Rayman Raving Rabbids

Synes du det er morsomt å denge en kanin i hodet med en hammer? Å sleggekaste en ku hundre meter? Å dra ting ut fra hullete kanintenner? Da er Rayman Raving Rabbids - spillet som har fått hele redaksjonen til å fnise denne måneden - noe for deg.

Plattformhelten Rayman har en del magre år bak seg etter det briljante andrespillet, og gjør nå storstilt comeback i minispillkavalkaden Raving Rabbids. Denne gangen har de valgt å gå bort fra plattformspill-formelen. Tidligere har alt handlet om å hoppe rundt i fargerike verdener og samle på ett eller annet fall. Nå er det småspillene som står i sentrum, og gjennom en rekke forskjellige typer minispill skal du ta knekken på de morderiske kaninene. Her finnes alt fra racing- og puslespill til skyte- og rytmespill, selv om kanskje ikke alt like morsomt hele tiden.

Den lealause franskmannen har blitt kidnappet av en stor metallkanin, og utsettes hver dag for en rekke ulike tester i en gladiatorarena med blodtørstige kaniner som tilskuere. Men det spiller en mindre rolle, for handlingen er sekundær selv om den er småmorsom. Når du har låst opp minispillene i eventyret kan du spille disse om igjen for å sette rekord eller utfordre vennene dine, og det er her spillet er morsomst. Visste du forresten at kaniner ikke kan melke kyr? Det er kanskje ikke så rart å forstå dersom man ser på potene deres, og dermed må Rayman komme til unnsetning. Du melker en ku (eller gris) ved å så fort som mulig føre kontrollene opp og ned. Det gjelder å være så kjapp og brutal som mulig mot spenene, men når bøtta er full, må du sikte med fjernkontrollen, helle ut innholdet i bøtta og begynne på nytt. Førstemann med tre fulle bøtter vinner! Rayman må også hjelpe til med å klippe sauer (uten å klippe av kaninører), spille fotball (les: sparke en liten kanin) og spille labyrintspill i en kaninhjerne. Men om det er en ting kaniner kan, foruten å sperre opp øynene, hoie og skrike som gærninger, så er det å danse.

En fjerdedel av utfordringene i spillet utspiller seg derfor passende nok på dansegulvet, og her gjelder det å holde rytmen og få kaninene til å begynne å danse med til musikken bak Rayman. Det finnes et tyvetalls låter, og spillet kan sammenlignes med et trommespill som Donkey Konga, med det unntak at man skal treffe kaniner i stedet for noter. Hver dag får Rayman fire nye utfordringer på gladiatorarenaen, og for å komme seg gjennom dagen må han enten skyte en masse sugekopper på ninja-kaniner, kaniner med stekespader og Sam Fisher-kaniner, eller delta i et villsvinrace.

Sugekopp-skyting er også en umiddelbar favoritt. Det er noe veldig appelerende med å skyte dosugekopper på kaninene. Denne delen av spillet fungerer nesten som gode gamle Virtua Cop. Rayman går på skinner gjennom en bane, og det eneste du skal gjøre er å skyte så mange kaniner du kan. Dette er også like hysterisk i multiplayer, både coop og versus. Kristian og Carl Thomas glemte for eksempel alt om fanboyisme når de dro på kaninjakt. Også denne gangen er det den gamle kjenningen Michel Ancel som sitter ved roret. Ancel er mannen bak de øvrige Rayman-spillene, men har også det fabelaktige Beyond Good and Evil, og King Kong på samvittigheten, og ideene til Raving Rabbids skal angivelig ha kommet dalende mens teamet jobbet med King Kong. Ancel er for øvrig en av de ytterst få som er kronet til ridder i kunst og litteratur for sitt arbeid, sammen med blant annet Shigeru Miyamoto.

Totalt tar det Rayman 20 dager å rømme fra arenaen, og han rekker å gjennomføre et hundretalls utfordringer før den tid. Mange av disse ligner på hverandre eller er oppgraderte gamle utfordringer, men totalt er det omtrent et femtitalls ulike minispill, generelt veldig bra utformede selv om det finnes unntak. Det merkes at Ubisoft har planlagt å lage spill med morsomme og annerledes bevegelser for Wii-kontrollen. En favoritt er når man skal tegne matretter på skjermen til en glupsk kanin, men morsomst blir det kanskje når man skal finne kaninen som synger falskt i koret, og gi denne en ørefik. Etter å ha dengt den ene kaninen, begynner en ny med en gang å synge falskt, samtidig som naboen hans peker ham ut med fingeren. Vidunderlig humor i all sin enkelhet. Rayman Raving Rabbids er faktisk et av de aller beste kjøpene du kan gjøre til din nyinnkjøpte Wii 8. desember.

Dette er utrolig morsomt, ikke bare fordi kaninene er så artige, men fordi gameplayet sitter som det skal, og kontrollen er akkurat så responsiv og intuitiv som man kan ønske seg. Det føles rett og slett som et spill som er designet til Wii fra bunnen av, selv om det ikke er tilfellet. Kaninene dukker opp på en rekke andre konsoller også, så selv om du ikke eier en Wii, skal du ikke føle deg helt trygg likevel. For alle dere som sitter å tenker at dette er et barnespill: Slutt å vær så selvhøytidelig! Rayman Raving Rabbids er morsomt som pokker, for barn i alle aldere. Og for deg som trodde kaniner bare var små, vettskremte pelsdotter uten personlighet er det på tide å tenke om igjen. Kaniner rocker!