Det er ikke bare hos Naughty Dog de ledende kreftene enten setter seg bak et skrivebord eller forlater firmaet. Hos Insomniac Games som forøvrig har eksistert i mer enn 10 år, er det også noen markante endringer på vei. Et seriøst og vel overveid vaktskifte som gir andre talentfulle folk sjansen til å innta rampelyset og dermed ta del i den suksessen som utvikleren har opparbeidet seg de siste årene.
Firmaets daglige leder, Ted Price, som tidligere har stått i fronten når det skulle gjøres PR for Insomniacs titler, har nemlig valgt å ikke møte opp personlig når GameReactor dagen etter møtet med Naughty Dog, igjen befinner seg i det mørkelagte screening rommet på One Aldwych Hotel i London. Vi sitter i stedet sammen med Brian Allgier, en av industriens veteraner som har mer enn 12 år på baken, og som har joobet med spill som Running Wild, Spyro: Year of the Dragon og ikke minst Ratchet and Clank 2. Han har uten tvil satt sitt tydelige preg på industrien. Han virker også rolig og fattet da lyset dempes og et frådende kobbel av journalister har funnet seg til rette i kinosetene, for å se nærmere på det tredje romeventyret i Ratchet and Clank-serien.
Tidens store ord, som tenner de fleste spilljournalister, er jo nettopp online. For mens Insomniac Games igjen ser ut til å ha grep om sakene når det kommer til et hesblesende action/plattforms eventyr, hersker det vel ingen tvil om at en online del er hva serien med Ratchet og hans tro følgesvenn roboten Clank, trenger. Det er også det første Brian serverer GameReactor. Faktisk mener Insomniac at de har laget noe som vil være veldig viktig for fremtidens plattformspill, slik Mario 64 i sin tid var det for sjangeren. Alle tester firmaet har foretatt tyder nemlig på det samme. Mens de tidligere spillene var elsket av mange, men primært tiltrakk seg 12-16-åringer, så var det ikke annet enn glede å spore i alles ansikter når utvikleren inviterte til de såkalte fokustestene. Disse har som oppgave å vise hvilke aspekter av spillet som trenger en kjærlig oppdatering og hvilke som allerede er åpenlyse suksesser. Her ble det spilt i timevis og ikke én forlot utvikleren uten lysten til å kjøpe det ferdige produktet - selv om Ratchet and Clank 3 utelukkende hadde vært et online-spill.
Det fikk naturligvis Insomniac til å investere en god porsjon krefter i å videreutvikle denne delen av spillet og når Brian Allgier booter opp en online kamp, er det også lett å se hvorfor det har vært en god idé. Online-delen ser nemlig ut som en speisa og fargesprakende utgave av Unreal Tournament og når GameReactor i etterkant får lov å spille mot syv andre journalister, ville gleden ingen ende ta. Vi oppdager veldig fort at det mangler en del balanse i spillet - noe Brian Allgier fort innrømmer - men vi har allikevel ikke problemer med å se hvorfor teamet av testere har vært trollbunnet av spillet, for dette er unektelig moro. Det tar ikke lang tid før GameReactor er i gang med å plaffe løs på motstanderens kjøretøyer og maskinkanoner, og selvfølgelig også er på leting etter spillets mer eksotiske våpen. Etter litt tid befinner vi oss på en klippe med utsikt til fiendens hovedkvarter og med en snikskytterifle i hendene, faller motstanderne på rekke og rad. Det hjelper ikke mye, for i motsetning til SOCOM, re-spawner de hele tiden og man vinner utelukkende ved å overta fiendens base. Det er først da GameReactor hopper ombord i et svevefartøy og lar en alliert ta seg av det påmonterte maskingeværet, det braker løs for alvor. Slik buldrer kampene frem og tilbake inntil vi endelig vinner og ordene "All your base are belong to Red" blinker på skjermen - i en hyllest til det dårlig oversatte Zero Wing. Deretter startes en annen bane og kampene begynner på ny; igjen med samme høye intensitet.
I den ferdige utgaven av spillet vil det naturligvis være tilgang til mer enn bare en runde Capture the Enemy Base. Ratchet and Clank 3 vil ganske enkelt være stapp fullt av forskjellige features og våpen. Et av de mest interessante våpnene får ikke GameReactor’s utsendte se i aksjon, men Brian forteller oss at den såkalte Rift Induceren skyter sorte hull som suger de nærmeste fiendene ut i ingenmannsland. Til gjengjeld kan han vise oss en del av de andre våpnene som spillet har å by på og når han igjen starter singleplayer-spillet, får vi bl.a. lov til å se den ufattelig morsomme Infectoren i aksjon. Våpenet fungerer, som navnet antyder, ved at fiendene infiseres med en sykdom. Deretter går de i stedet løs på hverandre og det drøyer ikke lenge før skjermen er befolket av noen hissige sataner, som bruker mer tid på å være selvdestruktive enn å skape problemer for spilleren. Videre guides vi ut i noen av spillets helt nye gåter, som bl.a. krever at man kan mestre et nytt våpen kalt Refractor. Den fungerer slik at man sender en lysstråle rundt i visse rom og deretter åpner opp låste dører eller bevegelige plattformer. At den dessuten kan brukes til å reflektere visse fienders beam-våpen tilbake mot dem selv, gjør den uhyre diggbar.
Vi får også en kort gjennomgang av spillets plot, som denne gangen vender opp ned på alt vi kjenner i dette universet. Clank har endelig fått det TV-programmet han har drømt om og i rollen som Secret Agent Clank får han nå all den berømmelsen og damene han kan ønske seg, mens Ratchet må se seg tilsidesatt og til tider helt glemt. Det er først når den ondskapsfulle Dr. Nefarios, med sine planer om å utrydde alt organisk liv, viser sitt stygge ansikt i galaksen at makkerne igjen drar ut på eventyr. Spillet vil, som tilfellet var i de to første spillene, ta utgangspungt i de mange actionsekvensene, hvor spilleren ved hjelp av et heftig våpenarsenal, må kjempe seg gjennom et utall fiender. Veien er fortsatt rett frem og selv om dette krydres med helt nye mini-spill og naturligvis gamle kjenninger, så vil ikke Insomniac forandre for mye ved suksessoppskriften som har sikret dem et vanvittig godt salg og utrolig mange priser. Det eneste som endres er at man nå ikke skal reise fra planet til planet for å besøke spillets mange våpenhandlere, men i stedet kan gjøre alle sine innkjøp på det kjempestore romskipet Starship Phoenix.
Her lukkes dørene og GameReactor tar turen tilbake til hotellrommet. Som singleplayer spill byr Ratchet and Clank 3 på mer av alt til det vi allerede kjenner og elsker i serien. Plattformhopping, skyting, store våpen og et langstrakt eventyr i en overdådig grafikk som har fått litt ny lakk her og der. På multiplayer-siden er det en hesblesende fragfest i vente, hvor Sonys Network Adapter forhåpentligvis blir mer populær i de tusen hjem enn tidligere. Helheten virker foreløpig fantastisk og selv om treeren også er laget ut fra prinsippet "større, bedre og penere", så vil spillet utvilsomt glede hele den enorme fanskaren som Insomniac Games har kapret de siste årene.