Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Pokémon Conquest

Pokémon Conquest

Lommemonstrene er nok en gang tilbake, denne gangen i det taktiske rollespillet Pokemon Conquest. Robin har tatt på seg rollen som krigsherre og satt karakter...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg har alltid hatt et nærmere forhold til Pokémon-serien enn de fleste av mine bekjente. Da snakker jeg ikke om barneskoletiden, for da spilte alle Pokémon. Jeg har nemlig kost meg mye med rollespillene fra Nintendo i senere tid, selv om de siste spillene i serien ikke har hatt så mye nytt å by på. Så kommer Pokémon Conquest, en såkalt spin-off. Det betyr at selv om vi får gjensyn med både Pikachu og Piplup, får vi ikke det velkjente gameplayet fra for eksempel Pokémon Black/White

Pokémon Conquest
Man begynner spillet med et lite verdenskart, men det utvider seg så snart du begynner å ta over noen av de 17 byene.

I Pokémon Conquest spiller du som en krigsherre. En krigsherre som kjemper med små søte dyr som gjemmer seg inne i røde og hvite baller. Dette er altså ingen realistisk tolkning av krig, og handlingen forblir meget simpel hele veien. Du er lederen over byen Aurora, og siden du er en krigsherre er din oppgave å erobre hele regionen Ransei. Men du er også den utvalgte, noe som betyr at kun du kan erobre alt og alle, så hvorfor alle de andre krigsherrene gidder å prøve engang vet ikke jeg.

Men hadde det ikke vært for dem, hadde det ikke vært mye til spill å snakke om. Gameplayet i Pokémon Conquest er delt opp i to deler: Kamper og verdenskart. I verdenskartet ser du hele Ransei-regionen ovenfra, og her kan du holde styr på byene dine, og fordele krigere for å beskytte dem. Når du har beseiret en ny by, kan du begynne å ta i bruk dens goder. For eksempel fant jeg en liten hule i Auroras naboby som inneholdt noen nye krigere jeg kunne rekruttere hvis jeg klarte å slå dem med mindre enn fire trekk.

Dette er en annonse:
Pokémon Conquest
Kampene ses skrått ovenfra, og fungerer nesten som et sjakkbrett, selv om du ikke kan se selve rutene.

Kampene minner om sjakk. Miljøene er formet som rutenett, og posisjonen på dine lommemonstre er minst like viktig som å dele ut mest skade. Charmander for eksempel, kan kun angripe to ruter foran seg. Dette betyr at det må være minst en rute mellom Charmander og motstanderen. Eevee derimot, vil angripe ruten direkte ovenfor seg, og alle de andre skapningene har også sine egne angrepstyper som gjør taktisk plassering på slagmarken til et must.

Når du overtar en by forandres kampene litt. Da ligger ikke lenger fokuset på kun å skulle ta ut alle av motstanderens Pokémon, og slagmarken får flere flagg som må overtas. Dette gjøres ved å stå i nærheten av dem, og du vinner når du har holdt flaggene i fem runder, eller når det kun er dine Pokémon som står igjen.

Pokémon Conquest
Hver kriger har sin egen Pokémon, og trykker du på X under en kamp kan du ta i bruk et spesialangrep knyttet til lommemonsteret du har valgt.
Dette er en annonse:

I originale Pokémon spiller elementene en stor rolle. Har du en ild-Pokémon har du overtaket på gress-typer, mens gress til gjengjeld gjør en enkel jobb ut av vann-Pokémon. Disse reglene gjelder fortsatt, men ikke i like stor grad. Det har ikke så mye å si hvilke Pokémon du tar med inn i kamp, i stedet ligger fokuset på antallet lommemonstre du har, og hvor høyt de har klatret på nivåstigen.

Spillet er relativt enkelt, og det skal godt gjøres å bli sittende fast. Likevel finnes det flere brett som tvinger deg å tenke taktisk - det er her spillet virkelig skinner. Det kunne gjerne vært fler av disse, og mens du venter på det neste utfordrende brettet, skal du kjempe deg gjennom utallige uinspirerte brett som ikke gir noen slags form for utfordring.

Pokémon Conquest
Tror jeg står over, Terumoto...

Handlingen i Pokémon Conquest er like tynn som flatbrød. Jeg klarer ikke bry meg om det faktum at jeg er den utvalgte, og i stedet for å kjede meg gjennom lange dialogsekvenser, har jeg heller lyst til å ta over enda en by. Til gjengjeld får du et spill stappet med så mye innhold at det skal godt gjøres å se alt. Til og med når du er ferdig med hovedhistorien, får du tilgang til rundt 30 ekstraoppdrag. Når disse er gjort får du et siste oppdrag som mer eller mindre fungerer som et helt nytt spill. Her får du mye for pengene.

Visuelt sett er ikke Pokémon Conquest en fryd for øynene. Det er ikke stygt, men pikselgrafikk er ikke laget for å fungere i 3D-miljøer. Når kameraet da zoomer inn og ut, og roterer rundt pikselgrafikken, blir den utydelig og rotete. Det samme gjaldt i Pokémon Black/White, men ikke i like stor grad. Spillet har også flere animasjoner som er altfor lange, og for ofte tvinges du til å sitte og vente til animasjonen er ferdig før du får fortsette spillet.

Alt i alt er Pokémon Conquest en artig spin-off med noen mindre problemer. Jeg liker en god historie, og selv om Pokémon-serien ikke pleier å vinne noen priser for handlingen, pleier jeg ikke å trykke meg gjennom teksten av den grunn. Det gjorde jeg her, men er du glad i å spille litt taktisk bør du kunne overse den tynne handlingen til fordel for en artig og taktisk spillopplevelse.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Artig gameplay og spennende kamper.
-
Syltynn historie og tidvis repeterende kamper.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

6
Pokémon ConquestScore

Pokémon Conquest

ANMELDELSE. Skrevet av Robin Høyland

Lommemonstrene er tilbake i det taktiske rollespillet Pokémon Conquest. Robin har satt karakter...



Loading next content