Postal 4 - No Regerts

Løping med saksens berserk-gangsimulatorer har aldri fått noen ros fra kritikere. Snarere er det at Posten-serien har blitt så brutalt saget av på knærne at den fortsetter å bli verre og verre over tid, hvor spesielt den tredje installasjonen ofte nevnes i diskusjoner om "tidenes verste spill", som utviklerne er opptatt av å bruke til markedsføringsformål.

Det er imidlertid ingen hemmelighet at kritikervurderinger og spillervurderinger kan variere betydelig, som vist av kronjuvelen i serien, Postal 2. Diskutert og kritisert, ikke minst av media som klarte å få spillet forbudt i flere land, inkludert Sverige i en periode, og fikk salgstallene til å skyte i været, Post 2 var en skitten diamant presset ned i bakken, men da var som sagt moroa over fordi når det gjelder Post 3, kritikere og spillere er i rørende enighet, det var uvanlig ille.

Post har alltid vært «ytringsfrihet» i spillform. Det har aldri tatt seg selv på alvor, og det har vært appellen til det. Tross alt er det noe forfriskende med å gi slipp på alle hemninger og tabuer og gå berserk på sivilisasjonen. Men cocky og edgy er en ting, ødelagt og dumt er noe helt annet. Når spill er buggy hinsides all fornuft og infantile på en mest pinlig måte, er det umulig å lukke øynene, og nå som Postal 4: No Regerts har blitt utgitt, er det klart at det fortsetter på samme vei. Det er ikke fullt så beklagelig som dumpster fire three, men det er heller ikke så langt unna. Det er ren katastrofe.

Jeg, som Postal Dude, har nettopp fått traileren min stjålet etter et toalettbesøk i veikanten og er nå strandet, uten hjem og uten penger. Imidlertid er jeg klar til å jobbe for levebrødet mitt, og så drar jeg til den fiktive byen Edensin for å lete etter arbeid, og etter et spesielt frustrerende søk etter et arbeidsbyrå, finner jeg endelig det rette stedet og kommer over en ekte erkeskurk bak skrivebordet. Men minst han er klar til å gi meg ulike crappy jobber for en 50% avgift, så jeg går for det. Avtalen er en ren fornærmelse, selvfølgelig, og noe jeg egentlig ikke forventet at den normalt betente og lett fornærmede fyren skulle ta uten kamp, men det skjer uansett, og jeg har nå en rekke valg foran meg, hvor jeg kan bytte lyspærer nede i kloakken, stoppe et opprør i fengsel eller ligge rundt for penger. Det ene valget er enda kjedeligere enn det andre, og det er også slik resten av spillet ser ut. Ukentlige oppdrag, mandag til fredag. Patching parkerte biler, fange bortkommen dyr, måke dritt. Ingen vits i noe av det egentlig. Ingen dypere mening, ingen politiske katapulter eller sosiale kommentarer. Ingen satirisk kritikk av samfunnet, bare kjedelig lønnet arbeid ispedd vitser som vanligvis involverer området rundt eller selve lukkemuskelen.

Når det gjelder gameplay, er Posten-spillene omtrent så langt fra originalitet som du kan komme, men de har kompensert for det med en veldig syk sans for humor og en god porsjon ingen fucks gitt. Du kan for eksempel bruke katter som lyddempere. Denne shticken lander selvfølgelig ikke med alle, men for riktig publikum kan det absolutt fungere. Men det er også en vanskelig balansegang. Når blir det rett og slett for mye? Når slutter det å være morsomt å gå rundt og tisse på folk? Uten å ha et konkret svar på det spørsmålet, har den linjen i det minste blitt krysset for meg. Post 4: No Regert er et lammende kjedelig spill; den har noe av det verste gameplayet jeg noensinne har opplevd, kampene er fryktelig stive, humoren er hjernedød og den er så sinnsykt buggy og defekt at jeg til tider bare vil gå full post og kaste konsollen og TV-en ut av vinduet.

Når jeg havner i kamp med noen, skulle jeg umiddelbart ønske jeg hadde valgt å gå pasifistens vei i stedet, da jeg møter den typen drittkamp jeg sjelden har opplevd. AI-en her er latterlig dårlig, og hver fiende løper rett mot meg og får umiddelbart deler av hodeskallen blåst av. Noen ganger blir de sittende fast i omgivelsene eller i hverandre, i store klynger og utgjør null trussel. De blir bare plukket av, som lavthengende frukt. Som vanlig har jeg mange våpen i min besittelse, men ingen føler seg spesielt gode å bruke. Alt mangler den følelsen av ekte vekt og dynamikk. Til slutt brukte jeg nesten bare pistolen, som fortsatt føltes anstendig, men fortsatt altfor svak. Det hjalp ikke at fiendene lenger inn i spillet tålte så mye bly at det ble latterlig etter en stund. Et halvt blad rett i templet skal senke selv den sterkeste av menn, tenker du kanskje, men nei! På den annen side gjør det absolutt ingen forskjell om jeg dør. Jeg får starte på nytt på samme sted, og jeg mister ingenting, bortsett fra muligens min ære. Hvert møte er en monoton og åndløs prosess som bare må krysses av for å gå videre.

Å utforske Edensin er like kjedelig. Å prøve å finne et sted ved hjelp av kanskje det verste kartet gjennom tidene er en utfordring, men ikke en morsom en. Etter hvert ble jeg lei av å vandre rundt i usikkerhet og bli sittende fast i grafikkfeil, noe som tvang meg til å starte spillet på nytt, så jeg bestemte meg for å leie et kjøretøy med mine hardt opptjente penger og dømme min overraskelse da det ble enda verre. Å prøve å manøvrere denne stive, langsomme og klønete skapningen var uten tvil min verste spillopplevelse på mange år, og hvis det var mange feil før, ble det ikke bedre nå. Den flate spillverdenen mangler ikke steder å bli sittende fast i, og når det skjer, vel da er det sayonara motherfucker til den spilløkten. En annen "morsom" ting var at hvis jeg leide et kjøretøy og lot det stå en stund, var det plutselig borte. Borte, akkurat sånn.

Noe jeg virkelig hater i spill er når det må plattformes til helvete, selv om spillmekanikken ikke kan beskrives som noe annet enn ett stort sammenbrudd og dermed i utgangspunktet ikke er tilpasset slike forpliktelser. Den vanskeligste delen av et spill bør aldri være å klatre ned en stige og legge til mer salt til de brede åpne sårene. Når det er 2023 og utvikleren ikke engang har brydd seg om å lage en klatreanimasjon for nevnte aktivitet, i stedet lar spilleren "flyte" nedover stigen, vet du at det er slurvete utover troen. Nå er grafikk ikke alt i denne verden, men Postal 4: No Regerts er virkelig forferdelig i den forbindelse. Det er så kantete, livløst og rett og slett håpløst datert at den eneste måten å skille det fra spillene som ble utgitt tidlig i sjette konsollgenerasjon, er innen året. Karaktermodellene er blant de verste jeg har sett i moderne tid, og lydeffektene er egentlig ikke mye bedre. Ofte uten skikkelig synkronisering og med skytevåpen som mangler noen form for reelt press, høres ærlig talt mest ut som fyrverkeri.

Til sammen er Postal 4s mangler rett og slett sjeledrepende og burde avskrekke enhver tilregnelig person fra å bruke en eneste krone på spillet, men faktum er at selv om det hadde vært helt gratis, ville det fortsatt vært altfor dyrt.