Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 25, 2020

Sommerferien venter i det fjerne, tropenettenes tid er over oss og en hel verden har endelig fått det etterlengtede spillet de har ventet på. Nå er ikke The Last of Us: Part II et spill som er helt i min gate, men jeg er glad på deres vegne.

Ukens store nostalgibombe falt i form av New Pokémon Snap, og jeg må medgi at jeg synes at det er rart at det tok så lang tid å lage en oppfølger til N64-spillet. Jeg var blant de som spilte originalen til døde for nærmere 20 år siden, og det blir interessant å se hva Bandai Namco har gjort for å løse spillets åpenbare problemer. Med sin lave gjenspillbarhetsverdi og tidvis småtrøtte gameplay, har de en aldri så liten utfordring, men jeg gleder meg til å se resultatet.

Når vi er inne på Pokémon, har jeg gitt Let's Go Pikachu en runde i Switchen, og til tross for at det er koselig å gjenoppleve originale Red/Blue, er en forvokst ulveunge som meg åpenbart ikke i målgruppa. Serien har stadig blitt enklere og enklere, men her har det virkelig toppet seg. Her er det absolutt ingen utfordring, men så er det noe koselig over det likevel. Må jeg oppsøke hjelp?

Jeg har spilt en god del Darius Cozmic Collection Console (en anmeldelse ligger og lurer i sivet), og spesielt mye Darius Twin. En SNES-klassiker man aldri blir lei av, som stadig har noe nytt å by på. Dette er ikke like nådeløst som mange av de andre tilsvarende spillene, men det er like tilfredsstillende å skyte seg gjennom hordene av havdyr. Nå er jeg ikke noen voldsom shoot 'em up-nerd, men spill som Darius, R-Type og Axelay har alltid tiltalt meg, og jeg sier aldri nei til en runde i verdensrommet.

Omsider har jeg fått Bubble Bobble 4 Friends fra Strictly Limited Games etter å ha ventet i tre-kvart år. Jeg har enda ikke fått gitt det en runde, men ser fram til å få gjort det. Litt av problemet med alle Bubble Bobble-utgavene som til stadighet dukker opp, er at de aldri er bedre enn originalen. Jeg synes at det er merkelig hvordan Taito aldri har klart å toppe seg selv. Likevel er dette fornøyelige spill som alltid vil stå høyt på lista mi.

I mitt forrige Lørdagshjørne skrev jeg litt om SteamWorld Dig og SteamWorld Quest. Siden sist, har jeg også fått et aldri så lite gjensyn med SteamWorld Dig 2. Image & Form sitt forsøk på å lage et skikkelig metroidvania holdt til ståkarakter og vel så det, og dette er virkelig et ålreit spill. Fantastisk musikk, kule spillmekanikker og god underholdning hele veien. Svenskene arbeider i disse dager med et nytt spill, og jeg er veldig spent på å se hva de har i ovnen denne gangen.

La oss pakke sammen sakene våre og gi oss med rapporteringen der. Jeg vil ønske alle lesere en riktig god sommer, og kos dere med plenklipping, grillmat og engelsk fotball. Adjø helt til neste gang!

Hva har du sett, spilt og lest i det siste?