Norsk
Gamereactor
forspill
Pokémon Scarlet/Violet

Pokémon Scarlet/Violet er et kjærkomment steg opp for den elskede serien

Vi har satt klørne i den neste generasjonen av Game Freaks ikoniske rollespillserie, og vi er imponerte over det vi har sett.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

For meg har Pokémon-spillene alltid befunnet seg på et litt merkelig sted. På den ene siden elsker jeg fortsatt verdenene som Game Freak koker sammen og elsker å tilbringe tid i dem, men på den andre siden er det vanskelig å ikke legge merke til de minimale innovasjonene for hvert nye spill. Det dukker naturligvis stadig opp nyheter, men på et generelt grunnlag føler jeg ikke at hovedspillene i Pokémon-serien har tatt et seriøst steg videre på lang tid. Det betyr imidlertid ikke at det ikke har vært innovasjoner, ettersom spinoff-spillene har gjort interessante ting, inkludert det nyeste og det mer åpne Pokémon Legends Arceus. Det er disse innovasjonene som gjør meg gira på hovedspillene igjen, ettersom det virkelig føles at Game Freak bruker dem som smakebiter før de tar det store generasjonsspranget. Spol frem til nåtiden hvor vi har Pokémon Scarlet/Violet, to spill som virker til å bli svært, svært spennende, og jeg vet dette ettersom jeg har fått anledningen til å teste førstnevnte i rundt 90 minutter.

HQ

Først og fremst må jeg bytte elefanten ut av rommet. Forhåndstestversjonen og opplevelsen gjelder ikke de første 90 minuttene av spillet. Derimot var det et godt stykke ut i spillet, noe som betyr at jeg hadde et team med varierte Pokémon rundt nivå 25, tilgang på store deler av kartet og diverse egenskaper og evner for spillets legendariske monstre man kan kjøre/ri på. Jeg kunne også bryne meg på en del av spillets ulike veier (en Victory Road Gym, ett av de enorme monstrene i Path of Legends og en Starfall Street-fraksjonsbase). Selv om ga meg en god følelse av hvor landet ligger, betyr det også at noen av historieelementene ikke var like lett å få fatt på, som for eksempel hvordan treneren faktisk møter Koraidon eller Miraidon (avhengig av hvilken versjon av spillet man eier). Jeg fikk heller ikke anledning til å velge min starter-Pokémon, noe som betyr at jeg ikke kan dykke dypere ned i hvordan de oppfører seg i kamp i forhold til hverandre.

Dette sene utgangspunktet ga meg derimot et godt innblikk i hver av de nye og unike funksjonene, og med det sagt vil jeg begynne å snakke om Victory Road. Dette ligner veldig på hva vi har sett i tidligere Pokémon-spill. Du reiser til nye byer rundt omkring i verden, besøker byens Gym, bryner deg på utfordringene og avslutter med en kamp mot Gym-lederen. Under forhåndstitten sto jeg ansikt til ansikt mot gresstype-lederen Brassius, som først ba meg om å gå rundt i den lokale byen for å finne Sunflora i en temmelig enkel utgave av gjemsel. Den faktiske kampen etterpå var typisk og krevde at jeg måtte slå lederens to Pokémon, hvor den siste av dem brukte det nye Terastallizing-fenomenet for å bli enda mer utfordrende. Jeg bør nevne her at selv om Terastallizing er pent å se på, er det i praksis velkjent og nokså likt både Mega-utviklinger og Gigantamaxing, og føles dermed ikke som en veldig spennende funksjon selv om den kan endre en Pokémons type. Uansett, da kampen var ferdig fikk jeg et jakkemerke, en TM og muligheten til å fange Pokémon opp til et visst nivå - alt ved det samme gamle, altså.

Dette er en annonse:
Pokémon Scarlet/VioletPokémon Scarlet/Violet

Path of Legends er på den andre siden hakket mer annerledes. Dette tar meg med til en viss del av Paldea-regionen for å lete etter en massiv Pokémon. Etter å ha gått litt rundt, klatret og flydd rundt på ryggen til Koraidon (noe som forresten er en superkul funksjon som gjør at det å reise rundt i den åpne verdenen føles både spennende og mindre tidkrevende), fant jeg den enorme Klawf fra en av de nyeste trailerne som ruget langs klippeveggen.

Etter å ha kommet i kontakt med Pokémonen gikk jeg inn i en bosskamp, som grunnleggende sett er det samme som en vanlig Pokémon-kamp bortsett fra at Pokémonens helse står midt på den øverste delen av skjermen og er mye større enn normalt. Etter å ha fått ned Klawfs helse løp den bort, noe som ledet meg til å jakte den ned for et siste slag, hvor Pokémonen brukte en av de sjeldne Herba Mystica-ingrediensene du jakter på for å bli enda sterkere. Det føltes egentlig ikke ut som den store oppgraderingen, når sant skal sies, og kort tid senere var Klawf beseiret. Selv om dette var en mindre utfordring enn Victory Road-veien føltes det som at den hadde et bedre narrativt tema og fundament, og ut ifra dette kunne jeg begynne å sette sammen historien og hva som foregår rundt omkring i Paldea. Å gjennomføre dette ga meg enda et jakkemerke.

HQ
Dette er en annonse:

Hva med Starfall Street, lurer du på? Dette var den mest splittende av de tre veiene for meg, ettersom den ba meg om å gå inn i en av basene til Star-fraksjonen for å først slå en samling av Team Star- Pokémon ved å løpe rundt og la mine Pokémon løpe fritt og gjøre jobben for meg. Her trenger du bokstavelig talt ikke gjøre noe annet enn å lede gruppen din til deres neste mål. Her er det ingen strategiske kamper eller lignende, du går bare rundt i den åpne verdenen mens dine Pokémon løper rundt som blodtørstige hunder og snuse seg frem til sine neste mål. For å være ærlig føltes det hele litt tamt. Heldigvis ble det hele berget av kampen mot basens boss, Mela, hvis lag inkluderte en Torkoal og det som bare kan beskrives som en veltrimmet bil. Det var en veldig uvanlig situasjon. Dette viste seg å være den mest krevende kampen i hele testen, og det fikk meg virkelig til å tenke over strategien min og hvordan jeg skulle gå frem for å slå laget hennes. Når det hele var i boks ble jeg derimot belønnet med et jakkemerke (hvem hadde trodd det?) og en TM, omtrent som om hele konfrontasjonen var en ny Gym.

Pokémon Scarlet/VioletPokémon Scarlet/VioletPokémon Scarlet/Violet

Jeg liker veiene og hvordan de blir lagt frem, ettersom du kan reise rundt og bryne deg på dem slik det passer deg. Dette er delvis takket være den åpne verdenen (en virkelig åpen verden, forresten), som er et enormt og kjærkomment steg opp for serien. Du kan utforske Paldea hvordan du vil, kjempe mot ville og vandrende Pokémon, plukke opp gjenstander og materialer som du finner rundt omkring og gjøre alt dette på sømløst vis. Dette betyr at det ikke finnes overganger til kamper - du bare kjemper i den åpne verdenen og kan se Pokémon i det fjerne mens du fortsetter med ditt. Det er dette Pokémon-fans har etterlyst i årevis, og det er godt gjennomført her. Riktig nok kan man merke at Game Freak har vært litt konservative med hvordan det hele legges frem - mest sannsynlig på grunn av Switch sine begrensede maskinvaremuligheter - ettersom verdenen ikke akkurat flyter over med detaljer og liv, selv om det er et lite steg opp fra det som var tilgjengelig i Pokémon Legends Arceus.

Den eneste gangen jeg merket noen som helst form for lastetid var da jeg gikk inn i bygninger eller regionens hovedby, som er fullstendig muret inne og absolutt massiv på innsiden, men ellers var det ingen lasteskjermer av betydning å bekymre seg for - selv ikke når man går inn i Pokémon Centers eller Pokémarts, som nå er kiosker lokalisert utendørs og rundt omkring i verden. Jeg vil si at ville Pokémon har en tendens til å poppe litt vel plutselig inn i bildet og at man ikke alltid kan se dem vandre langt unna, noe som er synd. Likevel er Paldea full av sjarm og egenart, akkurat som de tidligere regionene, med et bredt spekter av biomer å utforske takket være inspirasjonen den deler med den iberiske halvøy som omfatter Spania og Portugal.

HQ

Jeg fikk også en rask smakebit på hvordan flerspilleren fungerer også, som lar deg spille på lag med venner og utforske verdenen uten særlige begrensninger. Du kan kjøre rundt, kjempe mot Pokémon og trenere, ta selfier med hverandre, hoppe inn i Raid-kamper, bytte og hele sulamitten, og det virker som det hele blir tilbudt spilleren på utrolig flytende og lettfattelig vis.

Spillet føles virkelig som en betydelig forbedring av Pokémon-formelen. Ikke bare tar spillet en ny retning med fortellingen og den åpne strukturen som faktisk gir deg følelsen av å være på eventyr i stedet for en forutbestemt vei, det har også en rekke detaljer som løfter spillet. Man har nå en ny animasjon når Pokémon leges på et Pokémon Center, effektene i kampene er litt mer detaljerte og visuelt imponerende, og Pokédexen har blitt justert slik at den er mindre kjedelig og datasentrisk og heller fungerer som en reiseguide som gir deg informasjon om hver Pokémon du møter. Du har dessuten større frihet når det kommer til å forme ditt eget eventyr, ettersom man ikke har kjønnsbegrensninger på utformingen av rollefigur og det finnes flust av muligheter for å justere på utseende ditt (både når det gjelder ansikt og klær). TM-er har også blitt justert slik at du nå kan bruke ingredienser og gjenstander som du finner i verden til å lage dem fra bunnen av ved stasjoner. Det hele føles bare friskt og unikt og ikke som en lat oppfølger som kun lykkes på grunn av nostalgien og sjarmen som denne ikoniske serien leverer uten å løfte en finger.

Som du kanskje merker har jeg blitt svært gira på dette spillet etter forhåndstesten. Det føles som at Game Freak har brukt årevis på funksjonstesting med de foregående spillene og deretter implementert alt i Pokémon Scarlet/Violet for å gjøre det til et spill som er et genuint steg opp fra alle de tidligere spillene. Hvordan dette vil utarte i fullversjonen gjenstår å se, men akkurat nå tror jeg dette er på vei til å bli en vinner som vil plassere Pokémon tilbake på toppen. Ikke at det noen gang gikk ned.

Relaterte tekster



Loading next content