The Heretics presentasjon

Kult at du liker Dawn... Bathory er mitt absolutte favoritt Black Metal band så jeg skal ikke benekte at vi ble inspirert.

Jeg ser tilbake på hele den eraen med både stolthet og litt vemod. Jeg anser 90tallet som det tiåret hvor Black Metal var autentisk. Ikke alle band og platene som ble gitt ut på den tiden var nødvendig vis så "skolert" eller feilfri, men viljen, oppriktigheten, det opprørske og genuine gjennomsyrer både vår og mange andre sin musikk fra tiden 91-99.

Jeg hører ikke lenger på nye Black Metal band nettopp pga at jeg ikke finner den oppriktigheten i det lenger.

Det er uansett aldri for seint å oppdage "nye" band så jeg liker å høre at du oppdaget Hades nå ganske nylig.

hallo, heretic!

Kom akkurat til å tenke på deg gjennom en litt ny måte - det har ofte blitt en gjennomgående spøk tidligere at du fortsatt er moderator, når du skriver så lite og tilsynelatende er mer av en observatør og kommenterer på det som fanger oppmerksomheten din, fremfor alt annet. Men når du først skriver, så går du skikkelig i dybden på temaet du uttaler deg om. Sammenlignet med f.eks OC og Strategist som til tider hadde et skyhøyt aktivitetsnivå før de forsvant helt og var utbrent. Når du nevner 5 år, så er det ganske lang tid - før min tid på GR. Uten at du har forsvunnet helt, så at du ikke tenker like intenst på detaljene du la merke til tidligere, betyr kanskje bare at du er utbrent.

Det til tross, har jeg også blogger som f.eks Å maltraktere et menneske der jeg la frem de mest absurde scenarioer og formuleringer, som jeg i ettertid ikke føler jeg er i stand til å gjøre på samme måte. Men det gjelder nok bare å ha ro nok rundt seg til å klare å lage et univers i hodet, der man drar det dypere og dypere slik at det til slutt går av seg selv fordi du er universet og styrer det i ditt eget tempo.

Tell me about it. Jeg har vært besatt av to jenter gjennom 5 år. Hun ene siden 2011, og hun andre siden 2012. Har skrevet en god del om dem tidligere på forumet, så er en viss sannsynlighet for at du har fått det med deg.

Så uansett hvor lang tid som går, føler jeg tidvis at jeg henger igjen der - som om en del av personligheten min fortsatt er fanget i henholdsvis 2011 og 2012/2013.

Å innse ting ved seg selv, og komme frem til hvorfor man tenker og fungerer slik man gjør, er for meg noe av det verste. Det er som å finne bitene som mangler, uten å nødvendigvis være i stand til å gjøre noe for å sette dem på plass.

Innså senest i natt hvorfor jeg er så knyttet til spesielt hun ene, noe som sitter dypt psykologisk fra helt siden barndommen, og går på hvordan jeg identifiserer meg selv gjennom det jeg er glad i og knytter meg til.

Det er som kapitler i livet som ikke er ferdige, og dermed klarer ikke psyken å lukke dem skikkelig. Det blir en uendelig kamp med angst, ubehageligheter og en følelse om at man sitter fast uten å klare å komme seg videre.

Jeg tror ikke nødvendigvis du har mistet den delen av deg selv, men den mentale tilstanden din skiller nok veldig mellom hvem du er i stand til å være på de og de angitte tidspunktene. De fleste skiller mellom det å være edru og å være brisen/full fra alkoholen og eventuelle andre rusmidler, men jeg har også begynt å skille mellom de mentale tilstandene du er i til enhver tid mens du er mest tilstede både mentalt og fysisk.

For ikke å snakke om at det er slitsomt å skulle være i det reflekterende hjørnet hele tiden, det tar opp mye hjernekapasitet. Jeg tok et bevisst valg når jeg skrev det forrige innlegget til deg, fordi jeg tenkte at jeg ikke kom til å ha akkurat de samme tankene om jeg ventet til en senere anledning, ettersom tankene forflytter seg hele tiden.

Jeg kan foreksempel være en helt annen person om morgenen når jeg akkurat har våknet, enn om natten når jeg reflekterer over alt jeg savner i livet, og ellers det som drar meg ned - eller de gangene jeg klarer å ha det bra med meg selv. Å akseptere seg selv er ikke spesielt enkelt når man har gjort enkelte feil som blir altoppslukende.

Tror også at du gikk inn i en annen tilstand da du en periode skrev kun med små bokstaver. Tok litt fri fra den evige kampen om å ha en dannet måte å skrive innlegg på. Det å skrive med kun små bokstaver over lengre tid kan være utrolig tilfredsstillende - det er som en tvangstanke man har i hodet som man gir slipp på. En selvstyrende "Caps Lock" om du vil.

Det er tross alt psyken som avgjør det meste, og at du allerede har det synet på Only God Forgives hjelper jo på god vei, kontra de som går inn i filmen uten å vite hva som venter dem, eller hvordan de skal være i stand til å fordøye og reagere på det. Den mentale tilstanden du er i og hvor avslappet du er, har nok en del å si på hvor mye du får ut av filmen. Jeg så den på nytt med en kompis for noen måneder siden. Der har jeg også besøksforbud, men det ble gjort et unntak. Jeg skulle ha eksamen dagen etter, hadde jobbet hardt i flere timer og klarte endelig å slippe alt i hodet og flyte med i filmen mens jeg så den. Absolutt hver scene føltes naturlig.

Det blir det samme i spill som Abzû - det krever at du har ro i kroppen og rundt omgivelsene dine, slik at du lever deg nok inn i det. Jeg hadde hodet fullt av andre tanker i starten, men straks jeg klarte å slippe alt og det kun ble meg og spillet, klarte jeg å nyte det for hva det var verdt.

Det er jo ingen hemmelighet at du har vært en del hevet over enkelte av oss andre på det filosofiske planet gjennom årenes løp, men det slo meg hvor utrolig rett du hadde i disse innleggene du skrev i 2013:

"Det er synd at folk kommer til å hate «Only God Forgives» fordi mange som elsker «Drive» ser film på premisset som underholdning og ikke kunst.

Poenget er at det ikke er kjedelig om man forstår og tolker de kunstneriske trekkene. Lærer man ser derimot å sette pris på de, får man mye igjen. Da er det det som blir underholdningen. De fleste filmer du liker balanserer på en linje mellom det kunstneriske og det underholdende, så et eller annet sted i deg har du noe som verdsetter kunsten også."

Dette er langt ifra det første du har skrevet som jeg føler jeg har fått en del forståelse fra, men det er sjelden jeg tar meg selv i å forstå ting jeg aldri har sett på samme måte tidligere.

Når jeg tenker over at jeg klarte å knekke hele to av de tre år gamle innleggene dine og virkelig verdsetter betydningen av dem, ville det nesten blitt en utfordring å se om jeg hadde klart å henge med på resten av dine fremragende synspunkter og dype personlighet som tar det lenger enn de fleste.

Wow, den nyeste kommentaren din på bloggen min var helt mindfuck.

Prøver å finne sammenhengen, ettersom The Heretic sine kommentarer alltid er nøye planlagte.

Jeg fikk forresten spørsmål her om dagen om hvordan det var mulig å forelske seg gjennom nettet, ettersom jeg klarte akkurat dette. Tror du det sier noe om mangelen på min sosiale krets?

Deltagelsen din i denne tråden fant jeg som svært god lesning, så jeg håper du får lyst til å holde liv i den igjen.

o.O

Er du tilbake eller?

Ja, enig. Det er fra Thure Erik Lunds trilogi om Thomas Myrbråten. Jeg har ikke lest noe mer enn et utdrag, men jeg tror du vil like det.

Menneskekroppen generelt er jo veldig fascinerende. Så du høres ikke gal ut for min del, men så bruker jeg mye av tiden min på å se på blodige legeprogrammer og lignende fordi jeg liker å se div. prosesser og hvordan kroppen fungerer så burde kanskje ikke uttale meg.

Takkår. Gikk for en mer dyrisk look.

det er noen ganske skitne prosesser kroppen går gjennom de første timene etter at man dør. skittent og fascinerende, om man kan si det uten å høres gal ut

så zøt du var på det nye profilbildet

Nja, jeg har planer om å gå for kremering. Men aske er jo på en måte skittent det og, såh.

Haha du får ta det som et kompliment ja.

Livet er merkelige greier og jeg anerkje hva jeg driver med atm.

livet er ganske skittent. vi blir født skrikende og blodige, og vi råtner når vi dør. vi er alle født til å være litt dirty, tenker jeg. tar det som et kompliment hehey

Haha, du liker det dirty altså? Raringen

nei

jeg skal også gjøre som du gjør. det er befriende

god jul.

"Komme på 11. plass på verdensmesterskapet i Halo 4." Den var drøy ass

Det la jeg ikke merke til!

10k innlegg!

Sup doge?

Jeg er glad Idag! Du varmer!

Jeg er veldig glad i deg The Heretic, og jeg verdsetter deg. KOS OG KLEM!

Tusen hjertelig takk. Dette er akkurat det jeg har lett etter de siste anmeldelsene. Kritikk som er spot on og som kan hjelpe meg med å bli en bedre anmelder. Dette har jeg ikke fått på 2 år, så dette gjorde utrolig godt. Jeg har for det meste enten fått et klapp på skulderen, lite konstruktiv tilbakemelding eller fått pirk rettet mot meg. Det gjør meg altså glad for å gå noe jeg kan bygge videre på!

Det med det mekaniske er kanskje det jeg er flinkest til å bomme på. Jeg er veldig kategorisk og lar ikke avsnittene flyte med hverandre. Det vil, dog, skje i neste anmeldelse.

Igjen, tusen takk. Det var akkurat dette jeg trengte.