Norsk
Gamereactor
artikler

Pixelert kjærlighet: End of Level Boss

Gjennom hele januar skal vi legge opp alle våre Pixelert kjærlighet-kronikker, og nå er turen kommet til Det store oppgjøret: End of Level Bossene!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Hva er det egentlig som får oss til å bruke time etter time på å spille? Det er naturligvis et utall av faktorer som spiller inn, men først og fremst er det fordi vi oppnår en eller annen form for suksessopplevelse - utover at det underveis kan være enormt underholdende. Denne opplevelsen av suksess kan være en liten ting, på samme måte som å stige en level i et rollespill, til noe så stort som å gjennomføre et spill etter mange timers beinhard utfordring. Gjennom min lange karriere som gamer er det dog ikke noe som har vært mer tilfredsstillende å overkomme enn en god klassisk "End of Level Boss" - en ting mange av oss elsker å hate.

Disse bossene har jeg trolig måtte bekjempe helt siden jeg fikk min første spede konsoll, nemlig en Philips G7000 som introduserte meg for gleden ved å overvinne en så mektig fiende hjemme på mitt eget fjernsyn. Før det ble et utall av 1-kroners bruk nede på den lokale grillbaren, hvor mine fettede pommes frites-fingre gang på gang kastet seg over knappene på de to velbrukte arkademaskinene. Rainbow Islands er absolutt en plattformklassiker og det skulle da raskt vise seg at det var de diabolske bossesene i slutten av hver fjerde bane som skulle stå for å ruinere den unge pjokken jeg var den gangen.

Men nå er jo ikke End of Level Bosses (EoL til for å gjøre spillet lettere, nei, her er det snakk om personifiseringen av en snedig uttenkt hindring for spilleren som i de fleste tilfeller ikke kan beseires ved første forsøk. For at en EoLB skal være vellykket, må den først og fremst ha en god porsjon udefinerlige ingredienser som jeg velger å kalle "nå skal jeg f@#nmeg..." - med dette mener jeg den ubønnhørlige trangen til å bekjempe disse bossene, selv om man etter flere ganger har feilet. Du kjenner det sikkert godt. Man sitter i sofaen og irriteres over ikke å kunne komme gjennom et level og man hadde nærmest sønderknust kontrolleren/keyboardet hvis man ikke hadde tatt en liten pause, men selv etter flere feilslagne forsøk, må man bare prøve en gang til.

Vi har alle prøvd å nå til det punktet, men hvem vil la seg forbli beseiret av en irriterende boss i et spill? Man blir rimelig kjapt trukket tilbake til skjermen for å ta livet av skurken. Det er hva denne nevnte ingrediensen innebærer og det er det jeg finner så enormt attraktivt ved disse skurkene. Man må nemlig lære bossens adferd innen man kan overvinne den, men hvorfor ofre et liv eller to på å lære hvordan man skal gripe det hele an? Man skal jo bruke de ekstra-livene man får i Mario til et eller annet.

Dette er en annonse:

Jeg finner det underfundig at mange av nåtidens spillutviklere velger å se ned på en god klassisk EoLB, men etter min mening er det bare å være litt kreativ og tilpasse seg til nåtidens høye standard. Jeg sier ikke at bossen absolutt skal være en skyskraper-høy robot som hver tiende sekund går to skritt frem og et tilbake, nei man kan saktens utvikle noen utfordrende og innovative bosser. Se Namco, som pustet liv i deres EoLB i Tekken 4, hvor denne karakteren nå ikke var en mer slagkraftig kombattant, men den inneholdt alle teknikker og moves fra resten av persongalleriet, hvilket gjorde at man som spiller fikk en skikkelig utfordring og ikke ble møtt med det tidligere nevnte monotone angrepsmønsteret. Det er i den retningen vi gjerne vil - som i enhver god film skal det være et episk klimaks og en utfordring som trekker ut tenna dine med rot og det hele. Så kan man etter en hardt fortjent seier lene seg tilbake i stolen, fylt opp med endorfiner og adrenalin og si "Jeg vant!".

Så kamerater, la oss stå sammen og begi oss ut på den virtuelle slagmarken i kampen mot disse bossene. Det kan være at vi skal kjempe oss gjennom gåter, mindreverdige voldsmenn og alkens andre prøvelser, men belønningen i siste ende vil garantert veie opp for alle disse anstrengelsene. Personlig har jeg en skudduell i vente med en to-hodet drage som kun kan skades ved at man skyter den i dets røde øye, vel å merke etter den har spyttet ild to ganger og... ja, dere kjenner den videre historien.

Pixelert kjærlighet: End of Level BossPixelert kjærlighet: End of Level BossPixelert kjærlighet: End of Level BossPixelert kjærlighet: End of Level Boss


Loading next content