Norsk
Gamereactor
artikler

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 19, 2021

Da er det på tide med en ny runde ukesrapporter. Tommy har kastet bort en haug av timer i livet sitt på et spill som tilsynelatende aldri tar slutt

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

De siste ukene har jeg stort sett kun puslet med ett spill da det har vært litt ledig tid. Nemlig det spillet som for meg var fjorårets beste og mest undervurderte utgivelse, Hyrule Warriors: Age of Calamity. Nå har jeg så klart forståelse for at Warriors-spillene ikke er for alle, strengt tatt er det kanskje ikke midt i min blink heller, men så lenge det er klasket en Zelda-logo på utsiden er jeg solgt.

Første Hyrule Warriors var ikke en spesielt minneverdig opplevelse. Historien var i beste fall døll, mye føltes malplassert og på trynet. Spillet var proppet til det som var av rand med sideoppdrag og monotone slåsskamper, og hadde for så vidt mye for pengene.

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 19, 2021

Der det første spillet nok var mer Warriors enn Zelda, er Age of Calamity det motsatte. Alt føles Zelda, ingenting er tilfeldig og historien er faktisk ganske kul selv om den er litt utenfor. La oss heller ikke glemme den fantastiske musikken, som er noe av det beste jeg har hørt i et Zelda-spill på denne siden av Twilight Princess.

Dette er en annonse:

Som den sta grinebiteren jeg er, skulle naturligvis også dette spillet kjøres på den tyngste vanskelighetsgraden, og jeg må medgi at det tidvis var en seig affære. Spillet var nådeløst fra første stund, tok livet av meg et utall ganger og tvang meg til å lære meg å bli god allerede på første brett. Jeg rundet spillet i fjor, men orket ikke å ta alle sideoppdragene til tross for at det ikke er like fordømt mange som i den første utgivelsen.

Nylig fikk jeg altså ånden over meg til å pløye gjennom resten av spillet. Jeg hadde allerede kjørt gjennom rundt 90% og tenkte at det ikke skulle ta så fryktelig lang tid. Neida, joda, neida. Det varte og rakk, noen av oppdragene var ekstremt vrange og det tok i overkant mange klokketimer å fullføre det som var igjen. Dette inkluderte naturligvis også å finne samtlige koroker som var gjemt rundt omkring på brettene. Heldigvis var det ikke like håpløst som å lete etter disse udyrene i Breath of the Wild.

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 19, 2021

Jeg klarte det altså til slutt, jeg fullførte hele kartet i Age of Calamity. Var det verdt det? Neppe, men nå er jeg i hvert fall ferdig. Fram til DLC-ene raser inn neste måned...

Dette er en annonse:

Utover dette evighetsprosjektet har det blitt noen timer med Final Fantasy: Crystal Chronicles Remastered som kom i fjor uten at jeg fikk rotet meg til å spille det før i år. Et av GameCubes desidert beste titler har fått en etterlengtet oppussing. Mange av de elendige designvalgene og menyene i originalen er endelig gjort på en fornuftig måte, og man slipper å koble til en hel drøss med Game Boy Advance for å spille flere spillere. Vanligvis er jeg ingen kjempefan av relanseringer, men dette var en glemt perle som både trengte og fortjente et nytt liv og et nytt publikum.

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 19, 2021

Nå er det altså bare å glede seg videre til hvilke nye spill som måtte bli annonsert. Med tanke på at det er Zelda-jubileum i år, ser jeg ikke bort i fra at det kommer enda mer snadder, både nytt og gammelt (kjenner jeg Nintendo rett blir det vel mest gammelt). Nå er jeg ikke videre giret på verken Skyward Sword eller den ryktede porten av Twilight Princess HD/Wind Waker HD. Nylig dukket det opp ytterligere rykter om at vi får se en Ocarina of Time/Majora's Mask-pakke også, uten at det hadde vært en sjokkerende nyhet. Jeg synes for så vidt at det er koselig at Switchen får noen gamle slagere, men jeg ser mer fram til det som eventuelt måtte være nytt.

Hvilket Zelda-spill håper du at får et nytt liv på Switch?



Loading next content