Redaksjonens lørdagshjørne

"Hva holder Odd Karsten på med for tiden? hører jeg deg spørre.
Vel, uten mye om, men, hvem er du, hva gjør du i leiligheten min og denslags la oss bare starte.

Spiller: Yakuza 0

Jeg har lenge ville spille denne serien om Japans undergrunn og organiserte kriminalitet. Fra alle fargene og de livlige omgivelsene til humoren som er så "over the top", dette er en serie som trykker på alle "moro"-knappene i hodet mitt. Men det var først da jeg leste dette intervjuet med ekte yakuza som spilte Yakuza 3 at jeg fikk somlet meg til å kjøpe det første spillet (kronologisk sett) i rekka.

Her har jeg så langt fått et drapsmysterium, intriger, intens og skarp action, tullete humor, og masse fnysing og grynting over figurers utsagn. Kort sagt så digger jeg det, og selv om det i blant kan bli litt vel mye historie, og ikke fullt så mye spilling så er det som blir fortalt både velregissert og interessant, så det føles ikke så veldig annerledes enn å se en serie på TV.
Det bør også nevnes at Yakuza 0 finner sted sent på 80-tallet, så her venter masse gjensyn med SEGA-klassikere og andre finurlige referanser.

Lest: The Handmaid's Tale

Etter den grusomt bra serien som ble laget basert på denne boken har jeg lenge følt at jeg skylder meg selv å lese opphavet til historien. Og la det bare være sagt at den er minst like grusom og gyselig som serien.
Vi får presentert historien til June litt mer oppstykket og spredt, som fungerer veldig bra med tanke på at det er små notater og minner hun tvinger seg til å huske. Men det legger på ingen måte en demper på hvor jævlig hennes situasjon helt klart er.

Om du har gått glipp av The Handmaid's Tale så langt er nå virkelig tidspunktet å lese den på. (Eller se serien! Margaret Atwood har fungert som konsulent og produsent, og de har dermed klart å modernisere og greie ut deler fra boken på en særs bra måte.)
Satt i "den umiddelbare fremtid" så har fødselsraten hos mennesker falt drastisk, og en gruppe religiøse fundamentalister har tatt over USA som vi kjenner det, og døpt det om til Gilead. Mens de fortsetter krigen for å få has på de siste motstandsgruppene i statene har de iverksatt en ordning for å få fødselstallene opp; alle fruktbare kvinner (som ikke er i sitt første ekteskap) har blitt samlet opp og under tvang blitt "omskolert" til Handmaids, eller tjenestepiker. De blir deretter utsatt for organisert voldtekt for å gjøre opp for de som ikke klarer å få barn på den "vanlige måten".

Gjennom boken får vi innblikk i hvor gradvis samfunnet har blitt endret for å akseptere disse grusomhetene, og akkurat hvor lett det er å slå igjennom med slike idéer under forkledningen om at det er til alles beste.
Jeg vil også trekke frem epilogen - som kanskje var den største motivasjonen min for å lese boka - da den er med på å kaste nytt lys på fortellingen jeg allerede har sett på TV.

Så om du liker skrekkhistorier er Margaret Atwoods "The Handmaid's Tale" virkelig verdt en tur til bokhandleren.

Sett: Interviews With Monster Girls

Siden verden for det meste er dritt og en overvekt av det vi får servert er mørkt og edgy, trenger jeg ofte en og annen pause fra alt med en real dose optimisme og godfølelse. Når det skjer vender jeg ansiktet østover mot Japan og animé - for der er det fremdeles noen som ikke har fått med seg at alt ikke trenger å handle om fortvilelse og undergang.
Noen ganger trenger en å se folk som bare er trivelige mot hverandre, og der treffer IWMG blink!

Konseptet er at mytiske skapninger har blitt bekreftet sanne, og de har etter hvert blitt integrert i samfunnet. De er derimot ikke assimilert, og mange av (som de blir kalt) demi-menneskene sliter med å tilpasse seg, spesielt siden det er særs få av dem.
Vi følger biologilæreren Tetsuo Takahashi, som er fascinert av disse demi-menneskene, og får ønsket sitt om å observere dem på nærmere hold oppfylt når det etter hvert begynner tre nye studenter ved skolen hans som viser seg å være akkurat det!

Det som følger er hans observasjoner og samhandlinger med "demiene", og en rekke erfaringer og øyeblikk som viser at det som gjør oss menneskelige ikke nødvendigvis er begrenset til mennesker alene. Ispedd dette er en god dose humor som ikke lener seg på krasshet for å fungere, så dette er en serie man ikke trenger bekymre seg for å se sammen med andre uten at ting blir kleint (slik andre *host* animé-serier *host* ofte er).