Premium Rush

Jeg tror det er like greit å forklare veldig kort hva filmen handler om. Wilee (Gordon-Levitt) er et fryktløst sykkelbud som plukker opp en konvolutt. Innholdet er dyrebart av flere grunner, men for den korrupte politimannen Monday (Michael Shannon) betyr det en snarvei ut av spillegjeld og andre selvforskyldte problemer. Det stolte sykkelbudet er forøvrig villig til å gå gjennom ild og vann for å få levert pakken, så han stopper ikke for noe eller noen. Ok, det er kanskje ikke et elendig plott på papiret, men teori og praksis henger ikke sammen i Premium Rush.

Wilee er egentlig en briljant jusstudent som synes kontorarbeid er for tapere. Hans sykkelbudkollega og kjæreste streber etter å få seg en utdannelse slik at hun kan slippe syklingen, og hun hater at han velger å risikere livet daglig fremfor å jobbe ikledd dress og slips. Klisjeene gjør meg kvalm, og det er et fullstendig meningsløst forsøk på å gi karakterene dybde.

Betjent Monday er som sagt en korrupt politimann, og som om ikke spillegjeld og drap var nok så sliter han også med en fraværende impulskontroll. Michael Shannon kler å spille litt dystre og forstyrrede roller, men jeg tror ikke på ham denne gangen. Monday er for dum til å være så ond.

Med New Yorks gater som scene, så blir det mange gule drosjer. Den gule fargen brukes også i hele bildet, uansett hvor de befinner seg, og det blir for mye av det gode. Det er virkelig ikke nødvendig med et gulskjær inne i heiser og kontorlokaler. Kanskje jeg burde sett filmen før påske, men selv da ville jeg nok blitt mettet på den gule fargebruken. Det som kunne fungert som et bra virkemiddel hvis det bare ble benyttet i drosjelakken, ender i stedet opp som en altfor mektig kakeglasur.

Hvis jeg må nevne noe positivt, så er actionscenene ganske kule. Her har de hentet mye inspirasjon fra Pacific Blue, noe som innebærer kamera på styret og følelsen av sykkeljakt i høy fart.

Dessverre inneholder disse scenene også en god del usannsynlige manøvre. Noen som husker motorsykkeljakten i Mission Impossible 2, der de plutselig hadde byttet fra gatedekk til terrengdekk? Vel, det finnes verre ting i Premium Rush, og det er mer irriterende enn kult.

90 minutter er ikke særlig lenge for en moderne thriller, men det føles unektelig som om manusforfatteren har slitt med å fylle hele rullen. Det blir tydelig i alle de meningsløse scenene med dialog som ikke har noe som helst å gjøre med handlingen. Den dialogen som faktisk er relatert til handlingen er dessuten uengasjerende og klisjéfylt. Det er fyllmasse. Lite gjennomtenkt fyllmasse.

Historien prøver også å overbevise meg om at det finnes et hellig bånd mellom sykkelbudene i New York, og jeg blir oppriktig fornærmet når filmen prøver å bevege meg ved å vise dette samholdet gjennom en platt og tåpelig scene. Og det er lenge siden jeg ble fornærmet av en film.

Det finnes mange dårlige filmer der ute som likevel er kule. De har en eller annen faktor (ofte humor) som tar uskadeliggjør det dårlige, og i stedet gir deg som seer en mer lettbeint opplevelse. Premium Rush er derimot et blodseriøst forsøk på å lage en underholdende thriller, og ved å ikke spille et eneste sjarmkort faller den fullstendig gjennom. Hvis du absolutt må se en sykkelfilm, så foreslår jeg at du skaffer deg BMX Bandits fra 1983 med Nicole Kidman.