Det er vanskelig å beskrive følelsene som oppstår når jeg gjenforenes med de karismatiske figurene fra Persona 4. Det føles som om flere år er gått, men egentlig er det bare to måneder siden Yu Narukami og vennene hans reddet innbyggerne i Inaba fra en gal seriemorder. Eventyrene deres fortsetter i Persona 4: Arena, men denne gangen handler det ikke om å bestå en matteprøve eller tjene penger til en ny moped ved å sjonglere en rekke deltidsjobber.
Rollespillelementene i Persona 4 er nemlig byttet ut mot et vaskeekte, japansk slåssespill. Det er Arc System Works (Guilty Gear og Blazblue) som har stått for utviklingen, og Atlus har tatt hånd om selve historien. For selv om spillmekanikkene er vidt forskjellige, så er historien fortsatt en utrolig stor del av Persona 4: Arena. Når Yu Narukami vender tilbake til Inaba gjør Midnight Channel det samme - denne mystiske TV-kanalen som kun starter sendingene på regntunge netter. Det er i denne underlige TV-verdenen som heltene våre havner, og her må de møte hverandre i en turnering.
Allerede fra begynnelsen kan man oppleve historien fra fire ulike Persona 4-helters perspektiv. Det er også mulig å åpne for enda flere ved såkalte Cliffhanger-sekvenser, hvor historien stopper inntil man har nådd det samme punktet med flere figurer. Etter å ha åpnet alle Persona 4-heltene, begynner man å åpne opp figurer fra Persona 3. Plutselig forvandles spillet til en fortsettelse av begge rollespillklassikerne. Totalt finnes det hele tolv figurer i historiedelen, alle med hver sin unike vei til målet, og det er mildt sagt ambisiøst.
Det er veldig kult at dette nye eventyret er velsignet med den samme velskrevne dialogen som tidligere. Dessverre mangler de beste bitene fra de tidligere spillene. Nemlig de sekvensene hvor karakterutvikling sto i sentrum. Dette medfører at kun de mest ihuga fansen får noe igjen for å spille gjennom to timer med hver figur i historiedelen.
Hvis det er slåssing som står øverst på ønskelisten, så kan man vende nesen mot spillets andre moduser. Her finner man en regelrett Arcade Mode og noen andre spillmoduser som man kan fordrive tiden med. Det er selvfølgelig også mulig å søke menneskelig motstand over Playstation Network og Xbox Live.
Det er kanskje ikke så overraskende at Persona 4: Arena er et bra slåssespill når man tenker på utviklerens tidligere arbeid. I tillegg til vanlige kampmekanikker er det implementeringen av rollespillelementer som imponerer.
Blant annet vender seriens SP-måler tilbake. Den åpner for spesialangrep som får motstanderen til å havne i ulike statuser, og det blir vanskeligere for vedkommende å utføre angrep. Man kan også bruke figurenes ulike personas, som er manifestering av deres indre styrker. Disse mektige vesnene sto i sentrum i rollespillenes kamper, og de spiller også store roller i Persona 4: Arena. Personaen vil bli ubrukelig hvis man klarer å skade motstanderens fire ganger i en kamp, og dermed skaffe seg en stor fordel.
Slike unike elementer gjør Persona 4: Arena ekstra interessant - både for fans av serien og for slåssespillentusiaster. Kampsystemet er veldig innviklet, men heldigvis blir man ikke like hardt straffet slik man ofte gjør i japanske slåssespill i 2D. Dessuten kan man gjennomgå en enkel opplæringsdel på bare noen minutter.
For å oppsummere er Persona 4: Arena et veldig raskt, velbalansert og tilfredsstillende slåssespill uten noen store feil. Det er en herlig sjangerblanding som treffer blink enten man liker rollespillenes sjarm eller slåssespillenes galskap. Og for de som liker begge deler er dette ingenting å lure på.