Project Temporality

Velkommen til Project Temporality. Se for deg at du møter en avgrunn med en svevende plattform som kan føre deg over. Plattformen opereres ved å holde inne en knapp. På andre siden er en låst dør som kan åpnes ved å trykke på en annen knapp, men som bare holder seg åpen i noen få sekunder. For å komme videre må man stå på plattformen, holde inne knappen og deretter åpne døren når man er kommet trygt over på andre siden. I utgangspunktet umulig, men ikke når man kan bøye tid og skape flere tidslinjer.

Project Temporality er et indiespill utviklet av Defrost Games og kjører på en motor de har produsert selv som er beregnet på å skru tid frem og tilbake for å løse gåter. Konseptet er ikke nytt og Project Temporality låner tungt fra både Braid og Portal-spillene. Likevel har Project Temporality sin egen vri og skaper en helt unik opplevelse ved å servere utrolig vanskelig gåter.

Spillet tar utgangspunkt i at man er en testperson i et topp hemmelig prosjekt som finner sted i bane rundt Saturn. Prosjektet har utviklet et implantat som lar brukeren manipulere tid og skape separate tidslinjer rundt seg selv. Til å begynne med virker det hele veldig optimistisk, men idyllen slår fort sprekker idet man begynner å legge merke til underlige ting med omgivelsene. Dagbøker man finner virker veldig melankolske og instruksene fra koordinatorene som holder øye med deg har en underliggende tone av forventning til dine prestasjonsevner. Når man plutselig snubler over et blodspor skjønner man at noe er veldig feil med hele prosjektet.

Historien i Project Temporality er ikke veldig sofistikert og man skjønner raskt hvilken retning ting går i. Opplegget med en enslig testkanin som blir terrorisert av en ondskapsfull overherre er gjort før og bedre i Portal. Omgivelsene man løper rundt i er veldig repeterende, og selv om dette kunne fungert til spillets fordel, slik som i Portal, så er alle rom og ganger fylt med så mange rotete detaljer at det ikke virker som repetisjonen er gjort med vilje. Man får hele tiden følelsen av at man løper ned den samme korridoren, med de samme detaljene på litt andre plasser, innredet av den samme interiørarkitekten.

Med så mange svakheter blir det enda tydeligere at styrken til spillet ligger i gåtene og de verktøyene man har til sin disposisjon. For en gangs skyld får vi servert et gåtebasert spill som tvinger deg til å tenke så det svir. Folk som liker innviklede forklaringer om tidslinjer og tidsreise kan få testet sine logiske ferdigheter til det ytterste i Project Temporality. Man kan skape elleve tidslinjer i hvert brett, men man kan kun lage en av gangen, og mange av gåtene krever at ting blir gjort i en spesifikk rekkefølge. Ting blir enda verre når man møter på gjenstander som er skjermet mot tidstukling, og kan kun påvirkes av den ekte, opprinnelige tidslinjen.

Lydsporet setter en passende dyster science fiction stemning og jeg skal si såpass positivt om brettdesignet at man føler seg virkelig alene. Det at man kan se en gigantisk sol utenfor hvert eneste vindu bidrar til å gi hele rombasen en guffen atmosfære. Grafikken har noen rariteter, man springer for eksempel veldig rart og kameraet glir av og til inn i spillermodellen, men ellers ser spillet pent ut og er fult av pulserende lys og flotte effekter. Tidsreiseeffektene er spesielt pene og det er like tilfredsstillende hver gang å lage en ny tidslinje og se deg selv splitte i to i en bølge av temporal energi.

Det eneste jeg savner med tanke på tidsreisekonseptet er paradokset med at to versjoner av samme person i teorien ikke kan inneha samme rom, som vi kjenner fra så mange andre tidsreisescenario. Det hadde vært spennende om to tidslinjer ble slått sammen igjen om man sprang på en annen versjon av seg selv, men mulig det hadde blitt litt for vanskelig i noen av de mer kompliserte gåtene.

Om du synes paradokser, tidslinjer og uhyre kompliserte gåter med mange ledd er pirrende, da vil du elske Project Temporality. Det har sine svakheter men det som det gjør bra er fantastisk. Samtidig vil jeg advare om at dette spillet er vanskelig. Jeg anser meg selv som over gjennomsnittet oppegående, og jeg fikk hodepine av noen av gåtene jeg møtte på. Man må ikke bare løse problemet som er rett foran seg, man må også tenke flere steg fremover, samtidig som man husker på tidligere tidslinjer, rekkefølger ting må løses i og potensielle muligheter for å sperre seg selv inne. Enda verre blir det første gang man innser at om en av de andre tidslinjene dør, så teller det som at du også dør. Det kan av og til være svimlende mye å holde styr på, men er da enda mer tilfredsstillende når man ser sammenhengen og kommer seg til slutten av et brett. Da føler man seg som en ekte tidsherre, og det er en god følelse.