Redaksjonen lørdagshjørne: Peter

Det er lørdag, på tide å slappe av og roe ned litt. Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale som ikke nødvendigvis er 100% spillrelatert. Denne lørdagen er det Peter som deler tankene sine rundt litt av hvert.

I denne utgaven av Redaksjonens Lørdagshjørne har jeg ganske mye forskjellig å snakke om. Rett og slett bare fordi det har vært så mye kult jeg har sett og spilt i det siste!

Bodyguard

Om du ikke har fått med deg «buzzet» rundt denne serien, så sier jeg bare våkn opp og se denne serien nå! Her følger vi sikkerhetsvakten, David Budd, spilt av Richard Madden som kanskje er best kjent som Robb Stark i Game of Thrones. Han har bakgrunn i det britiske militæret og har vært i Afghanistan. David Budd virker som en fryktløs profesjonell på utsiden i hans jobb som sikkerhetsvakt, men David Budd bærer på traumer fra hans tid i Afghanistan som han etter beste evne holder skjult. Etter å ha avverget et selvmordsangrep på et tog i England blir David Budd forfremmet til personlig livvakt for den kontroversielle politikeren, Julia Montigue som mange mener er en farlig politiker.

Mer enn dette vil jeg ikke avsløre om serien, men jeg må bare påpeke hvor godt laget denne serien er, og hvor sinnsykt intense noen av scenene er. Jeg vil spesielt trekke frem siste del av episode 2 som et høydepunkt som gjør deg fullstendig hekta på serien. Den er bare så velregissert og man sitter på kanten av stolen lenge. Bodyguard får du sett på Netflix!

Hereditary

Tenkte jeg også ville skrive kort om denne filmen siden den er blant de skumleste filmene jeg noensinne har sett. Den handler om en liten familie som akkurat har mistet et nært familiemedlem som bærer på en hemmelighet. Jeg har så lyst til at de som ser denne filmen vet så lite som mulig på forhånd, så jeg sier faktisk ikke mer om handlingen. Hereditary er mer enn bare en vanlig skrekkfilm med voldsomme scener og «jump scares». Den går inn i hodet ditt og får deg til å tenke. Man mister kontrollen på hva som er ekte og hva som er fantasi. Det er en psykologisk skummel film som man blir sittende og tenke på lenge etter at rulleteksten er ferdig. Anbefaler filmen på det sterkeste til alle horrorfans!

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Turbaserte japanske rollespill har egentlig ikke vært min greie, men etter å ha spilt Persona 5 så har pipen fått en annen lyd. Etter å ha holdt et øye med Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age en stund så ble jeg bare nødt til å skaffe det, og det angrer jeg ikke på! Det er kanskje et spill med en stum hovedperson og et simpelt plott om å redde verden, men det gjør ikke noe. Det er nemlig ikke det som er viktigst i dette spillet. Til tross for klisjeer innen sjangeren så byr Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age på en fargerik samling rollefigurer med en god dose humor. Det er gøy å utforske den åpne verdenen, beseire monstere og stadig møte nye kompanjonger å reise sammen med. Mye av spilletiden går ut på å banke monstere, men jeg føler at det som motiverer meg er å se denne herlige gjengen lykkes i sitt oppdrag om å redde verden. Hvis du liker spill som Persona 5, Xenoblade Chronicles 2 eller Ni no Kuni: Wrath of the White Witch så vil jeg anbefale Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age! Vil dog nevne her at Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age er et mer klassisk rollespill enn spillene jeg nevner her. Det er mer det at jeg vil sammenligne «vibbene» og likheten i sjarmen i historien mellom disse spillene.

Call of Duty: Black Ops 4

Jeg har egentlig aldri vært en enorm fan av Call of Duty serien. Jeg slang meg litt på når Call of Duty: Modern Warfare 2 kom pga at det virket som at alle skulle ha det. Jeg koste meg en stund, men merket relativt fort at det ikke var noe for meg i lengden. Jeg holdt meg unna serien helt til Call of Duty: Black Ops 2 kom ut, da ville nemlig broren min ha meg med. Jeg fikk mye mer sansen for Call of Duty: Black Ops 2 enn tidligere spill i serien. Og til tross for at jeg har hoppet av serien siden den gang også, så har jeg hatt lyst til å begynne igjen. Etter mye bra kritikk av det siste spillet i serien, Call of Duty: Black Ops 4, så endte jeg opp med å kjøpe det. Jeg har virkelig ikke angret! Den nye Control-modusen er en herlig nyhet og det jeg har brukt mest tid på. Jeg er også veldig glad for at Call of Duty: Black Ops 4 har gjort at man tåler flere skudd enn i tidligere spill i serien. Det fører til flere rettferdige dueller og færre situasjoner hvor de som blir sett først alltid dør først. Jeg kommer nok til å spille dette i mange flere timer fremover og ser frem til enda mer innhold!

Red Dead Redemption 2

Akkurat som 99% av befolkningen har også jeg begitt meg ut på et ville vesten-eventyr med Arthur Morgan. Mange har klødd i fingrene etter dette spillet og det er så deilig at det innfrir forventingene i så stor grad som det gjør. Jeg har sunket utrolig mange timer inn i dette spillet, og har klart å komme gjennom hele historien. Det har vært litt av en reise å se hvordan gjengen til Dutch Van Der Linde må ta seg fra camp til camp og stadig finne nye metoder for å overleve. Amerika er i utvikling og er lei av lovløse gjenger som tar seg til rette. Det sykeste med Red Dead Redemption 2 er at Rockstar Games på en eller annen måte har fått til å lage en helt fantastisk historie samtidig som at de har laget den mest detaljrike og velfungerende åpne verdenen innen spill noensinne.

Jeg har hatt mest fokus på å følge historien, men det er helt utrolig hvor mye denne verdenen byr på. Hver person i verdenen har en rutine, et sted de skal og noe de skal gjøre der. Velger du å skyte en tilfeldig person så har du hindret en person i å utføre det han skal, det får konsekvenser og hvis noen ser deg utføre ugjerningen kan du bli anmeldt. Med mindre du myrder vitnet også da. Jeg elsker slike detaljer. Red Dead Redemption 2 byr også på et sinnsykt kult jaktsystem hvor bare dyr av ytterste kvalitet er verdt å flå for pelsen sin. Man må analysere dyret, finne et svakt punkt å skyte for å ikke ødelegge pelsen og huske å bruke rett skyts for dyret man skal flå. Det er så mange dyr å jakte på. Det er litt som Pokemon, «Gotta catch em all», eller «Gotta skin them all» da. Jakting er noe jeg foreløbig bare såvidt har prøvd, men som jeg definitivt skal bruke mer tid på fremover. Spesielt artig blir det jo når det til og med er legendariske varianter av dyrene som er litt ekstra vanskelige å knerte. Nei, 70 timer er ikke nok gitt. Jeg føler jeg har så mye mer å oppdage til tross for å ha fullført historien. Og når Red Dead Online lanseres om kort tid er jeg redd for at spillet vil oppsluke meg totalt.

Hva har dere lesere gjort i det siste (bortsett fra å spille møkka ut av Red Dead Redemption 2 da)?