R: Racing

R: Racing lanseres til Xbox, PS2 og NGC 2. april

Som gammel fan av Ridge Racer serien var det med store forventninger jeg la Namcos nye racer i PS2’en. Faktisk trodde jeg først det var en reell oppfølger til Ridge Racer serien, men der tok jeg feil. R: Racing er faktisk Namcos første forsøk på å lage en ekte racing-simulator og de har skaffet seg alt som skal til for å få til dette, både hva angår lisensierte biler og baner. Og med så mye erfaring fra tidligere racing spill kan vel ikke det gå galt, eller?

Vel, først må jeg si at dette overhodet ikke minner om noen simulator i det hele tatt. Allrede fra første kjøretur er det ganske klart at dette automatisk faller inn under arcaderacing-genren. Men, misforstå meg rett, for jeg er slett ikke misfornøyd - det var jo dette jeg var ute etter i utgangspunktet! Det er først og fremst selve styringen av bilen som plasserer spillet rett tilbake i arcade-racing genren, for her er det temmelig tydelig at er nettopp Ridge Racer folka som har mekket dette spillet. Noe av det som var så fett når du ble virkelig god til å kjøre de sinnsyke doningene i Ridge Racer serien, var at du kunne fleske gjennom en bane i hyperspeed uten å tråkke på bremsen en eneste gang. Det handlet mer om å time riktige mengder gass og drafting rett før og under svingene. Slik føles det også med R: Racing.

Faktisk er det mulig å komme seg gjennom hele R: Racing uten å slippe gassen en eneste gang. Namco har nemlig inkludert noe så unikt som en såkalt "break-assist" i spillet. Nå sitter sikkert alle hardcore- simracing-fans å spytter på denne teksten, men bare slapp av, break-assist kan selvfølgelig slås av. Denne funksjonen er faktisk så bra at bilen bremser automatisk helt korrekt ned før hver eneste sving og det er dermed nesten umulig å kjøre av banen. Denne funksjonen er naturligvis myntet på noobs innen genren og er faktisk helt glimrende til nettopp dette. Man hjelpes m.a.o. pent igang og kan lære seg å styre bilen skikkelig, før man gyver løs på bremsingen. Jeg slo forøvrig raskt av break-assist, fordi den faktisk sakker deg ned og det er mulig å kjøre mye raskere ved hjelp av manuell bremsing. Dog er det en finurlig liten oppfinnelse som fortjener litt cred.

Men ikke nok med det, Namco har nemlig enda en liten nyskapelse på samvittigheten her, hvilket er et såkalt "pressuremeter". Dette fungerer nesten som drafting bak andre biler i f.eks. NFS: Underground. Når man havner i slippstrømmen bak en annen bil kommer pressuremeteret til syne. Det er en lang måler som fylles opp etter hvor lange du ligger å presser på bilen foran. Når det så fylles heøt opp er sjåføren av den andre bilen så frustrert at han feilbedømmer og enten går i spinn eller kjører av banen. Dette er også en artig sak, men det fungerer ganske enkelt alt for bra. Det skal i utgangspunktet ikke allverden til for å havne i teten i dette spillet og når man kan gjøre dette på alle de andre førerne under ett løp, er det en smal sak å komme i mål først. Det er ganske enkelt mye artigere og kjappere å bare kjøre forbi motstanderne på vanlig måte.

R: Racing er dog et ganske stort spill og rommer mange timers racing. Man skal dyste i alt fra landeveisrally og drag-racing, til racing på bane og utvalget av baner og biler skorter det ikke på. Som i Ridge Racer spillene er det også multi-player delen og spilling mot venner som er den store vinneren i det lange løp. Det er for all del gøy alene også, da spillet bl.a. har en story-mode i likhet med TOCA: Race Driver. Den er riktignok ikke like velutviklet som den i TOCA og man får f.eks. ikke særlig med valgmuligheter underveis i historien. Historien i seg selv er da også ganske platt og standard, og handler om en ung kvinnelig ambulansesjåførs vei til en karriære som en av verdens beste racingførere. Ikke noe å skrive hjem om, men underholdende i de få timene det tar å spille gjennom historien.

Billedsiden i R: Racer er også en litt blandet fornøyelse. Historiesekvensene fortelles med noen virkelig flotte CG sekvenser (a la Final Fantasy filmen), og grafikken er generelt veldig god. Noen ganger ser man tegn til aliasing problemer, men det skjemmer aldri spillet og billedoppdateringen er generelt jevn og høy. Enkelte brett/baner bærer preg av å være en smule nakne, mens andre får deg til å kjøre av veien i ren billedlig begeistring. En merkelig blanding følelser, men det funker bedre enn det høres ut som. Lydsiden er dog en liten skuffelse, da både motorlyder og kollisjoner høres litt tamme ut. Musikken består bare av japse-tekno, men det er jo de fleste av oss blitt ganske vant til og musikken ligger bare i bakgrunnen og duver uten å gjøre for mye ut av seg.

Alt i alt er R: Racer et litt for lett spill på standard-nivåene, så drevne racere kan gjerne hoppe rett på den høyeste vanskelighetsgraden og bare frese avgårde. For nybegynnere i racing genren er dette også et glimrende sted å starte sin utdanning. Lisensene spillet har har også hindret Namco i å legge inn noen som helst skademotor i spillet, men det er jo heller ikke noe nytt for oss som har bedrevet en del digital racing. Alt i alt en god tittel, men husk - dette er ingen simulator, det er ren skjære arcade-moro!