivelig vil være i fullversjonen. Jeg hadde også tilgang til bare tre av seks akter, men disse tre byr på mye innhold. Det er mange timers spilling, og det er tydelig at denne utgaven ikke bare er en liten smakebit, men en solid del av totalopplevelsen. Det er ikke volumet du trenger å bekymre deg for her, det er helt sikkert.

Historien i Path of Exile 2 føles ganske vag, spesielt for en nykommer som meg. Veteraner fra det første spillet får kanskje mer ut av introduksjonen her, men min tolkning basert på introsekvensen er denne: Du er en del av en gruppe krigere på et oppdrag, men alt går galt når dere blir angrepet av monstre. Etter en intens kamp dukker en ond skikkelse opp - sannsynligvis spillets hovedskurk - og utsletter hele gruppen din. Du våkner opp i en by der historien begynner å ta form. Byen fungerer som et knutepunkt der du kan handle og snakke med en håndfull karakterer som gir deg oppdrag og bakgrunnskunnskap om omgivelsene dine. Som i Diablo II fungerer byen som en base, men karakterene er mer dynamiske og kan dukke opp på ulike steder på kartet underveis. Det er ikke originalt i seg selv, og mange vil nok mene at dette er et ganske gjenkjennelig sentralt premiss, selv om det naturligvis inviterer til videre narrativ utforskning av karakterer og miljøer.

Tonen i spillet er gjennomgående dyster. Det er tydelig at verden på Path of Exile 2 er et forferdelig sted å leve. Korrupsjon, ødeleggelse og monstre som herjer befolkningen skaper en intens atmosfære som er både fascinerende og deprimerende. Historien fungerer mest som et middel til å binde oppdragene sammen, men den bidrar også til å bygge opp en atmosfære som gjør spillets mange bosskamper enda mer tilfredsstillende. Hvis det er én ting som allerede har lykkes, er det å etablere denne tonen.

Hvis det er én ting Path of Exile 2 ikke sparer på, så er det sjefskamper. Hvert kart har rundt fire til fem sjefer som utfordrer deg. Noen er knyttet til historien, mens andre dukker opp tilfeldig. Selv om ikke alle er originale, er de alltid varierte ettersom spillets dynamiske system endrer hvordan monstrene spawner. Her oppsto det imidlertid et problem for meg: Flere ganger ble jeg angrepet av fiender i nærheten av respawn-punktene mine, noe som førte til at jeg døde om og om igjen på en frustrerende måte. Jeg håper dette blir fikset før spillet slippes i fullversjon.

Alt i alt er Path of Exile 2 et vanskelig spill. Døden er en konstant følgesvenn, og spillet krever både tålmodighet og strategi. Hver gang du føler deg sterk nok til å dominere motstanden, kaster spillet et nytt område med enda tøffere fiender mot deg. På den ene siden er dette positivt, ettersom det gir deg en grunn til å samle ressurser og plyndre, noe som kan føre til spennende power-ups. På den annen side kan det være frustrerende å måtte gå om igjen områder fordi du ikke er sterk nok til å takle den neste utfordringen. Man kan glede seg til å bli utfordret, men man kan argumentere for at det ikke passer særlig elegant sammen med de øvrige designelementene i ARPG-sjangeren. Utfordringen i Diablo IV ligger i de mange vanskelighetsgradene og mengden av fiender - Path of Exile 2 virker i skrivende stund ganske annerledes.

Loot-systemet er også verdt å nevne. Vanlige fiender slipper sjelden brukbare gjenstander, så det meste av utstyret ditt kommer fra bossene. Dette betyr at det er mye repetisjon i spillet - du må kjempe deg gjennom horder av fiender for å komme til sjefene, bare for å dø og starte på nytt med nye fiender på veien, og disse fiendene gir deg ikke det samme dopaminrushet, ettersom du instinktivt vet at de ikke kan gi deg utstyr.

Ferdighetssystemet i Path of Exile 2 er en av de største forbedringene sammenlignet med forgjengeren. Evner er ikke lenger bare knyttet til utstyr, men kommer også fra ferdighetsperler. Jeg spilte som magiker og fokuserte på lynbaserte evner, noe som gjorde meg til en slags levende teslaspole. Med de riktige passive edelstenene kunne jeg forbedre lynangrepene mine for å elektrifisere fiender og gjøre ekstra skade over tid. Det er en fantastisk følelse å tilpasse karakteren din på denne måten, og jeg vet at spillet byr på enorme mengder fleksibilitet og byggemuligheter.

Spillets ferdighetstre er en annen viktig del av progresjonen. Det er enormt og kan virke overveldende til å begynne med, men det tilbyr også en imponerende grad av frihet. Selv om jeg startet som magiker, kunne jeg senere gå inn i andre klassers grener og utvikle et hybridbygg. Det er en fleksibilitet som virkelig skiller spillet fra andre i sjangeren.

Grafisk sett er Path of Exile 2 imponerende, spesielt når det gjelder de detaljerte omgivelsene og den dynamiske belysningen. Noen områder er imidlertid så mørke at det kan være vanskelig å få øye på fiender. Det hadde vært en stor hjelp om spillet hadde hatt en funksjon som markerte fiender, slik man for eksempel ser i Baldur's Gate III. Lyden er derimot en stor styrke; musikken og de skumle lydeffektene bidrar til den ubehagelige og dødelige atmosfæren.

Så er Path of Exile 2 verdt å spille i sin nåværende form? Det kommer an på hvem du er. Hvis du er en fan av sjangeren eller ønsker å støtte utviklerne, kan det være en god idé. Men med tanke på at fullversjonen vil være gratis å spille, tror jeg ikke det er verdt å betale rundt €30 for denne Early Access-versjonen med mindre du er veldig utålmodig. For de fleste vil det være mer fornuftig å vente på fullversjonen, selv om vi ikke vet når den vil være klar.

Alt i alt er Path of Exile 2 en lovende oppfølger som bygger videre på sine sterke sider og tilbyr en dypere og mer fleksibel opplevelse, men som også har blitt mer strømlinjeformet. Det er fortsatt rom for forbedringer, men som det er nå, er det et spill som både frustrerer og fascinerer. Hvis jeg måtte gi en spesifikk poengsum nå, ville jeg gitt det en 7, men på grunn av utgiverens begrensninger kan ikke dette betraktes som en anmeldelse. Vi må vente og se hvordan spillet utvikler seg, og så kommer vi tilbake til det.