De to sjangrene innen spill som til sammen har ødelagt flest liv og sugd opp flest antall timer som vi kunne brukt på noe mye mer fornuftig, er uten tvil puzzle-sjangeren og rollespill. En kombinasjon av disse kan derfor lett beskrives som et rent mareritt for bekymrede foreldre, kjærester og kompiser som syns du bruker litt for mye tid på spill. For alle oss andre er spill som Puzzle Quest 2 helt fantastisk.
Sammensveising av to sjangre på denne måten er en rimelig enkel måte å skape noe nytt på, men det er også smålig genialt. Puzzle Quest 2 blander en avansert type Bejeweled med klassiske rollespillelementer som en stor fantasiverden, monstre som må bekjempes, skatter, gå opp i nivå og muligheten til å bruke opptjent gull til å handle inn nytt utstyr. Etter hvert som man går opp i nivå får man nye trylletriks og ferdigheter som kan brukes i puslekamp mot andre. Selve puslespillet, som går ut på å flytte én brikke om gangen for å få tre eller fire på rad, er hele ryggraden i Puzzle Quest 2. Det brukes til alt fra kamp, til å tømme skattekister for verdisaker - det er kreativ bruk av et rimelig enkelt system, og det funker som bare pokker.
Historien i Puzzle Quest 2 er derimot tynn; og da mener jeg løvtynn. Det dukker opp noen pene, statiske mellomsekvenser etter hvert som du reiser gjennom verdenen, men for det meste er grunnhistorien en innholdsløs klisjé om at du er en helt som må redde en verden i nød. Kampanjen i spillet er strømlinjeformet og tar deg steg for steg gjennom verdenen, slik at man slipper å rote seg bort.
For å få til dette har spillet strammet inn på enkelte områder, som i vanskelighetsgraden på puslespillene, men til gjengjeld er Puzzle Quest 2 en mye mer fokusert opplevelse enn forgjengeren var. Du blir med en gang kastet inn i en landsby under angrep av utyske, og dine puzzle-ferdigheter er det eneste som kan redde dem. Langs veien finnes sideoppdrag som gir litt ekstra krydder idet du utforsker de forskjellige områdene. Disse dukker opp i form av gjenstander som må finnes eller avsidesliggende monstre som må bekjempes, alle med en egen puzzle-vri. For eksempel får du et oppdrag av en enøyd kriger i den første landsbyen som går ut på å drepe en mannevond bjørn; tilfeldigvis den samme som tok fra ham øyet.
Det er for øvrig helt meningsløst å bruke energi på å bygge seg opp en figur i høyeste nivå i Puzzle Quest, hadde det ikke vært for den lokale flerspillerdelen. Tanken på å kunne knuse en kompis ned i grusen med min barbar på nivå 12 er nok motivasjon til å spille Puzzle Quest til fåglarna synger.
Og som sagt: Puzzle Quest 2 går fort å komme seg inn i, og du trenger ikke spille mange minuttene for å få en liten dose med pusling.
I tillegg autolagrer spillet konstant, og er dermed perfekt utformet til å spilles på farta. Har du ekstremt dårlig tid er der også en hurtigkamp-modus som kjapt og enkelt lar deg kjempe mot diverse beist. Dette, sammen med muligheten til å spille puzzle-baserte minispill, gjør Puzzle Quest 2 til et ekstremt avhengighetsskapende spill. Hardbarkede fans av de respektive sjangrene Puzzle Quest kombinerer bør imidlertid være varsomme, for det er på ingen måte det beste rollespillet eller puzzle-spillet noensinne laget, tross bra presentasjon. I kategorien Puzzle RPG er derimot Puzzle Quest 2 en real innertier som kan by på flere titalls timer med moro og hodebry. Bare en gang til?