Pro Evolution Soccer 2008

Bortsett fra at Brann vant seriegull i år, og Frodes allerede høye ego nådde en ny milepel, har det vært et interessant år for fotball-Norge. Landslaget kommer etter all sannsynlighet til å gruse Tyrkia 17. november for å samle inn en svært kjærkommen EM-billett, og Rosenborg briljerer i Champions League. Men, det er ikke bare vår fotballinteresserte redaktør som svever skyhøyt om dagen. Også Solér bruker all verdens talekunst for å beskrive den positive bølgen norsk fotball rir på, mens Fjøra bruker det meste av sin konsentrasjon på og, tja... snakke bokmål?

I skyggen av virkeligheten er det en annen kamp som utspiller seg. En kamp mellom to giganter som i årevis har kjempet side om side. Jeg snakker selvfølgelig om FIFA og Pro Evolutil Soccer-serien. Og selv om dette er en ren anmeldelse og fokus på PES 2008, føler jeg det likevel er riktig å trekke noen sammenligninger mot rivalen. Det gjør at poengene blir mindre relative. Fotballpublikummet står på randen av tribunen, klare til å kaste sine veltjente grunker etter spillutviklerne. Dommeren hever fløyten, klar for å blåse kampen i gang.

Som hardbarket PES-spiller og -fan, la meg først utrykke min skuffelse over en rekke unødvendige barnesykdommer som ikke hører hjemme i noen spill. PES 2008 har seriøse framedrops og framerate-problemer. Det er på grensen til latterlig. For å få noe som nærmer seg flyt på repriser, er man nødt til å styre reprisen selv på det laveste analoge tempo. Dette er dårligere enn forrige utgave, og kan ikke skyldes noe annet enn at spillet er rushet ut i salg, og hinter om et uferdig produkt. Faktisk helt utrolig at et spill som ikke bruker en nestegenerasjonskonsoll sin visuelle kraft, i tillegg har så store tekniske problemer. Heldigvis er bildeoppdateringen flytende mens man spiller, og man er ikke nevneverdig plaget med bildeoppdateringen før man skal nyte en reprise.

En annen ting som jeg også stusset over er den latterlige løpe-animasjonen. Spillet er så fullt opp med gode animasjoner at Mini Jacobsen bare hadde mistet trusa om han hadde sett PES på en HD-TV, og så ser en så opplagt og velbrukt animasjon som løping i topphastighet ut som Donald piler fra Per Ulv. Det er så unødvendig, og blir på en måte uverdig et fantastisk spill. Noe som er hovedfokuset i kritikken min mot PES 2008. Gameplayet er fantastisk og definitivt det mest avanserte og presise fotballspillet gjennom tidene, det er bare så synd at ikke poleringen og finishen er gjennomført. Nå vet jeg at jeg høres ut som en pølse uten brød. Men, jeg måtte bare få det ut. Jeg er skuffet over at ikke PES 2008 innfridde mine høye forventninger.

Men, ikke alt er baklengsmål og stang ut for den siste utgaven. For spillbarheten og spillfølelsen er nok en gang tatt til et nytt nivå, og den distinkte og troverdige fotball-følelsen er tilbake - mer avansert og representativ for sporten enn noensinne. Kroppskontakten mellom spillere i dueller er forbedret. Skjerming, dytting, obstruksjoner gjenspiller seg nesten like naturlig som på banen, og det føles riktig balansert. Taklinger er mer presise og forbedret fra fjorårets utgave. Ballfysikken er enda bedre enn i forgjengeren, selv om den var i ypperste klasse der. Det er så mye man kan si om spillbarheten i PES 2008, fordi den er mildt sagt fantastisk. En spillmotor så avansert at det meste som kan skje på banen virkeligheten, utspiller seg med stor overbevisning digitalt i din egen stue. En simulator som er lett å lære, men krevende å mestre. PES har gjort det utrolige med å utvikle seg gameplaymessig et skritt i riktig retning hvert eneste år, og dybden mangler sidestykke når det angår fotballspill.

Fifa-serien har nærmet seg kontroll- og idémessig på spillbarheten, men mangler dynamikken og dybden. Og det er nettopp det som gjør PES til kongen. Der Fifa-serien har polert og lakkert leggskinnet, finnes det et råskinn av et fotballbein helt ned til margen i PES 2008. Fifa har fortsatt ikke muskler til å matche det som betyr aller mest i et fotballspill, nemlig den primære spillbarheten som oppleves fra spillerne inntar gressmatta, til det avsluttende signalet fra dommerens fløyte. Til tross for at en del av anmelderkollegene mine sier at dette er FIFA-seriens år, kan jeg med trygghet si at PES fortsatt er kongen på banen!

Forbedringene fra fjorårets utgave er ikke veldig tydelige, men man merker at spillmotoren er balansert. Driblinger, fysikk, skudd og forsvar føles mer naturlig enn i PES 6, selv om man ikke blir direkte overveldet av forskjellen. Den kunstige intelligensen på motstanderen er kraftig forbedret, og det andre laget er mer gjerrig på ballen og utfører langt dristigere og aggressive angrep. Til tross for nevnte unødvendige feil, er basisen og grunnsteinene i denne serien så solid, at PES 2008 fortsatt byr på en overlegen, intens og dynamisk spillopplevelse. Det beste og mest avanserte fotballspillet pr. dags dato hviler på gammel storhet, i det den aldrende stjernen går seirende av banen. Litt skuffende etter forventing, men PES 2008 er fortsatt kongen på banen.