Jeg har relativt begrenset erfaring med roguelike-spill. Bortsett fra Hades og oppfølgeren, har det ikke vært en veldig populær sjanger i Andersson-familien. Men når det er sagt, er det alltid gøy å få utfordringer og prøve noe nytt. Da jeg kom hjem på onsdag, installerte jeg Redacted på Xboxen og har siden den gang kjempet meg gjennom Striking Distance Studios' nye tittel. Har studioet klart å måle seg med Hades eller Dead Cells? Det får vi vel bare finne ut av.
Redacted Hades er satt i The Callisto Protocol-verdenen, nærmere bestemt fengselet der hovedpersonen i sistnevnte tittel må overleve et massivt biokjemisk utbrudd som har fått fangene til å bli gale og mutere. Det samme premisset gjelder nå, men her inntar du rollen som en av sikkerhetsvaktene som nå må ta i bruk hele arsenalet sitt for å komme seg av planeten i live. Men bortsett fra samme premiss og lignende utgangspunkt, skiller spillopplevelsene seg vesentlig fra hverandre og byr på to helt separate eventyr. Du trenger altså ikke å ha erfaring med noen av spillene for å sette pris på innholdet. På den ene siden presenteres The Callisto Protocol som et skrekkspill, men det ser ut til at Striking Distance Studios nå helt har forlatt den tilnærmingen fra den nevnte tittelen for å skape noe nytt i form av denne roguelike.
Fans av sjangeren vil kjenne igjen premissene i Redacted. Akkurat som i Hades, for eksempel, er spillet basert på å komme seg fra punkt A til punkt B. På veien dit vil du støte på flere prøvelser i form av forskjellige fiender og sjefer, som vil gjøre livet vanskelig for deg igjen og igjen. Du kommer til å dø mange ganger, samtidig som du blir sterkere og sterkere for hvert forsøk. Selve oppsettet minner også veldig om Hades, så hvis du liker Supergiants eventyr gjennom underverdenen, er det en god sjanse for at du også vil sette pris på Redacted.
Jeg skal være ærlig. Den første timen, eller rettere sagt timene inn i eventyret, syntes jeg ikke det var gøy i det hele tatt. Jeg følte meg veldig overveldet av alle komponentene, alle valutaene, systemene og til og med selve kontrollene, som var veldig forskjellige fra de mer tradisjonelle kontrollene i sjangeren. Jeg døde mange ganger, og det i seg selv er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Men samtidig følte jeg at utrolig mye ble kastet på meg på en gang, og at jeg ikke fikk sjansen til å lære og bli vant til alle de forskjellige funksjonene. For å si det enkelt, motbakkene var enorme, men det var forventet at du skulle løpe ditt raskeste samtidig uten å besvime av ren utmattelse. Et perfekt eksempel på hva jeg mener, får du bare ved å se på displayet. Det finnes utrolig mye informasjon, men spillet forklarer aldri hva den brukes til eller hvordan den samles inn. Mye av det blir overlatt til deg selv å prøve å finne svarene, noe som dessverre ikke er det enkleste å gjøre i de ulike menyene. Det er et gjennomgående tema gjennom hele opplevelsen.
Når det er sagt - det blir bedre. Selv om begynnelsen er en enorm oppoverbakke som er virkelig utilgivende, kommer du inn i det. Selv om for eksempel spillkontrollene er annerledes, kan jeg likevel sette pris på at de valgte å gå sine egne veier. Til slutt føltes kontrollene like naturlige som alle andre fra sjangeren, og etter hvert som du utviklet ferdighetene dine, ble opplevelsen bedre og bedre. Visst, noen ting gir rom for mer å ønske. For eksempel er det ingen signalering av hvor mye nedkjøling du har for unnvikelsen din, noe jeg synes er en av de viktigste funksjonene i sjangeren. Det hadde hjulpet om spillet hadde gitt noe informasjon om når du kan bruke funksjonen, siden du nå må stole utelukkende på din egen intuisjon eller evne til å spamme en knapp til det skjer noe.
Striking Distance Studios har lagt mye arbeid i å gi spilleren forutsetninger for å gjøre hver runde unik. Til din disposisjon har du et bredt arsenal av ulike våpensett, og spillet oppfordrer deg til ikke bare å begrense deg til noen få favoritter, men belønner deg for å prøve nye ting. For en som har en tendens til å låse seg til bestemte våpen og spillestiler, var det forfriskende å bli motivert til å prøve nye måter å tilnærme seg hvert løp på.
I motsetning til The Callisto Protocol, som grafisk leverer et mer realistisk bilde, har Redacted valgt å gå en helt annen vei stilistisk. Jeg kan definitivt se noen likheter mellom de to når det kommer til miljøene, men der den forrige tittelen baserte seg på en mørk og dyster atmosfære, ser Redacted mer fargerikt, tegneserieaktig og mer tegneserieaktig ut. Følelsen som spillet ønsker å formidle er en utrolig kontrast til utviklerens forrige tittel, men samtidig har det aldri vært snakk om å fortsette samme tema selv om spillet skulle utspille seg i samme verden. I tillegg er det valgt et rocka lydspor, som også passer til temaet. I det store og hele liker jeg valget av retning, men av og til føler jeg at jeg gjerne skulle hatt mer variasjon i fargevalg og miljøet som helhet. Men i og for seg er det ikke noe som skiller seg ut i forhold til lignende titler i sjangeren.
Jeg skulle imidlertid ønske at det hadde vært et dypere plott å bygge på, eller i det minste et tydeligere hvorfor. Jeg tror jeg har blitt bortskjemt av min tidligere opplevelse av Hades, hvor det fra start til slutt var en klar tråd av hvorfor du fortsatte å komme tilbake. Det var også en konsekvent følelse av progresjon, noe jeg personlig synes er veldig avgjørende for denne typen spill. Her skulle jeg ønske at utvikleren hadde lagt mer innsats i å gjøre det lille ekstra for opplevelsen, for til slutt faller det dessverre flatt. Men igjen - jeg baserer dette på mine egne preferanser.
For å oppsummere opplevelsen min, kan du si at den har vært både høy og lav. Den kjedelige starten satte lista lavt, og så innså jeg sakte, men sikkert at det faktisk fortsatt kunne være morsomt. Alt i alt har jeg hatt det gøy, men etter hvert som jeg har spilt, har jeg også bedt om det lille ekstra. Er det revolusjonerende for sjangeren? Dessverre ikke. Redacted klarer definitivt å underholde, men det når ikke helt opp på samme nivå som Hades eller Dead Cells. Når det er sagt, er det ikke et dårlig spill, og jeg tror mange kan sette pris på utviklerens nye retning. Men for meg personlig var det mer å ønske.