Prey 2

Jeg kommer langsomt til bevissthet. Kroppen ligger blant brennende murblokker. Idet jeg kikker mot taket blir bildet langsomt klarere. Jorden. Jeg ser jorden gjennom to enorme vinduer, omringet av en slags brun, kebab-lignende smørje. Er dette en spøk? Litt lenger unna ligger et rykende flyvrak langs rester av bygninger og natur. Hva er det egentlig som foregår?

Jeg famler etter hylsteret mitt... Jo da, jeg er fortsatt bevæpnet. Idet jeg begir meg ut for å se hva som har skjedd får jeg øye på det styggeste monsteret jeg har sett i et spill noen sinne. Jeg rekker å tenke at det aller meste kan løses med vold, og trykker avtrekkeren i bunn mens romvesnene faller som fluer. Samtidig dukker nye stygginger opp gjennom portaler, og i det sekundet begynner en vill jakt. Jeg vil jo helst klare meg med livet i behold, selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal på dette merkelige stedet. Og nettopp dette er problemet. Hvordan kommer jeg meg unna en overtallig fiende på en inngjerdet plass jeg ikke er kjent med? Romvesnene finner meg, og med et brak svartner det for meg atter en gang.

Mest for hovedpersonen, altså. Personlig ser det mye lysere ut. På dette tidspunktet tenner nemlig Human Head kinolampene, og øynene kjemper for å venne seg til lyset. Jeg har nettopp spilt det første brettet i det kommende Prey 2, oppfølgeren til en av vår generasjons beste og mest oversette spill. Utvikleren vil ikke svare på hva som skjer i det neste brettet, og bruker resten av presentasjonen på å fortelle om det som foregår etter noen år på romvesnenes planet Exodus.

Starten av Prey 2 utspiller seg parallelt med originalen. Verdens tilsynelatende beste indianer, Tommy, er derfor med i Prey 2, og vi får til stadighet antydninger om at dette er en direkte oppfølger til Prey. Vi spiller riktignok ikke som Tommy, men i stedet som sheriffen Killian Samuels. Han blir kidnappet på samme tid som Tommy, av samme type romvesener. Men der Tommy gjorde romvesnenes skip til utenomjordisk støv har Herr Killian blitt bortført til Exodus, der han jobber som dusørjeger. Human Head forklarer at det første Prey var Luke Skywalker-utgaven av historien, mens Prey 2 er Boba Fetts historie. Denne gang er det du som er jeger, og romvesnene er helt nye.

Idet jeg hilser på Human Head merker jeg at de ikke er en utvikler av den vante sorten. Ambisjonsnivået ligger på linje med det vi ser hos Valve og Blizzard. For dem er det helt uaktuelt å "bare lage en oppfølger" - man skal være nyskapende, ta serien til det neste steget og gjøre noe nytt, slik at actionsjangeren aldri helt blir den samme. Prey ble utgitt i 2006, og først i 2012 har de følt seg klare nok til å lage oppfølgeren. Chris Rhinehart, som produserte eneren og grunnla Human Head, forklarer at de har forsøkt å skape Prey 2 flere ganger. Det har aldri blitt noe av fordi det ikke har føltes friskt nok, som har ført til at prosjektet har blitt droppet og gjenstartet flere ganger.

Lyset i kinorommet dempes igjen, og et brett på planeten Exodus innledes. I likhet med Half-Life ser vi hele spillet gjennom Killians øyne, og man får ikke se seg selv i tredjeperson i en eneste mellomsekvens. Hovedpersonen snakker ikke, heller. Dette er ditt eventyr, og du må selv utstyre Killian med personligheten du ønsker. Jeg styrer Killian i en verden som ikke er helt ulik rombasen Omega fra Mass Effect 2. Her er sivile, masse bygninger, dører, kasinoer med minispill og ting å klatre på.

Til forskjell fra originalen foregår Prey 2 i en åpen verden. Man kan gå hvor man vil, snakke med hvem som helst og ta de oppdragene man ønsker. Killian er minst like smidig som Faith fra Mirror's Edge, og hopper elegant mellom fjerne avsatser, går armgang på rør, balanserer på smale planker og hopper som en katt langs husfasadene.Du kan bruke Killians hender til å se om han er klar for å ta et sprang, så du ikke tar sjansen på å hoppe i blinde. Glem frustrasjonene fra Mirror's Edge - Prey 2 bruker ikke prøv-og-feil-oppsettet.

Verden rundt Killian er imponerende og folksom. Med et enkelt knappetrykk kan du filtrere hvilke personer du skal bruke tid på. Vi passerer barslagsmål, strippeklubber og boligkvarterer før Killian finner et oppdrag, som går ut på å fange og overlevere en gangster.

Dette er lettere sagt enn gjort, siden denne karen har et drøss med livvakter. For å komme inn i bygningen må man passere en stemmegjenkjennelsestest, noe du løser ved å ta en vakt som gissel og tvinge ham til å slippe deg inn mens du truer med pistolen. Innenfor vanker intense kamper.

Killian er like smidig med eller uten våpen, og kan kaste seg i sikkerhet og skli i dekning i førstepersonsperspektiv. Prey 2 byr på en videreutvikling av Killzones dekningssystem, slik at du kan sitte i dekning og skyte på fiender på den andre siden. Det tiltenkte offeret har dog ingen ambisjoner om å bli fanget, så etter å ha meid ned alle livvaktene hans forsvinner han fra området. Flukten fører til en fet parkour-jakt, da det gjelder å være rask og å velge smarte snarveier. Og det blir ikke lettere idet en enorm sjefsfiende dukker opp for å dele ut deng.

Han er latterlig stor, og spekket med integrerte deler som gjør ham like sterk som han er ubehagelig å se på. Om du har spilt det første Prey kjenner du umiddelbart igjen designtanken fra hvordan romvesnene bygger mennesker og maskiner i samme kropp. Men selv om vi beseirer beistet og fanger skurken i live er det fremdeles mye igjen i oppdraget. Stakkaren vil jo ikke bli overlevert til sjefen din, og prøver å bestikke deg med store summer.

Pengene kan du bruke til å eksempelvis oppgradere rustningen din. Hva med et par skulderkanoner for litt mer ildkraft i kampene, mulighet til å sveve eller å fjerne fiendens tyngdekraft. Når dette gjøres fungerer de nærmest som flygende skyteskiver. Det er utallige måter å gjøre dette på, men du får en begrenset mengde egenskaper. Vi må derfor blande og prøve oss frem til den kombinasjonen av egenskaper som er best egnet din spillestil.

Dessuten åpenbares nye muligheter når evnene blir bedre. Derfor er det kanskje bedre å gå tilbake når du tror du er ferdig med å utforske et område, siden det er flere hemmeligheter som er lurt inn i omgivelsene. Hvert område er til en viss grad sammenlignbart med Assassin's Creed 2, forklarer Human Head, da man reiser mellom hvert sted med tog. Selv om jeg kun fikk se den Mass Effect 2-inspirerte basen i bevegelse så jeg flere konseptbilder av ørkenbaner, store byer, tilvokste områder og et grottesystem. Tanken er at Prey skal bli et skikkelig eventyr, med en spilletid på minst 15 timer.

Kort fortalt fremstår Prey 2 som et friskt tilskudd i actionsjangeren. Det har bevegelsesformen fra Mirror's Edge, friheten til Mass Effect og sluddvekslingene fra Killzone. Plyndringssystemet minner om det vi fikk i Borderlands, og Prey 2 minner ofte om Bioshock i måten man stiger i nivå og forbedrer sine våpen. Human Head har også bidratt med en rekke egne ideer, som gir spillet en unik følelse.

Det er tydelig at Human Head vil fremheve de små detaljene i spillet. Som regel vil utviklerne snakke om de store funksjonene, gimmicks og lignende, men Rhinehart vil heller forklare hvordan de har prøvd å eliminere frustrerende og ulogiske elementer fra Prey 2.

Av den grunn har de jobbet hardt med lagringspunkter, sørget for at folk ikke dør eller oppfører seg som idioter under eskorteoppdrag og at man går med våpnene fremstrakt foran seg når man ikke bruker det. Man har også unngått å plassere folk på ulogiske steder, slik at man slipper å leke Spider-Man for å komme seg til gjemmestedet deres. Dessuten kan du bruke all slags ammunisjon på de forskjellige våpnene, som gjør at vi ikke må kaste vekk yndlingspistoler og velge noe dårligere på grunn av mangel på ammunisjon. Vi kan skyte med brennende eller eksplosive kuler, som bidrar til et høyt variasjonsnivå. Dessuten kan man bygge om våpnene kontinuerlig, som er et nyttig verktøy for å bygge seg sterkere.

Jo mer Rhinehart forteller, jo fortere innser jeg at Human Head har et skyhøyt ambisjonsnivå. Det er en stor utfordring å få til alt de snakker om - bare se på Fable-produsent Peter Molyneux. Men det hjelper å vite at de har sløyfet flerspillermodusen.

"Hvorfor skal folk spille Prey 2 over nett når man har Halo? Vi vil heller lage et skikkelig bra enspillereventyr", forklarer Rhinehart. En oppløftende tanke, siden altfor mange skytespill får overflødige flerspillerdeler. Ingen spiller dem, og ressursene kan heller brukes på gode kampanjemoduser. Human Head forteller også at de vil slippe en utvidelse der de gjør noe utenom det vanlige, fremfor å pumpe ut noen ekstra oppdrag eller drakter.

Med det er demonstrasjonen av Prey 2 over. Men det har gitt mersmak, selv om det er en helt annen type spill enn Prey. Forgjengeren er faktisk fremdeles en av mine personlige favoritter. Human Heads ambisjonsnivå strekker seg til himmels, og det skorter ikke på gode ideer. Det blir ikke lansert før til neste år, og lykkes de i å realisere ambisjonene sine vil Prey 2 bli en sår og etterlengtet vitaminsprøyte for hele actionsjangeren.