Pro Evolution Soccer 2016

OBS: Pro Evolution Soccer 2016 er kun testet offline.

I fjorårets anmeldelse av Pro Evolution Soccer var jeg veldig positiv til hvor godt det føltes å spille fotball i Konamis fotballspill, noe jeg har savnet stadig mer hos konkurrenten. Dette har ikke endret seg nevneverdig i år, for det er fortsatt noe eget ved PES, men de har ikke gjort så mye som jeg hadde håpet.

Som du leste øverst har jeg ikke hatt anledning til å teste spillet over nettet mot andre spillere, så jeg har blitt nødt til å fokusere på det som skjer på gressmatta - ikke i det tradisjonelt fryktelig klønete brukergrensesnittet Konami har hatt i PES-seriens online-del.

Pro Evolution Soccer 2016 ser virkelig bra ut, i hvert fall i forhold til tidligere. Det er laget i samme grafikkmotor som i fjor, altså Fox Engine, men utviklerne hos Konamis fotballfløy har tydeligvis blitt bedre kjent med motoren de siste årene.

Resultatet er at ballen ser nærmest perfekt ut (selv i reprisene), spillerne ser ut som seg selv og de løper ikke lenger som en gjeng med Mario-brødre. Bevegelsene hos spilleren med ball føles mer riktig, og pasnings- og skuddanimasjoner tar et stort skritt i riktig retning siden forrige høst. Det føles i det hele tatt veldig deilig å spille raske pasninger, slå en tversoverpasning eller kline til fra 25 meter. PES kan sakene sine når det gjelder dette, og i årets utgave er alt bedre - naturlig nok i ulik grad. Det er uansett befriende at pasninger og skudd går når jeg trykker på knappen, ikke noen sekunder senere.

I fjor sluttet jeg å bruke assisterte gjennombruddspasninger ettersom det sjelden førte til noe godt. Dette har blitt strammet til i år, og ved å følge med på løpene fremover er det nå en mye større sjanse for at spillet utvikler seg slik jeg hadde tenkt.

Forsvarsarbeidet har også blitt morsommere (for de som synes det er gøy med godt forsvar). I PES 2016 er det enklere å styre spilleren din inn foran motstanderen og ta fra ham ballen uten å måtte ty til ekstra press eller en takling. Ballen er altså ikke limt til spilleren i like stor grad som tidligere, og det er veldig positivt.

Disse forbedringene kommer dessverre ikke uten visse ulemper. For å ta gjennombruddspasninger først, så blir de straks litt mer klønete når man spiller på lag med andre. Selve funksjonen setter nemlig igang en automatisk bevegelse hos mottakeren, og dette kan ødelegge mange gode planer. Mottakeren kan nemlig ikke bestemme løpsbanen selv, og ofte betyr det at angriperen må løpe vesentlig lenger enn forsvareren - unødvendig langt.

Muligheten til å plukke ballen fra motstanderen uten å måtte trykke på taklingsknappen er absolutt velkommen, men av og til tar spilleren en takling likevel. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg poengterer uansett at det kan ha katastrofale følger hvis du ikke har en lagkamerat i sikring. Det er synd at Konami ikke vet helt å begrense seg i sitt forsøk på å hjelpe meg i kampene, og denne frarøvingen av kontroll er absolutt ikke velkommen.

Sklitaklingene har heldigvis fått en liten overhaling, og riktig vinkel og timing sørger i år for at du reiser deg opp igjen med ballen i beina. Disse taklingene er fortsatt livsfarlige å bruke før du knekker koden, men så hadde det vel kanskje ikke vært PES uten varmesøkende sklitaklinger. Flaks at dommeren er like overbærende som i fjor. Inkonsekvent, men stort sett overbærende.

Den kunstige intelligensen virker også litt skarpere. Jeg opplever oftere å ha gode pasningsalternativer, og keeperen gjør en bedre jobb. Det er faktisk veldig deilig å ha en keeper som plukker opp en ball som er på vei over dødlinja. Pro Evolution Soccer 2016 har i det hele tatt veldig få stopp i spillet, noe jeg setter ekstra pris på etter noen år med FIFA-serien.

Dessverre er det ting å plukke på ved den kunstige intelligensen også, men jeg skal nøye meg med et par eksempler. For det første vil jeg ha sentrale midtbanespillere som ønsker ball - Rakitić trenger ikke å storme fremover når han kan bli i rommet på 35 meter, men likevel stikker han avgårde i håp om å få en gjennombruddsball fra Busquets. Det gir ikke mening. Og keeperen min er god helt til etter det første skuddet er reddet. Det er lov å miste hodet, men hvis jeg akkurat har stoppet ballen på mållinja er det ingen grunn for ham å løpe bort til meg og sparke den i mål. Det er slike øyeblikk man husker, og det er ikke positivt for PES.

Det gjenstår fortsatt å teste FIFA 16, men PES har lagt lista høyt. Jeg skulle likevel ønske at Konami hadde påført litt kjærlighet for serien sin, særlig når den i år fyller 20 år. Alle forbedringene virker halvhjertet, eller i hvert fall ikke helhjertet. Som om de stoppet forbedringene på 80 prosent. For å tydeliggjøre hva jeg mener med at det ikke er helhjertet, kan jeg jo poengtere at alle menyer etter forsiden fortsatt er klønete og dårlige - selv etter 20 år.

Etter at Konami introduserte modusen My Club i fjor har de ikke utvidet noe mer i år. De har gjort forbedringer i Master League, og du som foretrekker denne modusen kan blant annet se frem til mer nyttig statistikk, men også muligheten til å oppgradere enkeltspillere innen forskjellige roller på banen.

Jeg håper virkelig at følgende blir fikset i en oppdatering på lanseringsdagen, men inntil videre er det dette spillet jeg har testet: Di Maria spiller på Man Utd, Pirlo strør pasninger for Juventus, Schweinsteiger kriger for Bayern München og Xavi sitter på benken til Barcelona. Jeg synes ikke at det er spesielt stas å spille Champions League med fjorårets lagoppstilling, men forhåpentligvis blir ikke dette noe tema.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, Pro Evolution Soccer 2016 leverer totalt sett en bedre fotballopplevelse enn sin forgjenger. Noen ting ligger i bakgrunnen og irriterer fra tid til annen, men dette er nok et skritt i riktig retning for Konamis fotballspillserie. Det er i hvert fall ingen tvil om at dette er spillet jeg finner frem når jeg skal prøve å gjenskape underholdende fotball.