Rayman 3: Hoodlum Havoc

Rayman ble skapt i 1994 av Ubi Soft, og spillet tok folket med sjarm og humor. Det var ikke vanskelig å se at folk likte dette spillet, så de lagde et til. Men denne gangen konverterte de 2D-plattformspillet til et spill i 3D. Før det tredje store eventyret var klart har det dukket opp et og annet Rayman spill, men dette er da den endelige oppfølgeren.

Fredfulle røde lummer blir omdannet til svarte lummer av André, den svarte sjefslummen. De svarte lummene er overhodet ikke fredfulle og ved hjelp av pelsen til pelskledde dyr så lager de seg kropper, og tada, du har en hoodlum. Disse posete typene armert med en rekke farlige våpen, prøver å få tak i verdens hjerte og det skal ikke mye IQ til for å skjønne at det umulig kan være noe bra. Men Globox setter en stopper for det når han ved et uhell svelger André. Det fører blant annet til at alle hoodlummene er ute etter Rayman og Globox, og at Globox får en ustyrelig trang til å innta plommejuice. De blir nødt til å oppsøke doktorer som befinner seg i forskjellige land, og prøve å holde hordene med skyteglade hoodlummer på noenlunde god avstand. De må også hindre at hoodlummene kommer til verdens hjerte. Dessuten har hoodlummene tatt teensier til fange og plassert dem i bur rundt omkring. Hvis du frigjør nok av dem vil livsmåleren din øke. For du har nemlig en livsmåler, men så fort den når bunnen så er det game over.

Men helt uten hjelpemidler er du altså ikke. Du kan få power-ups som gir deg nye evner som for eksempel jern-knyttenever, som kan knuse dører og en helikopterhatt som kan få deg til å nå høyder som tidligere var umulig. Det er helt klart at dette gjør gameplayet mer allsidig og variert, og det liker vi jo.

Stemmeskuespillet i Rayman 3 er veldig bra, og det virker som om utviklere har skjønt hvor ødeleggende det er å ha karakterstemmer som får selv maur til å virke intellektuelle. Dessverre er lydnivået til stemmene så lavt at den umiddelbart drukner i musikk og annen lyd. Musikken er fin og rytmisk, og det passer ypperlig til dette spillet.

Visuelt presterer Rayman 3 langt over middels. Her kan man finne flotte rom der sollyset strømmer inn og oversvømmer alt og effekten blir overveldende. Vannet er også bra realisert og hadde de klart å inkludere refleksjoner, så hadde antagelig vannet vært perfekt. Ellers er det ikke mye å klage på, bortsett fra 2D-gresstustene som vrir på seg ettersom kameravinkelen endrer seg.

Brettvalgene er allerede tatt for deg siden du er på reise til andre land, så du mister muligheten til å ta et annet brett hvis du sitter fast et sted. Men jeg vil påstå at spillet ikke akkurat utfordrer deg som gamer i noen særlig grad, så du vil ikke møte på noen problemer som ikke en liten pause kan ordne. Etter hvert som du reiser og skaffer deg poeng vil du låse opp bonuser i form av små-spill og videosnutter. Disse filmene er informasjonsfilmer til hoodlummene om hvordan de kan ta knekken på Rayman, og skal si de har fantasi! Likevel føler man ikke at bonusene tilsvarer arbeidet og slitet du må igjennom for å skaffe mer poeng og finne det aller siste buret i et land (som består av mange brett).

Rayman 3 treffer blink på mange punkter, likevel er det et par punkter der spillet ikke en gang treffer veggen som blinken er festet på. Kamerasystemet fungerer ikke i det hele tatt, noe som gir deg enda en utfordring når du skal slå hoodlummene. Ofte henger det seg opp i omgivelsene, gjerne bak en struktur eller lignende, noe som fører til at du likeglad vandrer ut i lavaen i et tappert forsøk på å få løs kameraet. I tillegg til at kameraet gjør kampene håpløse, så hjelper ikke akkurat knappen som får Rayman til å gli sidelengs. Det er klart at det er hjelpsomt dersom du har fiender foran deg. Problemet er det at du nesten må være heldig hvis dette skal skje. Mange ganger ender du gjerne opp med at du glaner i veggen mens fienden skyter deg inn i ørene. Ikke en mye gunstig situasjon.

Kameravinklene ødelegger en del for gameplayet, men likevel er Rayman 3 et bra spill som tilbyr noen timer med moro, hvis du har litt tålmodighet til overs. Dette spillet er altså ikke bare for lillebror, men deg som ønsker undeholdning