Razer Blade Stealth

Da Apple først viste frem sin Macbook Pro, med sitt skarpe, kantete, robuste kabinett og anonyme lys fra tastene som reflekterte subtilt i skjermen, sto verdens tech-nerder på den andre siden av gjerdet. Naturligvis kan både den første og alle de senere maskinene kritiseres for stiv pris kontra ytelsen man faktisk får - men estetikk og design var så utsøkt at det var vanskelig ikke å bli betatt.

Siden den gang har mange fulgt i samme spor og selv om PC-produsenter har stått fast på sitt, produserer nesten alle i dag en såkalt "Ultrabook" som er i direkte konkurranse med Apple sine produkter. Men hva om vi kunne få en slik maskin fra en av produsentene som spesialiserer seg på spill? Razer har prøvd flere ganger med Blade, men først med Blade Stealth har vi kommet ned til en størrelse som virkelig begynner å "nippe til eplet".

Blade Stealth ble oppgradert med 8. generasjons Kaby Lake-prosessorer i begynnelsen av året, derfor har vi nå tatt en nærmere kikk på maskinen.

Først og fremst er det verdt å påpeke at selv om den grønne Razer-logoen lyser på fremsiden av maskinen, er dette den mest diskré maskinen Razer noensinne har produsert, og også en av de peneste. Akkurat som med en Macbook Pro er det lagt vekt på detaljer, og den føles robust takket være aluminiumskabinettet. Allikevel veier den bare 1,35 kg og er 1,5 centimeter tykk. Samtidig tilbyr den USB 3.0-porter, og har ikke konvertert alle porter til USB-C (sammen med HDMI 2.0 og Thunderbolt 3). Smart. Mens tastaturknappene selvfølgelig kan tilpasses med Razers Synapse-teknologi, er de utrolig diskret og svært behagelige å trykke på. Den gjelder også den "skinnende" av-og-på knappen.

Det høres kanskje likegyldig ut, men selv om det er snakk om en Razer-maskin er dette  først og fremst en Ultrabook, og derfor må detaljene rettferdiggjøre prisen, noe som faktisk er tilfellet her. Tastene synker bare 1,2 millimeter som kan være i det minste laget for noen, men de kommer også raskt opp igjen. Man skal ikke si at det føles mekanisk, men tastene klistrer seg ikke som noen "membrantastatur" på bærbare datamaskiner gjør, og de føles heller ikke som touch-overflaten på en ny Macbook...
Selv om touchpaden ikke er stor, er det god plass til å bevege fingrene, slik at om man ikke alltid har en Mamba eller Lancehead for hånden, kan du navigere effektivt med et tilfredsstillende museklikk.

Den nyeste Blade Stealth er som nevnt utstyrt med en 8-generasjons Kaby Lake-prosessor, som har fire kjerner i stedet for to - det gjør den omtrent 85% raskere enn forrige generasjon, og det kan sannelig merkes. Det hjelper selvfølgelig mest av alt på multitasking, men det er også slike oppgaver en Ultrabook skal kunne håndtere uten problemer. Med 16 GB RAM virker det som maskinen prøve å presse ytelsen i førersetet, men den slipper allikevel ikke unna sitt opphav som en Ultrabook. Det er den integrerte GPUen (Intel HD 620) som trekker ned her og hindrer Blade Stealth fra å være forberedt på å håndtere de nyeste titlene på lavere innstillinger. Du har fortsatt tilgang til et stort bibliotek av tidligere spill som kan kjøres og nytes, om ikke annet på moderate innstillinger, men det er igjen viktig å understreke at Blade Stealth ikke er laget for å spilles på.

Vi kjørte maskinen gjennom 3D Cloud Gate, som gir den en poengsum på 7619. Det er ca. 20% mer enn en gjennomsnittlig Ultrabook, men fremdeles mindre enn halvparten av en gjennomsnittlig spill-PC. Det er verdt å merke seg.

Den nye prosessoren gjør imidlertid at Blade Stealth har en litt kortere batterilevetid enn forventet og ved normal bruk kjørte den i rundt fem timer. Det er mye lavere enn det du forventer av en Ultrabook, selv om det er i samme gate som en Macbook Pro, hvor "touchbaren" tømmer batteriet.

Det du derimot får for pengene er en av de beste Ultrabook-skjermene som finnes på markedet. Det er en QHD-skjerm på 3200x1800 og 13,3 tommer. Den kan opereres gjennom berøring, men mest av alt er den fantastisk bare å se på. Vi snakker også opp til 400 "nits", (en enhet som beskriver lysstyrke), som bare nesten treffer HDR-standard, men som også er en del over konkurrenter som HP Spectre 13. I tillegg har Razer redusert skjermens bezel, altså kanten, med 50% uten å gjøre dimensjonene på maskinen større. I tillegg gir skjermen 100% sRGB-fargegjengivelse. Razers IGZO-skjermer har bare blitt bedre og bedre med årene, og denne gangen har de virkelig truffet blink.

Igjen er det viktig å påpeke det faktum at Razer Blade Stealth, i motsetning til sin storebror, ikke er laget for spill på samme måte. Hvis du virkelig vil gjøre den om til en habil spillmaskin, må du bruke en ekstern Razer Core. Som en Ultrabook med enkel gaming-kapasitet snakker vi derimot om en fenomenal maskin, en laptop som virkelig kan puste Apple i nakken i forhold til å presentere en brukeropplevelse utenom det vanlige. Razer har knekt koden og lagt fokuset på hvert element for brukeropplevelsen og i motsetning til den vanlige Blade er Stealth ganske stillegående og blir ikke like varm, selv under press.

Er du på utkikk etter en Ultrabook og har allerede tenkt på å kjøpe f.eks. en Macbook Pro med en i7, så er Razer Blade Stealth et alternativ for flere tusen kroner mindre. Det er vanskelig å argumentere mot. Det er det virkelig.