Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Pneumata

Pneumata

Olof har rollespilt som detektiv og gått seg vill i skogen, i kloakken og på mentalsykehus. Var det verdt det?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Det syv og et halvt år gamle Resident Evil VII er den åpenbare inspirasjonskilden til Pneumata, et førstepersons skrekkspill utviklet av enmannsstudioet Deadbolt Interactive. Dessverre strekker ikke likhetene seg mye lenger enn det, for kvalitetsmessig er det få titler som ligger lenger fra hverandre. Pneumata er rett og slett et kosmisk virvar av forvirrende nivådesign og frustrerende bugs.

HQ
Pneumata

En dag parkerer en bil utenfor hovedpersonens hus i en typisk amerikansk forstad. Når jeg går for å se etter hvem det er, kjører bilen bare av gårde og etterlater seg bare en VHS-kassett på inngangsdøren. I likhet med den tidligere nevnte (helt fantastiske) syvende delen i Resident Evil -serien, har kjæresten min tilsynelatende forsvunnet i Pneumata, og etter en velkjent viltulykke i skogen fører veien min til en mørklagt, angivelig forlatt campingvognpark ved navn Milton.

Ikke en banebrytende start, definitivt ikke, men på den annen side er sjangeren kjent for sin cheesiness og romantisering av B-filmkonvensjoner. I første omgang tilgir jeg derfor ujevnheter som hovedpersonens skuespill og diverse tekniske skavanker, men dette sjarmerende rå B-film-glansen varer ikke lenge.

Pneumata
Dette er en annonse:

Bit for bit tar jeg meg opp og ned Miltons kullmørke smug og bakgater, og stryker frem og tilbake langs utallige, til forveksling like gjerder og hus. De intrikate progresjonsstrukturene i sjangerens beste spill, med skjulte passasjer, hemmeligheter og alternative ruter, er her byttet ut med en større oppdagelsesfrihet - det vil si helt uten kart og kompass. Innovasjon er selvfølgelig bra, men det forutsetter at oppdragsloggene ikke svikter og faktisk ble krysset av underveis, og at reisen min fulgte noe logisk og at en mild usynlig hånd ledet meg i riktig retning. Men her er jeg, går i sirkler og går meg vill fortere enn gjengen i Blair Witch -prosjektet, og likevel, på en eller annen måte, til slutt, beveger jeg meg fremover.

Etter hvert som jeg kommer videre, støter jeg på brennende kors i menneskestørrelse, etterlatte papirbiter og en mektig kirke, som alle forteller meg at jeg har med en slags sekt å gjøre her. For å gjøre vondt verre er de ondskapsfulle mennene jeg møter iført grisemasker, og hvis det er noe som skriker BioShock-style religiøs fanatiker, så er det noe sånt. Det eneste Pneumata har arvet fra en sjangergigant som BioShock, er imidlertid våpenfølelsen.

Pneumata

Den gradvis skumle atmosfæren, mystikken og råskapen fra for eksempel Condemned, Outlast, Dead Space, Resident Evil og BioShock er borte i Pneumata. Selv om det er mulig å skimte hvor Deadbolt Interactive sikter, er det, bortsett fra et par effektive skremsler i starten, vanskelig å ta fiendene på alvor når de står og venter på meg bak hjørner og løper i en rett linje så snart jeg viser meg for dem. Selv om jeg har et par våpen å velge mellom, og kan både blokkere og sparke bort trusler som kommer for nær, er det alltid lett nok å skyte dem i ansiktet et par ganger før de faller til bakken, der fiendene har en tendens til å dukke opp igjen mens de står stille i T-positur, med mindre de bare forsvinner.

Dette er en annonse:

Jepp, det er bugs i overflod i Pneumata, ikke minst i lyden. Lyden av dryppende vannkraner går gjennom doble vegger, ikke-eksisterende fiender skriker, griser grynter, dører åpnes og lukkes, og boksider vendes midt ute i skogen - men jeg får ikke panikk, jeg bare sukker og venner meg til all galskapen etter hvert. Spillet faller stadig fra hverandre, og ingenting er spesielt spennende eller skummelt for å veie opp for dette. Enten det er den (altfor) mørke skogen, det ubegripelig vanskelig navigerbare leilighetskomplekset, det underjordiske kloakksystemet eller mentalsykehuset eller båtverftet, støvsuger jeg pliktskyldigst miljø etter miljø, opplever irriterende prøve-og-feile-øyeblikk, løser sideoppdrag som ikke fører noen vei, og ønsker at det snart skal ta slutt, slik at pinen min får en slutt.

Pneumata

Etter syv timer og en lattervekkende tåpelig slutt, forblir den kosmisk mystiske skrekken mest et virvar av labyrinter og uferdig spilldesign. Skrekkeventyrsjangeren er for overfylt til å gi plass til Pneumata, og jeg tror vi glemmer dette spillet og ønsker Deadbolt Interactive bedre lykke til neste gang.

03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Ambisiøst og fullt av ideer. Litt skummelt til tider.
-
Buggy. Dårlig grafikk og lyddesign. Dårlige stemmeskuespillere. Rotete nivådesign. Uforståelig historie. Forferdelig AI. Tåpelig slutt.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

PneumataScore

Pneumata

ANMELDELSE. Skrevet av Olof Westerberg

Olof har rollespilt som detektiv og gått seg vill i skogen, i kloakken og på mentalsykehus. Var det verdt det?



Loading next content