Da PlayStation ble lansert, fulgte det med en demoskive som inneholdt en teknisk demonstrasjon av T-Rex (som på den tiden føltes fotorealistisk) og Wipeout. Sistnevnte var så utrolig bra, men det var med oppfølgeren Wipeout 2097 at alt falt på plass. For første gang var spillet virkelig kult og hadde noen av verdens beste designere og musikere, supplert med en helvetes holdning og et gameplay i absolutt toppklasse. Jeg ble helt overveldet av Wipeout 2097, og den dag i dag er det hypnotiserende bra og gullstandarden alle futuristiske racere sammenlignes med.
Castlevania-serien hadde sjarmert spillere på NES, Mega Drive, Super Nintendo og andre mer obskure formater med helt fenomenale titler. Men det var på PlayStation med Castlevania: Symphony of the Night at brikkene falt på plass, og den såkalte Metroidvania-sjangeren ble født. Alucards eventyr inneholdt lag på lag og en nesten uendelig mengde hemmeligheter, og er en av de få titlene som ikke trenger en nyinnspilling. Takket være 2D-grafikken ser det like bra ut i dag som da det ble utgitt, og lydsporet er en seriøs utfordrer til tidenes beste.
Joda, Tomb Raider ble faktisk utgitt på Saturn rett før det kom til PlayStation, men det ble nærmest betraktet som en betaversjon. Det var til PlayStation at alle brikkene falt på plass, og vi fikk et nesten uvirkelig actioneventyr som nærmest var som en Indiana Jones-simulator, og som nesten over natten gjorde Lara Croft til et globalt ikon. Tomb Raider var en flerstegsopplevelse der jeg, oppdrag for oppdrag, ble stadig mer overrasket og overveldet av det som ble presentert.
Dette spillet var så utrolig bra at det føles dumt å snakke om hva det har betydd for spillverdenen, når alt egentlig burde handle om underholdningsverdien. Men det er likevel Hideo Kojimas banebrytende eventyr, som jeg på mange måter vil beskrive som det første moderne og virkelig filmatiske actioneventyret. Det hadde så mange lag, så mye historie, så mye gameplay, så mange overraskelser og så mye innovasjon at selv jeg - som forakter stealth - ikke kan la være å kåre dette til det nest beste spillet som har kommet til PlayStation.
Et forutsigbart valg? Kanskje, men jeg er ikke i tvil om at Hironobu Sakaguchi skapte magi i 1997 da det endelig var på tide for Europa å stifte bekjentskap med Squares klassiske rollespillserie. Mange av oss hadde lest om Final Fantasy i spillmagasiner, og noen få hadde spilt importerte versjoner, men det var som å bli bokstavelig talt slått i gulvet av en uppercut å få oppleve det offisielt. Cloud Stripes eventyr var større, bedre og mer påkostet enn noe annet spill noensinne, og det hadde en dybde som var rett og slett overveldende. Historien var også ekstremt velskrevet, og sammen med Nobuo Uematsus lydspor skapte det en så spesiell spillmagi at spillerne krevde en nyinnspilling i nesten 20 år, før Square Enix til slutt ga etter. Vi snakker ikke bare om det beste spillet til PlayStation, men om en av de beste titlene i spillhistorien, uansett format. Ren magi.
Hva er dine fem favorittspill på PS1?