Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 33 2020

Sommeren nærmer seg slutten, men vi holder koken likevel. Her er det jeg har trosset varmen for å spille gjennom siden direkte sollys er for tapere!
(Neida, hver sin smak såklart. Jeg synes bare jeg hørtes tøff ut da jeg skrev det overstående.)

Den siste måneden har vært tøff. Spesielt fordi det ble penvær så fort jeg ble ferdig med ferien, men også fordi jeg har begitt meg ut på noe jeg ikke har prøvd før - speedrunning.
Link finner dere i bunnen. Særlig raskt er det ikke enda men jeg har skrevet er par linjer om det fordi.

Sett:

Foruten serielanseringen av Snowpiercer, litt retrolykke med Jackie Chans Drunken Master (1978), og enda en gjennomgang av It's Always Sunny in Philadelphia har månedens høydepunkt vært Netflix-serien Dark.

Først og fremst er Dark en tysk serie og som en fan av språket gjør det godt å få litt gjensyn med det. Nå er det ikke mange fellestrekk mellom Dark og Kommisar Rex (som riktignok er fra Østerrike) men litt nostalgisk for detektimen blir jeg likevel.

Satt til den lille byen Winden hopper vi mellom de forskjellige innbyggerne mens de prøver å finne ut hvorfor en liten gutt har forsvunnet. Hva har dette med forsvinningen for 33 år siden å gjøre? Er atomkraftverket som revitaliserte byen og brakte med seg jobber og velferd involvert? Hva pokker er det i hulenettverket? Det må du nesten sjekke ut selv.
Det er mye å følge med på og mange navn å huske. For meg som sliter med å koble navn og ansikter har dette blitt en utfordring, men gøy er det likevel.

Mest fornøyelig er likevel den realistiske avbildningen av skoleverket. Bygget har knapt vært oppusset siden 80-tallet og det er nesten så man kan lukte de mugne svampene når kameraet beveger seg innendørs. Mer europeiske skoler inn i dramaserier, takk! Jeg har fått nok av amerikanske high schools!

Lest:

Som en god weeb har jeg brukt 'ronatiden til å lese meg gjennom bunken manga jeg ikke har hatt tid til å begynne på enda. Her vil jeg trekke frem den aldeles nydelige Komi Can't Communicate [古見さんは、コミュ症です/Komi-san wa, Komyushou desu].
Her følger vi den titulære Komi som sliter kraftig med sosial angst. Dette påvirker henne i så stor grad at hun er funksjonelt stum. Klassekameraten hennes, Tadano, oppdager dette ved en tilfeldighet, og bestemmer seg for å hjelpe henne oppnå målet sitt - å få 100 venner.

Mangaen er både helsommelig og fornøyelig å lese. Det gjør rett og slett godt å se Komi jobbe med problemene sine. Hvert fremskritt hun gjør er massivt for henne, men for meg eller deg er det så vanlig at vi ikke tenker over det engang. Dette gjør at småting som å bestille en kaffe blir en bragd, og man kan ikke la vær å feire sammen med Komi.

Mangaen er ute i sitt 7. eksemplar så langt (på engelsk), og er en definitiv anbefaling!

Spilt:

Nå kommer moroa!
Den siste måneden har jeg runda det første Resident Evil-spillet fra1996. Dette i et forsøk på å komme meg gjennom den enorme backloggen min av spill. Det er kanskje ikke like bra på skrekk som Silent Hill, og kontrollene er om enn enda dårligere! Resident Evil skiller seg ut ved å være 100% kårni og spillet digger det helt tydelig selv.
Med elendig stemmeskuespill og klisjéer opp til øyeballene er spillet en fryd fra første live-action-scene til siste gitarsolo (JA FAKTISK!).

Etter jeg endte på rause åtte og en halv time spilletid syntes jeg uansett at dette kunne forbedres noget. Ved hjelp av diverse YouTube-videoer og guider på nettet bestemte jeg meg for å prøve min aller første offisielle speedrun.
Reglene er noget komplekse for at hurtigrundingen skal være godkjent. Først og fremst må man bruke en godkjent utgave av spillet - enten en original på PS1, PC eller lignende. Siden jeg runda det på emulator sist hadde jeg litt jobb å gjøre.

Noe graving senere endte jeg opp med en japansk PC-utgave av Biohazard. Med hjelp fra Resident Evil-discorden fikk jeg installert en oppdatering som gjør at spillet kjører overhodet, for det er tross alt fra 1996 og beregnet på Windows 95-maskiner. Litt krydder på kaka, noen? Man kan endre oppløsning på spillet, men om man bruker den engelske oppdateringen er ikke rundingen gyldig. Dermed er mye av det dere kan se på videoen under jeg som fortvilet prøver å huske ledetråder og hvor ting hører hjemme.

Til slutt ble det etter hvert et forsøk ut av det. Jeg endte opp med å bruke én time, femtisyv minutter og nitten sekunder - 1:57:19! Nå skal det sies at verdensrekorden er på 38:09, så jeg har litt igjen før jeg kan meske meg på pallen. Jeg akter uansett å få tiden min ned til under timen!
Videolink for de nysgjerrige