Vi befinner oss på et observatorium høyt oppe i de franske alpene. Jeg kikker meg rundt. De snøhvite fjelltoppene glitrer i de siste strålene fra en lav sol. Himmelen er blå, rosa, gul, lilla, turkis, alt på en gang. Jeg kunne studert den resten av livet. En idyllisk utsikt. Det eneste skåret i gleden er at innenfor murveggene bak meg sitter det en fyr med litt dårligere utsikter. En pistolmunning mot tinningen. Terrorister har tatt kontrollen. Og spesialenheten Rainbow Six forhandler ikke med terrorister. De dreper dem.
Det tar meg noen minutter å legge fra meg mange hundre timer Halo 3 og Call of Duty 4. Rainbow Six må spilles på en litt annen måte. Litt mer forsiktig. Stikke et kamera under en dørsprekk, notere antall fiender og eventuelt sivile, og kartlegge alle innganger. Gi nødvendige ordre til mine lagkamerater. Gjøre klart for innrykk. En møysommelig og tidkrevende prosess. Men fra go-ordren blir gitt til siste kule er avfyrt, går det bare noen sekunder. Kanskje fem-seks, hvis alt går som planlagt. Rommet er klarert. Så bærer det til nye dører, nye rom, nye terrorister og en ny runde planlegging. Og sånn går dagene for antiterror-enheten Rainbow Six når de drar på tur til Vegas.
Denne gangen inntar vi kevlaren til Bishop, lederen av Bravo-team. Historien går parallellt med den i forrige spill, men i motsetning til eneren, er det ikke byens neonblinkende casinoer som danner bakteppet. Las Vegas Convention Center, byens bibliotek, togstasjon og så videre, er med på å skille dette fra originalen, og gi det et litt annet preg. Så selv om det grunnleggende spillsystemet egentlig er det samme som sist, føles det ikke som å sitte å spille eneren på nytt.
Historien virker dårligere, men er kanskje ikke det ved nærmere ettertanke. Problemet er at dette er del to i serien fra Vegas, og henger dermed tett sammen med del en. Den spilte jeg for halvannet år siden. Jeg blir sittende litt og gjette: "Hvem var han igjen? Var han slem? Hva var det han gjorde igjen?" Så her er en oppfordring til alle oppfølgere i all tid fremover: Sett av et par minutter til å friske opp hovedtrekkene i historien helt i starten av spillet. Dermed får de litt glemske (som meg) umiddelbart mer ut av det, samtidig som det blir mer tilgjengelig for nykommere til serien. Takk.
Den største nyheten er det såkalte A.C.E.S.-systemet. Dette er et avansert belønningssystem som gir deg erfaringspoeng, akkurat som i tradisjonelle rollespill. En død terrorist gir fem poeng. Videre kan du få ekstra kreditt for hodeskudd, distanseskudd, nøytralisere en fiende med granat, og så videre. Litt som i Call of Duty 4 egentlig. Og det funker kanonbra. Jeg blir utfordret til å variere spillestilen min, og prøve ut ulike ting for å vinne nye våpen, nytt utstyr og store bunter erfaringspoeng. Det gir riktignok spillet et enda mer arkadepreg enn det allerede hadde, men personlig velger jeg underholdning foran realisme syv dager i uken.
Grafikken har fått en liten overhaling, men det er ikke særlig merkbart når kulene flyr til alle kanter. Da har jeg nok med å holde meg i live, og har ikke tid til å studere oppløsning på teksturer, mapping-teknikker eller lyssetting. Ikke at jeg er særlig interessert i det heller. Så lenge det ikke er ødeleggende for spillopplevelsen, klager jeg ikke over grafikk. Og jeg skal ikke klage her heller. Rainbow Six: Vegas 2 ser ut som en fet blockbuster rett fra Hollywood. Og jeg elsker Hollywood. Jeg elsker raffinert action signert Jerry Bruckheimer. Bad Boys, Con Air, Black Hawk Down og ikke minst The Rock. Og begge Rainbow Six Vegas-spilla føles som en sånn film. Polert, forenklet og underholdende.
Flerspillerdelen er i og for seg den samme som før, men med ti nye baner og et par nye moduser. Videre er det både offline og online coop og terrorist hunt, og selvsagt en solid kampanjedel, så det er riktig mange timer underholdning å finne her.
Rainbow Six: Vegas 2 er alt en oppfølger bør være. Mer av det samme, med et par fine oppdateringer. Belønningssystemet er den største nyheten, og som alle andre belønningssystem, er det veldig avhengighetsskapende. Ellers er dette polert Hollywood-action av topp kvalitet.