Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Project Cars 2

Project Cars 2

Petter har kost seg med ratt og pedaler i oppfølgeren til det kritikerroste Project Cars, men hadde også litt høyere forventninger til enkelte deler av spillet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det var så lett å forelske seg i Project CARS. Denne solskinnshistorien om det lille studioet som med hjelp av finansiering av publikum og ønsker fra fansen startet i det små, for så å vokse seg store nok til å konkurrere med storheter som Gran Turismo og Forza Motorsport. Jeg skjønte derimot ikke hvorfor Slightly Mad Studios og utgiverne i Bandai Namco bare ventet i seks uker etter lanseringen av originalen før de annonserte oppfølgeren. Dette gjorde de som hadde bidratt til det første spillet rasende, ettersom studioet gikk rett over på neste prosjekt fremfor å fikse det som var galt i den nåværende utgaven.

Project Cars 2

Den største forskjellen i Project Cars 2 kommer til syne umiddelbart ved oppstart av spillet. Presentasjonen ser langt bedre ut enn den gjorde i forgjengeren, og det hele føles langt mer gjennomført. Menysystemet er mer detaljert, kjappere, jevnere og ser veldig bra ut. Utviklerne har funnet en perfekt kombinasjon av Forza Motorsport sin måte å navigere på og Gran Turismos utseende. Alt i alt er dette løst på en ypperlig måte som gjør at det ser veldig bra ut.

Karrieremodusen var en av tingene som føltes litt halvveis i forgjengeren. Jeg syntes personlig det var flott siden de lot meg velge fritt hva jeg skulle kjøre, i motsetning til konkurrentene som tvinger meg til å kjøre en minibuss i ni timer for å få låst opp en Fiesta ST. Jeg fikk uansett aldri følelsen av å være en del av det større bildet. At jeg deltok i internasjonale eventer hvor mye stod på spill. Denne utfordringen finnes fortsatt i årets utgave.

Dette er en annonse:

Du kan velge nivå du ønsker å starte på ved oppstart av karrieren. De som ønsker å starte karrieren i den beskjedne KZ2-turneringen i en go-cart kan gjøre dette, og etter tyve timer avansere fra bunnen til toppen. Andre kan velge å kaste seg ut i en GT3-bil, og starte karrieren som halvprofesjonell allerede fra start. Å ha muligheten til å velge er noe jeg applauderer denne gangen også, selv om denne spillmodusen fortsatt føles påtvunget og stillestående for min del. Det hele føles utdatert. Jeg ønsker å se forandringer på karrieremodusen på alle slike spill i fremtiden. Her må nemlig noe skje.

Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2

Det er ikke nok for meg å kunne lage min egen karakter som mottar e-poster med sponsoravtaler og får navnet mitt på trykk i motorsportblader. Dette har vært gjentagende i alle sportsspill de siste ti årene, og noen er nødt til å komme på noe nytt som gjør at spilleren er involvert i sin egen motorsportkarriere. Jeg kunne tenkt meg muligheten til å skreddersy karrieren min på nett, bygge opp lag sammen med andre "amatører", konkurrere mot andre spillere, samt ansette realistiske managere, trenere og teamsjefer (litt som et managerspill). Jeg kunne tenkt meg den personlige følelsen jeg fikk i Toca: Race Driver, og jeg ønsker meg muligheten til en dynamisk historie som inkluderer rivalisering med andre førere ettersom det er slik det fungerer i virkeligheten på høyeste nivå i motorsport.

Etter fjorten timer i karrieremodus blir jeg lei av denne delen av spillet. Jeg går heller over til enkeltstående løp for å presse ned rundetider. Her finner jeg 181 biler (dobbelt så mange som forrige versjon) og 46 forskjellige baner. I tillegg er det flere forskjellige versjoner av hver bane, noe som er meget imponerende. Jeg har kjørt Eau Rouge på Spa-banen i alt fra LM-biler til min egen Nissan GT-R (R35) Nismo. Jeg har tatt korketrekkeren på Laguna Seca i den nye Ford GT 2017, og presset McLaren P1-bilen gjennom Carriciola-Karusell-delen av Nürburgring gang etter gang. Den eneste banen jeg savner (utenom Knutstorp, Gotland Ring og Mantorp, selvsagt) er Mugello Raceway som jeg rangerer som verdens beste bane for virtuell bilkjøring.

Dette er en annonse:
HQ

Utvalget av biler er meget tilfredsstillende i Project Cars 2, selv om det finnes uregelmessigheter om hvordan bilene presterer. Det er tydelig for meg at studioet har lagt mer tid i enkelte biler enn andre, noe som gjør at forskjellen mellom bilene blir for stor. Selvsagt er det racerbilene som er hovedfokus i spillet, og i tillegg til å være mindre kompromissløs i balansen mellom moment og topphastighet, har de mye bedre bremser og grep på dekkene. Dette er jo naturligvis i samsvar med at disse bilene er spesielt designet for å være lettvektere med keramiske racingbremser og slicksdekk. Det er gatebilene som Nissan GT-R Nismo, Porsche GT3 og Lamborghini Huracan som føles nedjustert til å ikke konkurrere med sine løpsmodifiserte kolleger. De føles bare kjedelig, og ikke i nærheten av så kjapp som de er i virkeligheten.

Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2

Jeg føler også at studioet har undervurdert kreftene til biler som LaFerrari, 918 Spyder, P1 og Aston Martin Vulcan. I likhet med Forza Motorsport holder jeg meg unna 75% av bilene i spillet nettopp på grunn av dette. Det er mulig jeg bare er sær i mitt valg av biler, men jeg skulle ønsket at de hadde gjort de nevnte bilene kraftigere. Totalt sett synes jeg bremsene i dette spillet er for dårlig også. Jeg vet at mange simulatorer overdriver følelsen av både akselerasjon og nedbremsing siden det er vanskelig å simulere tyngdekraft med en håndkontroll eller plastikkratt, og at det derfor må være sånn. Dette er riktignok å foretrekke fremfor hva de har gjort her 2, hvor en Porsche 918 Spyder føles som en Volvo XC70 ved hard nedbremsing. De tre første timene med spillet besto av mye frustrasjon ettersom det ikke føltes som bilene bremset. Mine to favorittbiler i Project Cars 2 er uten tvil Audi R8 LMS GT3 (2015) og 2016-modellen til Porsche Cayman GT4 Clubsport. De har en flott balanse, føles dynamisk og levende, er kjapp og bremser godt. De gir meg i tillegg gode tilbakemeldinger på hvor grepet og vekten min er ut i fra hvor jeg er på banen.

Bilfysikken i Project Cars 2 føles rimelig likt som hos forgjengeren, med et lite tilskudd av bedre dekkfysikk. Å presse bakenden ut på en bakhjulsdrevet bil for å drifte rundt banen er lett å gjøre, men vanskelig å holde - akkurat som det skal være. Dette gjør rallycross-delen veldig interessant, og selv om de mindre og lettere rallycross-bilene føles litt klumpete og tunge til å være realistisk har jeg kost meg med denne delen.

Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2

Fartsfølelsen er dessverre fraværende i Project Cars 2. Jeg følte aldri at jeg kjørte noe særlig fort uansett hvilken bil jeg valgte. Etter å ha passert Andretti-hårnålen, og ut på rettstrekket ved målpassering på Laguna Seca i en McLaren 720S med speedometer-nåla som viser 244 km/t føles aldri som noe mer enn 100 km/t. Det er tydeligvis vanskelig for en utvikler å få til dette, ettersom de skal prøve å gjøre de virtuelle tidene på banen så likt som mulig de virkelige tidene, men Slightly Mad Studios må jobbe mer med fartsfølelsen. Mye mer. Dersom du ikke endrer kameramodus og kameravibreringen med en gang du går inn i spillet føles det enda saktere.

Jeg har spilt Project Cars 2 med Fanatec Clubsport Wheel Base, Clubsport Forza Steering Wheel og Clubsport V3-pedaler, og har også prøvd spillet med Thurstmaster T300 RS til Playstation 4 Pro. Jeg har også kjørt noen timer på begge konsoller med de respektive håndkontrollene, og selv om dette er en lite populær mening må jeg si at det er nærmest uspillbart uten et ordentlig ratt. Det er selvsagt mulig å kontrollere bilene gjennom de 46 banene med kontroller, men det er aldri tilfredsstillende eller virkelighetstro. I stedet får du en treg og kjedelig følelse med biler som er plaget med understyring. I likhet med Assetto Corsa, Rfactor og iRacing er dette et simulatorspill som gjør seg best med ratt og pedaler. Avhengig av hvilken konsoll / plattform du bruker, anbefaler jeg å kjøpe ratt og pedaler fra Fanatec og en Playseat-stol. Dette spillet trenger det.

Grafikken var et av lyspunktene i forgjengeren. Over to år senere har de brukt samme grafikkmotor og væreffektene utgjør ikke store forskjellen. Grafikken er generelt ganske langt bak hva vi har sett fra Forza Motorsport 7 så langt. Project Cars 2 er langt i fra stygt, men ser ikke like bra ut som det første spillet gjorde for to og et halvt år siden. Banene føles kjedelig, og selv om jeg forstår at utviklere ikke ønsker å legge til ting som ikke er utenfor banen i virkeligheten (noen fans blir gale om utviklerne legger til et eneste flagg utenfor banen som ikke skal være der) forventet jeg mer i forbindelse med grafisk gjengivelse. Bilene ser bra ut, men skademodellen er veldig, veldig grunnleggende.

Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2

Og det er følelsen jeg sitter igjen med etter fem uker med Project CARS 2. Det er ujevnt, stressende på enkelte områder og absolutt nydelig på andre. Slightly Mad Studios har prøvd litt for mye, og spredd bilspill-vingene sine litt for bredt. De har glemt deler av spillet jeg hadde håpet på. I likhet med flere av Polyphonys bilspill skulle jeg ønske at Project Cars 2 fokuserte mer på det de er god på - å kjøre realistiske biler på realistiske baner.

HQ
Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2Project Cars 2
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Fantastisk fysikk, God lyd, Greie kontroller, Flott presentasjon, En rekke valgmuligheter
-
Dårlig fartsfølelse, Svake bremser i en rekke biler, Kjedelig karrieremodus
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Project Cars 2Score

Project Cars 2

ANMELDELSE. Skrevet av Petter Hegevall

Petter har kost seg med ratt og pedaler i oppfølgeren til det kritikerroste Project Cars, men hadde også litt høyere forventninger til enkelte deler av spillet.



Loading next content