Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Prey

Prey

Når alt er stille og rolig er Prey virkelig et spill som bare må oppleves, men så snart slåssingen starter viser det svakhetene sine.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Da jeg fikk se Prey i fjor var sammenligningene med Bioshock, et av favorittspillene mine, åpenbare. Detaljene i områdene, den litt urolige stemningen når du vet at fiender er i nærheten, og en historie som vekket nysgjerrigheten var alle med på sette spillet på ønskelisten min for i år. Det viste seg at de følelsene ble vekket til live fra første stund i det ferdige produktet også.

Når jeg våkner opp som den kvinnelige eller mannlige Morgan Yu er omgivelsene rundt meg ganske normale, men jeg føler fortsatt en liten uro. Hvorfor? Alt rundt meg er fylt med detaljer som får verdenen til å føles levende og troverdig. Telefonen ringer, og jeg glemmer uroen i noen sekunder. Jeg blir minnet på at jeg skal i et møte, og må komme meg avsted. Ute i gangen møter jeg på vaktmesteren som slår av en rask prat. Nysgjerrig som jeg er fortsetter jeg å snakke med vedkommende, og står der i noen minutter. Til slutt sier vaktmesteren at hun har fått beskjed om å ikke snakke med meg mer, og at jeg bør dra. Det var da voldsomt hvor alvorlig arbeidsgiveren min tok denne jobben da. Uroen bygger seg opp igjen.

Dette har ikke noe med det at jeg visste skapninger kalt Typhons snart ville skape kaos i omgivelsene rundt meg. Nei, dette handler mer om et fantastisk design. Både omgivelsene og lydene byr virkelig opp til utforskning. Nesten alt føles troverdig i Prey, men viser samtidig tegn på at noe ikke helt stemmer. Du vil tilbringe mesteparten av tiden alene, og får derfor nok av tid til å utforske hver minste lille krok av den store romstasjonen Talos-1. Dette fremhever også hvor isolert og alene du er. Den minste lyd kan derfor få deg til å fantasere om hva det var. Fiendene kalt mimics må ta en stor del av skylden for akkurat det.

PreyPreyPrey
Dette er en annonse:

Jeg kan godt forstå at dette er noe Arkane har fokusert på i markedsføringen av spillet, for disse er uten tvil mine favoritter. De små edderkoppaktige figurene kan gjøre seg om til nesten hva som helst som er på størrelse med et menneske eller mindre, noe som gjør utforskningen av romstasjonen ekstremt spennende. Å gå inn i et rom fylt med glass, stoler, lamper, planter, og mer som alle kan være mimics gir det hele en ekstra nerve. Dette er særlig tilfellet når du hører den vindaktige lyden som kommer når en mimic forflytter eller forandrer seg. Var den lampen der før? Har den stolen flyttet seg? Studerer du områdene nøye vil du kanskje se at noe beveger seg eller at noe ikke helt stemmer, og dermed overraske mimicen med et angrep. Sjansen er uansett størst for at mimicen overrasker deg. Å gå mot et lik eller en søppelbøtte, for så å plutselig se den forvandle seg til en mimic gir et skikkelig adrenalinkick. Deretter kommer uheldigvis en av spillets svakheter, nemlig kampsystemet.

For selv om man etter hvert vil kunne skaffe seg ulike spesielle krefter føles kontrollene litt upresise, mens fiendene ofte er dumme som brød. Gang på gang har jeg sett fiender som ikke kan angripe meg siden de står bak en pult de ikke forstår det kan være greit å gå forbi. Samtidig har jeg slått skiftenøkkelen i alle retninger mens jeg slåss mot mimics siden jeg ikke har funnet en følsomhet som føles stabil nok.

PreyPreyPrey

Den gode nyheten er at Prey handler om å "si ja til spilleren". En av grunnene til at noen allerede har fullført spillet på under 12 minutter er at Prey lar deg bruke krefter og gjøre ting som selv utviklerene ikke har tenkt på. Ved å drepe bestemte fiender og finne noe kalt neuromods kan du blant annet skaffe deg krefter som virkelig kan påvirke hvordan du spiller. En av de første du mest sannsynlig kan bruke er mimic-egenskapen. Som du kanskje har fått med deg gir denne deg de samme egenskapene som fienden den er oppkalt etter. Slik kan du gjøre deg om til ulike ting for å gjemme deg for fienden, bruke den til å komme inn i ellers avstengte områder, og mer. Det er altså i hovedsak bare fantasien som setter en stopper for hva du kan gjøre. Arkane tvinger deg også til å tenke ekstra godt over hvilke egenskaper du trenger. Med å tilegne deg nye egenskaper blir du nemlig mindre menneskelig, noe som blant annet vil føre til at sikkerhetssystemene som finnes ombord betrakter deg som en fiende. Dermed blir plutselig de ellers meget nyttige turretene til noen skikkelig plagsomme og dødelige fiender. Jeg har spilt gjennom Prey to ganger nå. Den første med en haug av spesialkrefter, mens den andre var uten noen i det hele tatt. Det var meget interessant å se hvor stor forskjell det var på de to rundene. Jeg måtte ta andre veier, løse puzzles på nye måter, ta nye valg i historien, og mer.

Dette er en annonse:

Du er nemlig ikke helt alene på romstasjonen. Gjennom historien vil du treffe flere overlevende, og de ønsker gjerne hjelp på ulike måter. Da er det opp til deg å vurdere om det er verd risikoen, og om de kan stoles på. Et lite problem her er at de fleste personene jeg møtte var litt vel klisjeaktige, og manglet særpreg. Dette gjorde at jeg sjelden følte noe for dem, og dermed bare gjorde oppdragene for å se om de bød på noe spennende. I de fleste tilfeller endte jeg bare opp med å gjøre akkurat det samme som ellers i spillet; lete i et rom - bli overrasket av en sterk Typhon - drepe den tingen - levere det jeg skulle hente til oppdragsgiveren. Enkelte av oppdragene er mer spennende og varierte, samtidig som de kan få større konsekvenser, og disse er en fryd å gyve løs på. Akkurat hvordan kan jeg ikke nevne siden det hadde blitt store spoilere, men poenget er at det finnes noen unntak til det ellers slappe oppdragsdesignet.

PreyPreyPrey

Prey er rett og slett på sitt beste når man bare utforsker den store romstasjonen. Å utforske de ulike områdene vil ikke bare føre til at du vil se vakker arkitektur og flotte utsikter, men også få en tonn med informasjon om universet vi befinner oss i. Det er utrolig hvor variert og vakker romstasjonen er. Her vil du se vakre restauranter, slitte kontorlokaler, sterile laboratorium, romtunneler man bare flyter gjennom, og mye mer. Talos-1 føles ikke som en romstasjon, men som en by med ulike kulturer. Når man i tillegg lærer mer om universet med å studere de mindre detaljene er det lett å bli opplsukt av dette fascinerende universet. Maillesing og interessante detaljer i miljøet er slettes ikke noe nytt, men det krever talent å implementere det slik Arkane har gjort. Ved flere tilfeller har jeg lest eller sett noe som har fått meg til å undre på hva som skjedde, for så å få mer informasjon om det eller kjempe mot en person overtatt av Typhons jeg håpet var i live. Disse opplevelsen får en ekstra tyngde siden detaljene som er spredd rundt omkring får personene til å virke troverdige.

Utforskningen blir bare enda bedre med at man hele tiden lærer nye ting som kan utnyttes på ulike måter. For tiden koser mange seg med The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og hvordan man føler man har gjort noe helt unikt ingen andre har tenkt på. Prey gjør mye av det samme. Møter man på en stengt dør finnes det mest sannsynlig utallige andre måter å komme seg inn på. Kanskje finnes koden til døren i en mail på helt andre siden av romstasjonen. Er du heldig har du lagt noen poeng i de telekineselignende kreftene dine, og dermed kan knuse et vindu inn til rommet, for så å slenge en kasse på døråpneren på andre siden. Hva med å bruke det guggesprutende GLOO-våpenet ditt til å lage en trapp opp til andre etasje, og finne en vei ovenfra? Valget er ditt, og gjør det til et spill som er verd å spille gjennom flere ganger.

PreyPreyPrey

Inspirasjonskildene til Prey er åpenbare, og spillet gjør ikke så mye annerledes enn de beste av dem. De tingene det gjør annerledes gjør det uansett såpass bra at det føles som et frisk pust. Det er lenge siden jeg har følt en slik interesse for å lære og se mer av et spillunivers. Hvert eneste område på romstasjonen føles håndlaget, og byr på detaljer som bygger opp universet, og som kan hjelpe deg videre i spillet. Spørsmålet er bare hvor mye du tør å utforske når den stemningsbyggende musikken og de urovekkende lydene nærmest erter deg om at spillets utenomjordiske vesener kan være i nærheten. Kanskje stirrer du allerede på det når du ser på den veltede stolen ved baren? Talos-1 og skapningene i den er uten tvil en kombinasjon som må oppleves. Du bør bare ikke oppleve skapningene på nært hold. Når det kommer til kampsekvenser føles nemlig kontrollene upresise og tunge, samtidig som fiendenes intelligens passer bedre til gjemsel enn slåssing. Når mange av oppdragene nærmest tvinger slike møter på deg ødelegger det noe av flyten i spillet, og setter en demper på opplevelsen. Prey sine styrker ligger i det uventede, og friheten det gir deg. Ønsker du å utforske et fascinerende univers og føle en fantastisk atmosfære på kroppen er Prey helt klart noe som bør prøves. Om du derimot er ute etter å skyte romvesener og intense action bør du finne andre romstasjoner. Undertegnende har i alle fall ingen problemer med å reise tilbake til Prey hver kveld, for jeg er ganske sikker på at en lampe rørte seg like før jeg lagret spillet.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Mange interessante ting i verdenen, Fremragende lyddesign, Mimics skaper en god nerve
-
Dumme fiender, En del repetisjon, Kjedelige figurer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • yosraz
    Background: I love stealth games and have played some in the recent years. The interest for this genre was catalyzed after playing Alien: Isolation... 7/10

Relaterte tekster

2
PreyScore

Prey

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Når alt er stille og rolig er Prey virkelig et spill som bare må oppleves, men så snart slåssingen starter viser det svakhetene sine.

0
Klokken 16 på GR Live - Prey Mooncrash

Klokken 16 på GR Live - Prey Mooncrash

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Det kom som litt av en overraskelse da Bethesda kunngjorde at det kommer en utvidelse til Prey, og overraskelsen ble bare større da de avslørte at den ble lansert samme...



Loading next content